Sliter med bonusfamilien

[Gjest trådstarter]

Og dette kan du konkludere med så bastant bare ut fra innleggene her?

Eller fordi du selv har barn som krever litt ekstra, og har konkludert med at det er iallefall ikke mors feil, eller mors problem for den del..?

Du sier: "Du har fått en svært stor utfordring i fanget som du ikke klarer å løse alene."

Det er ingen som forventer at hun skal løse den alene, men hun må finne en måte hun selv må gå frem på for å gjøre dette levelig for seg selv. Andre kan ikke fikse det for henne, med mindre de kan trylle vekk de andre barna..

Jeg ser heller ikke bort ifra at det er hennes holdning som lager barnas problem, i og med at barna ikke har desse problemene ellers. Og siden far ikke egnasjerer seg..

Gift deg ikke med en mann med barn fra før, om du ikke kan takle det.

Barna har problemene ellers også.

Og etter en lengre alenetid med far, føler han det samme.

Og andre.

Det sliter.

Så mitt blotte nærvær er ikke utløsende faktor.

Men jeg har tenkt på at kanskje halvsøskenet deres fordreier "balansen" en smule .

[AnonymBruker]

Når PPT og BUP er inne i bildet så tyder det på at det her ikke er normale problemer uavhengig av at mor og far ikke bor sammen. Terskelen for å få time hos BUP er høy og i tillegg lang ventetid. At mor sier hun ikke har problemer hjemme hos seg og heller ikke involverer seg i problematikken tyder vel kanskje på at mor godtar og overser?

Jeg hadde bedt om en alenetime med BUP. Forklart de hvordan ting er hjemme og bedt om hyppige timer for å klare å håndtere det. Ingen av de involverte partene, uansett voksne eller barn, er tjent med at dette forholdet tar slutt.

Ta gjerne en runde hos familievernkontoret hvor dere kan få satt fokus på samlivet for de voksne.

[Gjest Gjest]

Gift deg ikke med en mann med barn fra før, om du ikke kan takle det.

Det er vanskelig å vite hvordan det er før man står der.

Jeg synes ikke de stebarna høres normale ut, og ettersom BUP er involvert tyder jo det på at TS har et poeng.

TS sitt spørsmål er interessant - hvordan overleve som par og som familie med slike barn i huset?

Man er nok villig til å holde ut mye mer og mye lenger med egne barn enn med andres barn. De fleste foreldre vil jo aldri "gi opp" sine egne barn. Men som steforelder står man mye friere til å bryte ut. Og man er naturlig nok mye mer låst i forhold til å gripe inn overfor stebarna. Forstår godt at TS kjenner på avmakt slik familiesituasjonen er.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg hadde gitt opp og flyttet, men hadde insistert på at fars samvær med den lille inntil videre skulle falle på tider hvor de to eldste er hos moren sin. Dette fordi det virker som de eldste er så krevende at den lille blir overlatt til seg selv. Jeg hadde bare kjent en stor lettelse ved å komme bort fra et slik destruktivt og uharmonisk familieliv.

[AnonymBruker]

Stakkars barn som havner helt uforskylt i slike ny-familier hvor de blir sett på som en pest og en plage.

Hva er det du ønsker? At barna skal tas utav hjemmet deres slik at pappaen kan konsentrere seg om "kjærlighetsbarnet"?

[Gjest "gjest"]

Dette høres ut som å være ett helt normalt barnefamilie hjem. Det kan være mye roping, bråk og rot til tider. I tillegg er dette barn, som stadig må skifte hjem,også kommer de hjem til dere, hvor de må dele sin oppmerksomhet med far og hans nye familie.. er ikke alltid lett for barn og forholde seg til. Det er ikke uvanlig at de da reagerer på denne måten.

Synes du som voksen bør oppføre deg nettopp som voksen, og gi barna den oppmerksomhet og tillit de fortjener sammen med far. Slik jeg leser innleggene dine, så lyser det tydelig igjennom at du synes de er en pest og en plage, dette merker selvsagt barna - noe som selvsagt forverrer oppførselen deres.

Og overlate mer av ansvaret til mor, er veldig typisk en "stemor" og si.. la mor ta over, så far kan kose seg med sin nye familie...

Nemlig...

[Gjest Gjest]

Stakkars barn som havner helt uforskylt i slike ny-familier hvor de blir sett på som en pest og en plage.

Hva er det du ønsker? At barna skal tas utav hjemmet deres slik at pappaen kan konsentrere seg om "kjærlighetsbarnet"?

TS formulerte seg ganske bra, slik jeg ser det. Hun ønsker å overleve - både som familie - og som par. Hun ber om råd.

Jeg lever selv i en "slike ny-familier" som du kaller oss, og synes ikke noe om at du nedvurderer vår familie. Vi har det bra, og har ingen pestsykdom/pestbarn hos oss. Men vi er heldige som har smarte, oppegående, intelligente, sosialt veltilpassede, høflige og veloppdragne barn. Ja, det er rot, krangling, slåssing - alt det normale, men det er ikke slik TS beskriver. Vi som ikke har problem-unger kan vanskelig dømme.

