Hva er det verste tilfellet av "oversharing" du har sett på facebook?

[AnonymBruker]

"Idag hadde æ en fin opplevelse på jobb. Kom en herremann i begynnelsen av 30 åran og kjærba om ikke vi vær så snill kunne vask håret hans. Ydmyk som han va, så sa han at hadde bare 32kr og skulle møt faren og stemoren sin som han ikke hadde sett på ett par år å ville gjerne pynt seg litt.. Æ kunne lett se at dette var en mann som var rusmisbruker med slitte klær og pjusket/slitt/livløs hår.. Fikk lov av min sjef og hjelp han siden æ hadde tid og mulighet til det! Æ ga han en kopp kaffe også vaska og kura håret han skikkelig! Og tilslutt så stussa æ håret og skjegget at han ble riktig så fin... Han takka meg så mye og var takknemmelig for at det finnes snille menneska i den hær verden.. Så idag va det to fornøyde persona! Han som gikk ut av salongen med verdens største smil og følte seg verdt noe og ho som sto igjen og følte seg takknemmelig som fikk hjelp en i samfunnet som ikke har det så bra"

Hun føler seg velsignet også, med hjerter osv. Kanskje ikke oversharing, men hadde vel passet bedre om han hadde skrevet dette og ikke hun.

Anonymous poster hash: 05a59...c23

Leste denne her. Så gikk jeg inn på Facebook, og der er denne det første som kommer opp 😉

Anonymous poster hash: d531c...cbc

[AnonymBruker]

Hun har da i alle fall gjort noe i motsetning til de som bare deler kjedepiss. Men det er litt spesielt at hun (eller alle som gjør slikt) skriver det selv.

Anonymous poster hash: 14f22...f90

[AnonymBruker]

En venn av meg, la oss kalle han K har ei dame: C. K legger ut status: *søttbildeAvetBarn* "Trodde aldri jeg skulle tenke i disse baner eller at jeg kom til å bli pappa, men tar meg i å savne småttiser.. Hmmm"

Kommentarfeltet:

venn1: K, du ville jo blitt en fantastisk pappa! Kjør på!
Bekjent1: Barn gir en helt ny mening i livet <3

K : Hihi, tusen takk folkens! Eller hva synes du C? (tagger kjæresten sin)

Flere positive kommentarer fra venner følger, ingen kommentar (enda) fra damen..

Kan også nevne at K er eks-misbruker (han har vært nykter 1 år+, så nevner det kun for å gi et mer komplett bilde) og i 40-åra, damen hans er også eks-misbruker og har tidligere mistet omsorgen for 3 barn.. De bor på hver sin kant av landet. Situasjonen deres er nå èn ting, men jeg synes det var virkelig drygt å annonsere offentlig at han vil ha barn og istedet for å snakke privat med kjæresten så TAGGER han henne?! Synes virkelig synd på henne der

Anonymous poster hash: 84439...455

[AnonymBruker]

Typisk skrytestatus. Jeg har vært så snill, jeg synes synd på de fattige, blablabla...

Det går an å gjøre hyggelige ting uten å skryte om det på facebook etterpå.

Anonymous poster hash: 154c4...aa1

Er det ikke på Facebook, så har det ikke skjedd, vet du!

Anonymous poster hash: 9535f...a69

[Gjest Gjest_Hello Kitte]

"Idag hadde æ en fin opplevelse på jobb. Kom en herremann i begynnelsen av 30 åran og kjærba om ikke vi vær så snill kunne vask håret hans. Ydmyk som han va, så sa han at hadde bare 32kr og skulle møt faren og stemoren sin som han ikke hadde sett på ett par år å ville gjerne pynt seg litt.. Æ kunne lett se at dette var en mann som var rusmisbruker med slitte klær og pjusket/slitt/livløs hår.. Fikk lov av min sjef og hjelp han siden æ hadde tid og mulighet til det! Æ ga han en kopp kaffe også vaska og kura håret han skikkelig! Og tilslutt så stussa æ håret og skjegget at han ble riktig så fin... Han takka meg så mye og var takknemmelig for at det finnes snille menneska i den hær verden.. Så idag va det to fornøyde persona! Han som gikk ut av salongen med verdens største smil og følte seg verdt noe og ho som sto igjen og følte seg takknemmelig som fikk hjelp en i samfunnet som ikke har det så bra"

Hun føler seg velsignet også, med hjerter osv. Kanskje ikke oversharing, men hadde vel passet bedre om han hadde skrevet dette og ikke hun.

