Skal du skifte etternavn?

[Olive]

Jeg byttet ikke navn når jeg giftet meg. Kan ikke se for meg å hete noe annet enn det jeg gjør nå, og det på tross av at navnet til mannen min er mye mer sjeldent enn mitt.

[AnonymBruker]

Jeg har et sjeldent etternavn som bare min slekt har, og ønsket ikke å bytte. Mannen min hadde et svært vanlig -sen-navn. For min del kunne vi godt ha hatt hver våre navn, men jeg ønsket at fremtidige barn skulle bringe mitt navn videre. Dette ønsket mannen min også (begge navnene er ganske lange og passer ikke å ha begge). Så da valgte han å ta mitt navn for han ville hete det samme som barna:) Jeg syns dette var veldig koselig! Noen av de eldre i hans slekt har rynket litt på nesen, men det bryr vi oss ikke om, vi lever da i 2012! Dersom hans navn hadde vært finere/sjeldent, og mitt var kjedelig hadde jeg byttet.

Tror det er vanligere nå at man velger det fineste navnet

[Gjest PinkLeaf]

Nå har vi ingen umiddelbare gifteplaner, men jeg har tenkt på denne problemstillingen.. Jeg har et lenger -sen-navn, og han har et kort -sen. Da jeg var yngre hadde jeg pappas etternavn, men byttet til mammas pga mye konflikter. Nå viser det seg jo at kjærestebeist har pappas etternavn, så da går jeg i grunnen bare tilbake til "scratch"..

Det blir feil for meg å ha hans navn etter mitt, siden mitt er lenger.. Da blir det eksempelvis Pinkleaf Pettersen Olsen.. Jeg synes ikke det klinger så bra. Jeg velger nok å ha hans som første etternavn, eller så må jeg gå noen runder med meg selv siden Olsen (eksempel) I hovedsak er hans navn, ikke like mye pappa sitt..

Dårlig forklart, men spør hvis det er uklart. :-)

[AnonymBruker]

Så fremt det ikke er stygt har jeg veldig lyst på et etternavn til. Dette fordi hele navnet mitt (fornavn + etternavn) er på usle ti bokstaver, og jeg har ønsket meg mer siden jeg kunne lese og skrive. Men jeg fjerner aldri det jeg har nå! Det er uansett såpass kort og lett å integrere at jeg kan ha det meste foran.

[AnonymBruker]

Nå er vi ikke en gang offisielt sammen Men den dagen vi eventuelt gifter oss, kommer jeg til å beholde navnet mitt. Våre fremtidige barn kommer nok til å få begges etternavn, med mitt som mellomnavn, rett og slett fordi det klinger bedre (litt som Hole Fredriksen vs Fredriksen Hole)

[AnonymBruker]

Jeg vil aldri bytte etternavn!

Eller, jeg kunne kanskje vurdert det dersom det var noe så kult som Snorroeggen eller Riegelruth.

[Gjest Linaria]

Samboeren min er islandsk. Det blir litt dumt om vi gifter oss og jeg går rundt og sier at jeg også er sønnen til faren hans, så jeg beholder mitt eget navn, men når vi får barn skal de hete *typen sitt navn*+son eller -dottir, så mitt etternavn forsvinner alt der.

Hadde jeg vært sammen med en nordmann hadde det nok spørs lit hva slags etternavn han hadde. Jeg er konservativ og synes egentlig man skal bytte uansett, men Hansen eller Olsen hadde jeg nok ikke ville hett. Litt for vanlig.

[Gjest Apophis]

Eg tenker på å beholde mellomnavnet mitt (relativt sjeldent, under 400 som har) og bytte ut etternavnet mitt (ganske vanlig, 7-8000 som har) med etternavnet til forloveden (ganske sjeldent, under 100 som har), men då skal han isåfall ta mitt mellomnavn i tillegg. Rett skal være rett :gjeiper:

[AnonymBruker]

Nei, jeg kommer ikke til å bytte navn. Jeg har to etternavn og begge navna betyr en del for meg. I tillegg er jeg vant med at ikke hele familien har likt etternavn, i min familie heter pappa "Hansen", mamma "Olsen", jeg "Olsen Hansen" og broren min "Hansen Olsen"

Dessuten liker jeg ikke forventningen om at kvinnen skal ta mannens navn. Heldigvis ser det ut til å bli vanligere at begge tar den andres navn eller at mannen tar kvinnens navn.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri byttet bort mine navn. Det er stedsnavn på steder jeg og min familie (på begge sider) har en sterk tilknyttning til.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har et etternavn med en mening for meg, og ikke et Hansen-Olsen-navn.

Måtte flire litt, for jeg heter Olsen, og forloveden heter Hansen

[Alice123]

Måtte flire litt, for jeg heter Olsen, og forloveden heter Hansen

[AnonymBruker]

Jeg er født Erik Olsen, men planlegger å skifte navn til Erik Løvenbalk Olsen-Adeler.

Fordi jeg leste på nettet, at jeg var direkte etter Adeler og Løvenbalk og Batseba etc.

Jeg er også direkte etter Muhammed.

[ols1]

Jeg og samboeren skal gifte oss til høsten og det ligger også an til at det blir barn i nær fremtid. Både jeg og samboeren har -sen navn men vi ønsker å ha et felles etternavn for oss to og de nye medlemmene i familien. Vi er begge enige om at en moderne vri hvor man tar med begges etternavn ala olsen-johnsen blir for dumt.

Men jeg vil ikke ta hennes etternavn og hun ikke mitt naturligvis, de er like trasige begge etternavnene.