Og bare så det er sagt også; - det lille barnet som du så ironisk kaller "kjærlighetsbarnet", er også et elsket barn, selv om det ikke er 100% biologisk søsken til de førstefødte.

[Gjest .x.]

Jeg får inntrykk av at en del av brukerne her inne har aldri vært bort i barn med atferdsproblemer (og ja, disse barna finnes!) eller opplevd hvilken effekt det har på familielivet når det er normalen at barna er "ute av kontroll" - eller så er det mulig at de selv har kapitulert når det gjelder oppdragelse på egne barn og trøster seg med at "dette er normalt hos barn" og lar barna få herje... Uansett sitter jeg igjen med følelsen av at det er mange bitre ekser her inne som ønsker ingenting mer enn at andre skal også mislykkes hvor de selv har feilet, nemlig i å få til et velfungerende familieliv - og da føles det godt å kunne hakke på fremmede stemødre pā nettet.

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at en del av brukerne her inne har aldri vært bort i barn med atferdsproblemer (og ja, disse barna finnes!) eller opplevd hvilken effekt det har på familielivet når det er normalen at barna er "ute av kontroll" - eller så er det mulig at de selv har kapitulert når det gjelder oppdragelse på egne barn og trøster seg med at "dette er normalt hos barn" og lar barna få herje... Uansett sitter jeg igjen med følelsen av at det er mange bitre ekser her inne som ønsker ingenting mer enn at andre skal også mislykkes hvor de selv har feilet, nemlig i å få til et velfungerende familieliv - og da føles det godt å kunne hakke på fremmede stemødre pā nettet.

Barn med adferdsproblemer, sier du? Hun sier jo at barna ikke har noen dignose og det høres heller ikke ut som om hjelpeapparatet har sett nødvendigheten av å sette inn noen tiltak.

Det er en kjent sak at skilsmissebarn i endel tilfeller strever mer enn andre barn. Og det å få velfungerende barn krever mye av omsorgspersonene rundt barna.

[AnonymBruker]

Stakkars barn som havner helt uforskylt i slike ny-familier hvor de blir sett på som en pest og en plage.

Hva er det du ønsker? At barna skal tas utav hjemmet deres slik at pappaen kan konsentrere seg om "kjærlighetsbarnet"?

Så stygg du er! Jeg var en av dee som begynte å svare TS, fordi jeg er i samme stuasjon! Det er ikke snakk om at barna er en pest og en plage! De er ikke som andre barn, ellers hadde de vel for F*** ikke vært innvolvert i PPT og BUP?!

Det er så mange som har svart i denne tråden som er helt hjernedøde, beklager, men dere kan ikke sammenligne deres "normale" barn opp mot barn som er under oppfølging av disse tjenenstene!

Hvorfor tror dere de er der? Fordi de er lei seg for far har fått ny dame??!

Dere høres ut til å være noen bitre mødre, som hater stemødrer, og "kjærlighets2 barna deres.

Kjenner jeg blir forbanna.

Jeg har et "normalt" barn fra tidligere, den ene stedatteren min er under disse tjenestene, og det er det faktsik en grunn for.

SKJERP DEG/DERE!

[AnonymBruker]

Barn med adferdsproblemer, sier du? Hun sier jo at barna ikke har noen dignose og det høres heller ikke ut som om hjelpeapparatet har sett nødvendigheten av å sette inn noen tiltak.

Det er en kjent sak at skilsmissebarn i endel tilfeller strever mer enn andre barn. Og det å få velfungerende barn krever mye av omsorgspersonene rundt barna.

Er du psykolog du eller, for da har du gått glipp av noen av forelseningene dine....? Det er faktisk ikke like enkelt å stille en diagnose på et barn i barneskoleskolealder!

[Gjest "gjest"]

Som fagperson så hadde jeg ikke kjøpt alt det BUP og PPT-kontorene kommer med.

[AnonymBruker]

Som fagperson så hadde jeg ikke kjøpt alt det BUP og PPT-kontorene kommer med.

Jeg som fagperson stoler mer på BUP og PPT enn jeg gjør på bitre mødre.....

[AnonymBruker]

Jeg som fagperson stoler mer på BUP og PPT enn jeg gjør på bitre mødre.....

Skulle vært et til " jeg " der

[Gjest "gjest"]

Jeg som fagperson stoler mer på BUP og PPT enn jeg gjør på bitre mødre.....

Vel, mener du da slike som trådstarter da eller?

[xinnia]

At barn forsyner seg av godsakene i kjøleskap - er da vel ikke unormalt? Her beskriver TS det som å stjele,

At de bråker, roter etc.. er vel eller ikke noe unormalt? hvor gml er de egentlig?