Anonymous poster hash: 05a59...c23

enig

Snille, uselviske mennesker har ikke noe behov for å skryte av det. Mennesker som opplever slike ting kan derimot skryte mye.

For meg blir det hele bare falskt, samma hvor snilt det egentlig var

[Gjest extra]

Ja, de sier jo at man skal ikke gå rundt og fremheve seg selv og det at man gjør gode gjerninger.

På den annen side er fint med sånne oppdateringer for det kan inspirere andre. Jeg tror ikke jeg noen gang nødvendigvis hadde kommet på at dette kunne være så mye til hjelp.

Anonymous poster hash: 097de...1de

Hvis en blir medmenneskelig ETTER å ha blitt inspirert av en annen person, så blir jeg veldig bekymret. Er ikke slikt noe medfødt hos de fleste mennesker eller som i beste fall læres av foreldre?

[AnonymBruker]

Kjære, gode og snilleste XXX

I dag er det en uke siden vi måtte ta farvel. Jeg kan fremdeles ikke forstå at det har skjedd. Det er helt uvirkelig at du er borte...Alt skjedde så fort og jeg var ikke forberedt på å måtte ta farvel allerede da. Du var helt unik og selve definisjonen av kjærlighet. Du var og fremdeles er babyen min og du ble en så enormt stor del av meg og livet mitt. Hjertet mitt svulmet alltid over når jeg tenkte på deg og det var du som gav meg styrke og trøstet meg når ting var tungt. Du hadde en helt spesiell måte å være på og å forstå meg på. Jeg bare så det i de kloke øynene dine at du forstod så mye mer enn noen andre gjorde.

Jeg elsket deg og jeg elsker deg fremdeles.

XXX, du var en skikkelig menneske-rotte. Alltid ville du ha selskap av meg og var en skikkelig mammadalt. Følelsene jeg hadde for deg kan ikke settes ord på. De føltes som en blanding av forelskelse og dyp kjærlighet.

Alt er så tomt og rart her nå, selv om jeg har dine tre nevøer igjen, og jeg gråter hver dag. Det gjør rett og slett fysisk vondt i kroppen over å gå å bære på denne sorgen og jeg føler meg så sliten og tappet for energi. Det er ikke naturlig å miste sitt barn. For det er det du er. Du er babyen min.

Å sove er vel noe av det beste jeg vet for tiden, for da er jeg ubevisst og slipper å kjenne på sorgen og lengselen etter deg. Når jeg våkner om morgenen føler jeg meg bare helt fortapt.

Jeg savner det deilige ansiktet ditt, lukten av pelsen og å gni ansiktet nedi pelsen din og kysse deg overalt på kroppen. Min lille elskling, du elsket å få kyss og kos og du var aldri sen med å gi masse kyss tilbake. Det går ikke an å fullstendig sette ord på hvordan du var og båndet vi hadde mellom oss. Jeg vet i hvert fall at jeg har mistet en enorm del av meg selv og jeg føler meg så ukomplett..

Å miste en sjelsvenn er det vondeste jeg har opplevd. Det er rett og slett helt forferdelig. Men livet må dessverre fortsette videre og jeg må prøve å tenke på de gode minnene vi har og alle de fine stundene vi har delt sammen. Du har gitt meg noe helt spesielt og unikt, og det kan ingen ta fra meg, ikke engang døden. Du gav meg uendelig med glede, kjærlighet, latter og et bånd som vil vare for evig. Jeg er så heldig som har fått elske deg og som har blitt elsket tilbake av nettopp deg<3<3

Du var den beste. Jeg savner deg og jeg elsker deg, min lille venn <3<3

Avsluttes med 900 bilder av rotten.. Hun er i midten av tjueårene. Annenhver dag er det ny rottestatus, bilder og quotes om rotter og videoer.

Kan bli litt mye?

Anonymous poster hash: d531c...cbc

[Fandenivoldsk]

^Oj. Jeg blir også veldig knyttet til og glad i dyrene mine, men dæven.. sjelevenn? Ei rotte?

[Trixxiie]

Godt med av til å få forbanna gode grunner til IKKE å være på facebook-....Jadda jeg er sær, mine venninner sier det stadig vekk, jeg vet, men så har jeg også opplevd stalking fra ikke bare en fyr men to. Grøsser med tanken om da i tillegg å legge ut ytterligere personlige opplysninger på nettet...