Men så kom jeg på den lyse ide å like godt lage et helt nytt etternavn som ikke er i bruk i Norge fra før av. Dermed vil vi også få et beskyttet etternavn som bare vi og etterkommerne har. Etternavnet jeg til slutt falt for og som min samboer også liker veldig godt, er kanskje litt for pent? Det begynner med "Rosen..."

Svigermor og svigerfar er ganske spesielle typer, kontrollfriker. De vet ikke enda at vi skal gifte oss. Enda samboeren er 27 år går hun rundt og bekymrer seg for hva de kommer til å si og gjøre hvis vi bytter etternavn.

Alternativene blir da å:

1) Beholde hvert vårt navn (ingen av oss har egentlig lyst til det)

2) At begge tar et felles -sen navn enten fra meg eller samboeren

3) At vi bytter navn i skjul så får det briste eller bære og håpe svigers og co lever med det etterhvert.

4) Velge et mindre fremstikkende navn. Det reduserer nok litt harme men ikke mye. Vi har ikke enda klart å få bort tankene fra "Rosen...." navnet.

Hva tenker dere?

[Basi]

Jeg må egentlig bare le av hele denne diskusjonen. Ingen av mine venner kunne noensinne tenke på å bytte navn kun fordi man gifter seg. Vi lever jo ikke på 50-tallet heller. Det er en utdatert praksis som ikke hører hjemme noen steder.

Til og med ingen av de godt voksne i min familie (annet enn besteforeldre som giftet seg i en tid da kvinnen faktisk var LOVPÅALGT å endre navnet sitt) har endret navnet sitt når de giftet seg.

[AnonymBruker]

Min mor endret ikke navn da hun giftet seg med min far, men min forlovede (jeg er mann) kommer til å ta mitt navn. Hun kommer samtidig til å gjøre sitt nåværende etternavn til mellomnavn.

Hun tok, tro det eller ei, initiativ til det selv. Hennes navn er det noen tusen mennesker som har, mitt navn er det syv stykker som har, og jeg er eneste som kan føre navnet videre. Ikke at det er så utrolig viktig for meg, men jeg synes det var utrolig hyggelig likevel. Har ingen problemer med det hvis hun ombestemmer seg før bryllupet, men jeg synes bare det er fint at hun vil det.

Ellers er det fortsatt slik at mange kvinner velger å bytte etternavn. Det er vel ca. halvparten nå, tror jeg. Har ingen sterke meninger om det.

Og ols1: Ikke for å være noen "gjør alt for kjærligheten, ingenting annet betyr noe"-type, men jeg hadde faktisk gått for alternativ 3. En mulighet er kanskje å beholde nåværende etternavn som mellomnavn, hvis det kan redusere litt harme at de fortsatt deler navn med sin datter, men akkurat det vet dere nok best selv. Jeg tror uansett ikke bytte av etternavn vil være noe svigers aldri kommer over.

Anonym poster: ce32aca108b20f2e2b974a45889753b4

[juliane]

Jeg og samboeren skal gifte oss til høsten og det ligger også an til at det blir barn i nær fremtid. Både jeg og samboeren har -sen navn men vi ønsker å ha et felles etternavn for oss to og de nye medlemmene i familien. Vi er begge enige om at en moderne vri hvor man tar med begges etternavn ala olsen-johnsen blir for dumt.

Men jeg vil ikke ta hennes etternavn og hun ikke mitt naturligvis, de er like trasige begge etternavnene.

Men så kom jeg på den lyse ide å like godt lage et helt nytt etternavn som ikke er i bruk i Norge fra før av. Dermed vil vi også få et beskyttet etternavn som bare vi og etterkommerne har. Etternavnet jeg til slutt falt for og som min samboer også liker veldig godt, er kanskje litt for pent? Det begynner med "Rosen..."

Svigermor og svigerfar er ganske spesielle typer, kontrollfriker. De vet ikke enda at vi skal gifte oss. Enda samboeren er 27 år går hun rundt og bekymrer seg for hva de kommer til å si og gjøre hvis vi bytter etternavn.

Alternativene blir da å:

1) Beholde hvert vårt navn (ingen av oss har egentlig lyst til det)

2) At begge tar et felles -sen navn enten fra meg eller samboeren

3) At vi bytter navn i skjul så får det briste eller bære og håpe svigers og co lever med det etterhvert.

4) Velge et mindre fremstikkende navn. Det reduserer nok litt harme men ikke mye. Vi har ikke enda klart å få bort tankene fra "Rosen...." navnet.

Hva tenker dere?

Jeg liker tanken på å ta et nytt, felles etternavn. Jeg for min del ville nok ikke bare ha funnet på noe som høres pent ut, men lett etter et navn som betydde noe. Et navn fra gården/stedet dere skal bosette dere? Eller et navn fra en av slektene deres? Er masse fine "pikenavn" som har forsvunnet ved giftemål opp gjennom tiden. Selv kunne jeg gjerne tatt begge mine bestemødres pikenavn, evt min samboers mors pikenavn.

[Gjest Naria]

Nå er vi ikke forlovet, men jeg og kjæresten har snakket om dette.

Jeg har i dag min mors etternavn som mellomnavn og min fars etternavn, begge er relativt uvanlige navn. Jeg synes egentlig det er litt irriterende å ha tre navn og hadde i utgangspunktet tenkt å stryke min mors navn da jeg uansett ikke bruker det.

Kjæresten har også et mellomnavn og et etternavn som er et typisk sen-navn som det er uaktuelt for meg å bytte til. Vi har landet på at han tar mitt etternavn ved et eventuelt giftermål og jeg tar hans mellomnavn som mitt nye mellomnavn.