Hun skriver også at MOR ikke har det problemet, og det virker ikke som at BUP /PPT ser det som ett veldig problem eller, da hadde de vel vært mer involvert?

Lurer på hvor mye samvær far har med sine barn?

[Gjest trådstarter]

At barn forsyner seg av godsakene i kjøleskap - er da vel ikke unormalt? Her beskriver TS det som å stjele,

At de bråker, roter etc.. er vel eller ikke noe unormalt? hvor gml er de egentlig?

Hun skriver også at MOR ikke har det problemet, og det virker ikke som at BUP /PPT ser det som ett veldig problem eller, da hadde de vel vært mer involvert?

Lurer på hvor mye samvær far har med sine barn?

At barn finner seg i kjøleskapet ting som er normalt å spise på den tid av døgnet, er ok, og vanlig. Når det blir søtt og kjeks fra stol fra øverste hylle,etter leggetid hver kveld osv, så er ikke det lov her i huset!

Barn både bråker og roter, men de kan gjerne rydde litt etter seg etter en viss alder.Å rydde er vanskelig for desse..

Har ikke så lyst å skrive så mye om mor, da jeg ikke kjenner forholdene nok, men klart hun har problemer med de også.

Det vet vi.

Det er i offentlig regi hun ikke uttaler seg.

Samværet er noe over det vanlige.

[Gjest trådstarter]

Som fagperson så hadde jeg ikke kjøpt alt det BUP og PPT-kontorene kommer med.

Hva er det ditt fag? hva tenker du?

[Gjest Gjest]

Jeg får inntrykk av at en del av brukerne her inne har aldri vært bort i barn med atferdsproblemer (og ja, disse barna finnes!) eller opplevd hvilken effekt det har på familielivet når det er normalen at barna er "ute av kontroll" - eller så er det mulig at de selv har kapitulert når det gjelder oppdragelse på egne barn og trøster seg med at "dette er normalt hos barn" og lar barna få herje... Uansett sitter jeg igjen med følelsen av at det er mange bitre ekser her inne som ønsker ingenting mer enn at andre skal også mislykkes hvor de selv har feilet, nemlig i å få til et velfungerende familieliv - og da føles det godt å kunne hakke på fremmede stemødre pā nettet.

Har ikke de fleste barn adferdsproblemer nå for tiden da?

Eller konsentrasjonsproblemer?

Eller en eller annen diagnose som ingen hadde hørt om før, men som nå gjør at de kan oppføre seg som de ønsker, og ingen forventer noe av dem?

På skolen der mine barn går tror jeg det er flere barn med spesielle behov, enn med normale behov. Og de uten spesielle behov blir ikke sett, for all tid og alle ressurser går med til de som har spesielle behov.

Og da kan jeg ikke for at jeg tenker at det har noe med oppdragelse å gjøre, og måten vi foreldre lever på, tiden og oppmerksomheten vi bruker på barna på riktig måte, og ikke bare såkalt kvalitetstid som vi kjøper ferdig på en måte. Og barn som kastes mellom mor og far, og som i et eller begge av hjemmene ikke føler seg helt hjemme eller velkommen, fordi det er blitt en ny familie, de kan jeg FINT skjønne at får problemer! Stakkars barn!!

[Gjest trådstarter]

På skolen der mine barn går tror jeg det er flere barn med spesielle behov, enn med normale behov. Og de uten spesielle behov blir ikke sett, for all tid og alle ressurser går med til de som har spesielle behov.

Ja, ikke sant?

Men er de skilsmissebarn med slemme stemødre, alle de barna?

Hva med å snu det litt oppned, og antyde at mange av foreldrene til desse barna faktisk kanskje skilte seg fordi de ikke klarte fungere bra, da barnas spesielle behov overskygget alt annet??

Det er ikke sikkert alle barn får problem først etter skilsmissen til mor og far, kanskje var det ugler i mosen også før?

[Gjest "gjest"]

Har ikke de fleste barn adferdsproblemer nå for tiden da?

Eller konsentrasjonsproblemer?

Eller en eller annen diagnose som ingen hadde hørt om før, men som nå gjør at de kan oppføre seg som de ønsker, og ingen forventer noe av dem?

På skolen der mine barn går tror jeg det er flere barn med spesielle behov, enn med normale behov. Og de uten spesielle behov blir ikke sett, for all tid og alle ressurser går med til de som har spesielle behov.

Og da kan jeg ikke for at jeg tenker at det har noe med oppdragelse å gjøre, og måten vi foreldre lever på, tiden og oppmerksomheten vi bruker på barna på riktig måte, og ikke bare såkalt kvalitetstid som vi kjøper ferdig på en måte. Og barn som kastes mellom mor og far, og som i et eller begge av hjemmene ikke føler seg helt hjemme eller velkommen, fordi det er blitt en ny familie, de kan jeg FINT skjønne at får problemer! Stakkars barn!!

Wow, du sa det jeg har tenkt i lengre tid.