Skal du skifte etternavn?

[AnonymBruker]

Vi skal gifte oss, og nå har jeg kommet dit at jeg bør bestemme meg om jeg skal skifte navn eller ikke. Og det er ikke bare lett!

Så da tenkte jeg å høre hva dere tenker å gjøre, og eventuelle argumenter for og imot.

[AnonymBruker]

Det er 3 år siden jeg skiftet etternavn, fortsatt er det noe som kommer i det gamle navnet, og det var skikkelig surr med å få det gjort over alt.

[challenger]

Jeg kommer aldri til å skifte etternavn uansett. Etternavnet mitt er ganske sjeldent og spesielt, og det er en del av min identitet.. Dessuten vil jeg føre slektsnavnet viderer da det ikke er så mange av oss:)

[Personlig12]

Kommer ann på hvilen etternavn dere har, har han et type Olsen etternavn, men du et mer sjelden ville jeg ikke gjort det. Har dere begge et vanlig etternavn spiller det kanskje ikke noe rolle?

Jeg ser det er mer og mer vanlig at begge heter det samme, at du tar hans og han ditt.

Jeg kommer aldri til å bytte etternavn, men det er fordi jeg har et etternavn som kun 9 stk i hele landet heter. Så da sier det seg selv at jeg ikke vil hete Olsen eller Hansen

[AnonymBruker]

Mitt er ikke sjeldent, og jeg har ikke et sentimentalt forhold til navnet mitt.

Jeg vil uansett beholde mitt som mellomnavn, Slik at det blir Lise Hansen Olsen.

Sønnen vår heter Hansen Olsen, så det er jo et ganske strekt argument for.

Men så er det jo sånn at navnet er en stor del av ens identitet, da. Det føler veldig rart å skulle få et nytt navn i voksen alder.

Jeg er egentlig mest ute etter å høre hva som er mest vanlig, jeg har litt inntrykk av at det ikke er så veldig vanlig å bytte etternavn lengre? Vi er relativt unge, jeg er 23 og han er 29, og det er kanskje blant den "yngre garde" det er minst vanlig å skifte?

TS

[AnonymBruker]

Olsen Hansen er selvagt bare eksempler, og ikke de reelle navnene våre, for øvrig.

[Gjest Bobler]

Nei det skal jeg ikke. Pappa hadde drept meg

Nei navnet mitt er sjeldent og det betyr mye for meg. Ikke noe jeg bare vil "kvitte" meg med. Mulig jeg tar begges etternavn, men det klinger ikke noe særlig. Blir litt som Ole Pettersen Jespersen. Går ikke helt

[Athene]

Jeg byttet ikke, og har aldri angret. Mannen vurderer å ta mitt navn som mellomnavn.

[Sola^]

Eg skal behalde mitt viss eg gifter meg nokon gang. Mitt namn høyrer til meg og er knytta til identiteten min.

Eg har eit topp20 mest vanleg etternamn som etternamn og trives ypperlig med det. I tillegg har eg eit mindre vanleg mellomnamn. I denne internettverden så er det greit å kunne velge å vere litt annonym i blant ved å kun bruke fornamn og etternamn, men vil eg skilje meg ut så bruker eg både mellomnamn og etternamn. Så eg er ikkje enig i at det ikkje betyr noko å skifte til eit unikt etternamn viss ein har eit vanleg etternamn i frå før.

Mannen har eit mindre kjent etternamn. Han er velkomen til å ta mitt namn, men eg tar ikkje hans da eg vil behalde mine og 3 blir for mange. Eventuelle unger vil sannsynlegvis ha ein kombinasjon av begges, og eg satser på at mitt skal vere etternamnet og hans skal vere mellomnamnet...så får me krangle om det når det blir aktuelt.

[Gjest SemperFi]

Spiller ingen rolle for meg om kommende vil skifte til mitt etternavn eller ikke. Mitt er uansett vanskelig å skrive og uttale

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke de som bare har to (fornavn og etternavn) fra før og ikke beholder sitt eget etternavn som mellomnavn. Det er jo så utrolig upraktisk.

[AnonymBruker]

Eg skal behalde mitt viss eg gifter meg nokon gang. Mitt namn høyrer til meg og er knytta til identiteten min.

Eg har eit topp20 mest vanleg etternamn som etternamn og trives ypperlig med det. I tillegg har eg eit mindre vanleg mellomnamn. I denne internettverden så er det greit å kunne velge å vere litt annonym i blant ved å kun bruke fornamn og etternamn, men vil eg skilje meg ut så bruker eg både mellomnamn og etternamn. Så eg er ikkje enig i at det ikkje betyr noko å skifte til eit unikt etternamn viss ein har eit vanleg etternamn i frå før.

Mannen har eit mindre kjent etternamn. Han er velkomen til å ta mitt namn, men eg tar ikkje hans da eg vil behalde mine og 3 blir for mange. Eventuelle unger vil sannsynlegvis ha ein kombinasjon av begges, og eg satser på at mitt skal vere etternamnet og hans skal vere mellomnamnet...så får me krangle om det når det blir aktuelt.

Samme her! Har et veldig vanlig etternavn og et mindre vanlig mellomnavn, samt et tradisjonelt norsk fornavn. Elsker å kunne være anonym når jeg vil det! Bruker jeg bare det første og det siste navnet så er vi ca 100 i Norge som heter det, bruker jeg alle tre navnene så er jeg unik i hele verden ;-) I dagens Norge så er det jo heller ikke sånn lenger at navnet sier noe om om status/rikhet eller noe sånt, så det argumentet faller også bort. En Hansen, Jensen eller Olsen er ikke noe dårligere enn en Ånestad, Røyland, Hjørnevik, Byrkjeland eller Jørstad, selv om de er sjeldnere!