Elsker å ha mitt privatliv i fred - og at så få som mulig vet masse om meg

[AnonymBruker]

"Jeg har ikke fortalt dere om det tidligere men nå er det vel på tide at dere får vite det: Min vakre vesle baby har lenge slitt med sykdom og i går forlot han oss. Det var en lang, hard kamp, og min lille prins kjempet så tappert, men han måtte gi etter for skjebnen og nå har himmelen fått en ny engel. Hvil i fred, gullungen min, mamma savner deg sånn... <3"

Så dukker det opp en haug med kommentarer fra venner og familie som er fra seg av sorg og ikke minst sjokk over å ikke ha fått vite om det før. Først etter en god halvtime finner kjerringa det passende å informere om at det er hamsteren hennes som har daua, ikke ungen.

Jeg skjønner å være glad i dyr, altså, men det er en jævla hamster, og å omtale det slik at det første som ramler folk inn er sønnen hennes... Nei, da er du faen meg råtten.

Anonymous poster hash: ee697...54f

[Gjest hulderjenta]

Fyyyyy f---.

:O

[Maneo]

"Jeg har ikke fortalt dere om det tidligere men nå er det vel på tide at dere får vite det: Min vakre vesle baby har lenge slitt med sykdom og i går forlot han oss. Det var en lang, hard kamp, og min lille prins kjempet så tappert, men han måtte gi etter for skjebnen og nå har himmelen fått en ny engel. Hvil i fred, gullungen min, mamma savner deg sånn... <3"

Så dukker det opp en haug med kommentarer fra venner og familie som er fra seg av sorg og ikke minst sjokk over å ikke ha fått vite om det før. Først etter en god halvtime finner kjerringa det passende å informere om at det er hamsteren hennes som har daua, ikke ungen.

Jeg skjønner å være glad i dyr, altså, men det er en jævla hamster, og å omtale det slik at det første som ramler folk inn er sønnen hennes... Nei, da er du faen meg råtten.

Anonymous poster hash: ee697...54f

Nei! Bare nei!

[Poppie]

Synes det er så sjofelt gjort ovenfor andre å legge ut slike triste statuser som virker å handle om et menneske når det handler om et dyr! Ja, jeg skjønner det er trist, men på flere av de som er postet her virker det nesten som det er skrevet med overlegg at folk skal tro det handler om et menneske, bare for å få sympati?

Sleng iallefall ut et bilde, slik at man vet hva det er snakk om før man begir seg ut på et tårevått innlegg om favorittgnagern eller kosereptilen. GAGG!

In other news:

Jeg vet dette ikke er oversharing, og jeg vet også at det ikke er facebookbrukerens feil at dette kommer opp, men er jeg den eneste som er lei av type eventer som popper opp:

XXX skal på "Godtestopp"

XXX skal på "Planking Challenge"

XXX skal på "Sommerkroppen 2015"

XXX skal på "Bikini Challenge"

XXX skal på "Vi som skal trene masse i år"

I tillegg kommer det masse slike statuser som "Nå blir det andre boller (eller proteinpannekaker), denne jenta skal bli FIT" - tagget på treningsstudio/bilde av grønnsakssmoothie, omelett eller proteinpulvet/føler seg motivert

Og PLENTI kommentarer av typen "du klarer det", "flinka", "stolt av deg", "jeg er med".

Mulig jeg er miljøskada, men det er samme personene hvert år som skriver dette og en uke, maks en måned senere, legger de ut bilde av godteri, pizza, brus, is og drit med teksten "må jo kose seg litt også" før treningsstatusene og turselfiene forsvinner helt.

Skjønner de trenger motivasjon, men likevel...jeg har sluttet å heie på folk på facebook, mulig det gjør meg til ei kynisk drittkjerring

[Alice123]

Kjære, gode og snilleste XXX

I dag er det en uke siden vi måtte ta farvel. Jeg kan fremdeles ikke forstå at det har skjedd. Det er helt uvirkelig at du er borte...Alt skjedde så fort og jeg var ikke forberedt på å måtte ta farvel allerede da. Du var helt unik og selve definisjonen av kjærlighet. Du var og fremdeles er babyen min og du ble en så enormt stor del av meg og livet mitt. Hjertet mitt svulmet alltid over når jeg tenkte på deg og det var du som gav meg styrke og trøstet meg når ting var tungt. Du hadde en helt spesiell måte å være på og å forstå meg på. Jeg bare så det i de kloke øynene dine at du forstod så mye mer enn noen andre gjorde.

