Angst for ferje

[Gjest Gjest]

Er det veldig masse vind og bølger så kjører ikkje båten over "sletto", då går det buss i staden. Vist det er den ruta eg tror tar det ca 4 timer frå stavanger til bergen. Sett deg lengst mulig bak og midt i båten, det er der bølgene kjennes minst. Og som det blei foreslått her: ta med pc, eller nåke anna som kan distrahere deg.

God tur!

Er hjemme nå, men takk for svar uansett :D

[Moscato]

Eh ? Foreldrene mine er IKKE redd for båt eller fly, og aldri vært det. Jeg har slitt med angst hele livet for alt mulig. Jeg har egentlig alltid vært litt redd for båt, men ikke så redd som jeg har vært de siste årene. Ble værst i fjor. Satt i båt i 3 timer, jævlige bølger ( sorry banninga )og jeg fikk PANIKK. Og tanken på at det var 2 timer igjen, og at vi måtte sitte i ro osv pga det var så mye bølge fikk meg til å få panikk. Jeg måtte få hun dama som jobber på båten å sitte med meg. haha. uff, ikke le av meg Og etter det blir jeg dårlig av tanken på båt.

Så oppdragelsen har ikke noe å si her

Eg var berre nyfiken

Har nemleg sett litt for mange barn som har sprøyteskrekk, der foreldra gjerne har innprenta ungane heilt frå dei var små at "sprøyter er gruuusomt vondt, og det kan vere kjempefarleg og dessutan ser det jo heilt grusomt ut, så du MÅ bruke bedøvingsplaster for ikkje å døy av dette!" (eller noko i den duren).

Og eg trur (rar som eg er) at måten foreldre omtalar ulike situasjonar/ting på er med på å avgjere ungane sine kjensler rundt temaet. I tillegg kan det sjølvsagt skje heilt uavhengige ting som gjer at ungane blir redde for noko som ikkje er naudsynt å vere redd for (eg er sjølv livredd for sniglar grunna ei episode då eg var seks-sju). Men grunnlaget trur eg likevel blir lagd av foreldra (sjølv om eg får angst av sniglar, så har ikkje foreldra mine "dyrka" redsla, så eg er dermed bevisst på at frykta mi er irrasjonell og at det ikkje er noko eg treng å føre vidare).

Og så har eg tenkt litt ekstra på dette i dag fordi eg såg eit klipp på America's funniest home videos i går som fekk meg til å tenke på det