Sære navn og spesielt de med æøå i er jeg veldig glad for at jeg ikke har.

[AnonymBruker]

Jeg har to etternavn og forloveden har to. Jeg vil gjerne beholde mine, da "hovedetternavnet" mitt er veldig sjeldent, og det andre er sterkt knyttet opp mot identiteten. Forloveden vil også gjerne beholde sine, samtidig som at vi begge to gjerne vil dele etternavn. Skulle jeg tatt hans navn i tillegg får jeg hele seks navn(!), og det vil jeg ikke....

Problemstillingen blir jo heller ikke enklere av at jeg leker med tanken på å bytte etternavnet mitt til noe helt annet, som ville vært uaktuelt for forloveden å ta (**sdatter).

Nå har ikke vi kommet så veldig langt i bryllupsplanene ennå, men dere som allerede er det: er det slik at om man ikke tar hverandres navn under bryllupet, så er det mye vanskeligere å gjøre det senere? Eller går det på det samme som når man finner ut at man vil bytte navn, også bare gjør det?

[AnonymBruker]

Sære navn og spesielt de med æøå i er jeg veldig glad for at jeg ikke har.

Ikke for å avspore, men jeg har et utenlandsk tegn i fornavnet mitt, og uvanlig navnekombinasjon (er etnisk norsk). Foreløpig er det to forsikringsselskap, et faktureringsbyrå og et sykehus som mener at jeg ikke finnes, fordi de mener navnet ikke matcher personnummeret mitt... Like morsomt hver gang jeg møter opp til avtalt time på sykehuset og de ikke finner meg i systemet sitt....

[AnonymBruker]

NEI! Ikke med mindre vi begge skifter navn for å skape en egen greie.(Ikke et nytt navn, men en sammenslåing eller noe.) Jeg er ikke en eiendom, og vil ikke vise det motsatte gjennom navneendring, eller at min far følger meg ned kirkegulvet eller at min mann spør min far om lov.

Mange av tradisjonene knyttet til bryllup er fantatisk tåpelige sett fra et moderne, feministisk standpunkt. Skjønner at romantikken og tradisjonen i det frister noen, men for meg er det å knytte meg til et annet menneske på den måten en stor nok romantisk gest i seg selv, at jeg ikke føler noe behov for å gjøre noen flere offere.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal jeg ikke bytte etternavn.

En grunn er at det ikke er vanlig i store deler av verden, mellom annet i landet der samboeren min kommer fra (et annet vesteuropeisk land).

En annen grunn er at jeg er meg, og det har jeg tenkt å fortsette med å være.

En tredje grunn er at jeg synes det er en totalt bakstreversk praksis, som ikke en gang er en gammel tradisjon. (I gamle dager tok man f.eks. gårdsnavnet, og da byttet både mann og kone. Eller mannen het f.eks. Ivarsson, og kona er jo ikke sønnen til Ivar, så hvorfor skulle hun hete det?)

[Athene]

er det slik at om man ikke tar hverandres navn under bryllupet, så er det mye vanskeligere å gjøre det senere? Eller går det på det samme som når man finner ut at man vil bytte navn, også bare gjør det?

Nei, det å skifte navn har ingenting med å gifte seg å gjøre. Men mange valger å sende inn skjema med navneendring omtrent samtidig som de gifter seg. Men dette kan selvfølgelig gjøres like enkelt når som helst ellers.

[AnonymBruker]

Eg skal behalde mitt viss eg gifter meg nokon gang. Mitt namn høyrer til meg og er knytta til identiteten min.

Eg har eit topp20 mest vanleg etternamn som etternamn og trives ypperlig med det. I tillegg har eg eit mindre vanleg mellomnamn. I denne internettverden så er det greit å kunne velge å vere litt annonym i blant ved å kun bruke fornamn og etternamn, men vil eg skilje meg ut så bruker eg både mellomnamn og etternamn. Så eg er ikkje enig i at det ikkje betyr noko å skifte til eit unikt etternamn viss ein har eit vanleg etternamn i frå før.

Mannen har eit mindre kjent etternamn. Han er velkomen til å ta mitt namn, men eg tar ikkje hans da eg vil behalde mine og 3 blir for mange. Eventuelle unger vil sannsynlegvis ha ein kombinasjon av begges, og eg satser på at mitt skal vere etternamnet og hans skal vere mellomnamnet...så får me krangle om det når det blir aktuelt.

Det er ikke sånn det fungerer. Barna skal ha farens navn. Og hvis faren i tillegg har et ordentlig etternavn og du bare har et sen-navn er jo saken klar! Hvorfor gi barna et dårligere assosiert med arbeiderklassen hvis deres egen slekt har et bedre navn?

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn det fungerer. Barna skal ha farens navn. Og hvis faren i tillegg har et ordentlig etternavn og du bare har et sen-navn er jo saken klar! Hvorfor gi barna et dårligere assosiert med arbeiderklassen hvis deres egen slekt har et bedre navn?

"dårligere navn assosiert med arbeiderklassen" skulle det stå der. Kjenner folk som rynker på nesen av folk med sen-navn.

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn det fungerer. Barna skal ha farens navn. Og hvis faren i tillegg har et ordentlig etternavn og du bare har et sen-navn er jo saken klar! Hvorfor gi barna et dårligere assosiert med arbeiderklassen hvis deres egen slekt har et bedre navn?

Hva om det er moren som har et "ordentlig" navn da?