Jeg elsket deg og jeg elsker deg fremdeles.

XXX, du var en skikkelig menneske-rotte. Alltid ville du ha selskap av meg og var en skikkelig mammadalt. Følelsene jeg hadde for deg kan ikke settes ord på. De føltes som en blanding av forelskelse og dyp kjærlighet.

Alt er så tomt og rart her nå, selv om jeg har dine tre nevøer igjen, og jeg gråter hver dag. Det gjør rett og slett fysisk vondt i kroppen over å gå å bære på denne sorgen og jeg føler meg så sliten og tappet for energi. Det er ikke naturlig å miste sitt barn. For det er det du er. Du er babyen min.

Å sove er vel noe av det beste jeg vet for tiden, for da er jeg ubevisst og slipper å kjenne på sorgen og lengselen etter deg. Når jeg våkner om morgenen føler jeg meg bare helt fortapt.

Jeg savner det deilige ansiktet ditt, lukten av pelsen og å gni ansiktet nedi pelsen din og kysse deg overalt på kroppen. Min lille elskling, du elsket å få kyss og kos og du var aldri sen med å gi masse kyss tilbake. Det går ikke an å fullstendig sette ord på hvordan du var og båndet vi hadde mellom oss. Jeg vet i hvert fall at jeg har mistet en enorm del av meg selv og jeg føler meg så ukomplett..

Å miste en sjelsvenn er det vondeste jeg har opplevd. Det er rett og slett helt forferdelig. Men livet må dessverre fortsette videre og jeg må prøve å tenke på de gode minnene vi har og alle de fine stundene vi har delt sammen. Du har gitt meg noe helt spesielt og unikt, og det kan ingen ta fra meg, ikke engang døden. Du gav meg uendelig med glede, kjærlighet, latter og et bånd som vil vare for evig. Jeg er så heldig som har fått elske deg og som har blitt elsket tilbake av nettopp deg<3<3

Du var den beste. Jeg savner deg og jeg elsker deg, min lille venn <3<3

Avsluttes med 900 bilder av rotten.. Hun er i midten av tjueårene. Annenhver dag er det ny rottestatus, bilder og quotes om rotter og videoer.

Kan bli litt mye?

Anonymous poster hash: d531c...cbc

Jeg er overbevist om at slike statuser (og følelser) kommer av psykisk sykdom på et eller annet nivå.

Det er greit å være glad i dyrene sine, men noe er ikke helt på plass når

- du føler at, og sørger over rotta di (event. annet smådyr) som om du skulle ha mistet en livspartner.

- du har ikke noe filter som forteller deg at dine 500 facebookvenner antageligvis ikke vil finne din roman om ditt abnormale forhold til rotta di, like rørende som deg.

[Gjest gundagrynte]

^Oj. Jeg blir også veldig knyttet til og glad i dyrene mine, men dæven.. sjelevenn? Ei rotte?

Skal lure på hvor jævlig hun har det hver gang hun må hive ut hybelkaninene...???..

[Gjest gundagrynte]

Synes det er så sjofelt gjort ovenfor andre å legge ut slike triste statuser som virker å handle om et menneske når det handler om et dyr! Ja, jeg skjønner det er trist, men på flere av de som er postet her virker det nesten som det er skrevet med overlegg at folk skal tro det handler om et menneske, bare for å få sympati?

Sleng iallefall ut et bilde, slik at man vet hva det er snakk om før man begir seg ut på et tårevått innlegg om favorittgnagern eller kosereptilen. GAGG!

In other news:

Jeg vet dette ikke er oversharing, og jeg vet også at det ikke er facebookbrukerens feil at dette kommer opp, men er jeg den eneste som er lei av type eventer som popper opp:

XXX skal på "Godtestopp"

XXX skal på "Planking Challenge"

XXX skal på "Sommerkroppen 2015"

XXX skal på "Bikini Challenge"

XXX skal på "Vi som skal trene masse i år"

I tillegg kommer det masse slike statuser som "Nå blir det andre boller (eller proteinpannekaker), denne jenta skal bli FIT" - tagget på treningsstudio/bilde av grønnsakssmoothie, omelett eller proteinpulvet/føler seg motivert

Og PLENTI kommentarer av typen "du klarer det", "flinka", "stolt av deg", "jeg er med".

Mulig jeg er miljøskada, men det er samme personene hvert år som skriver dette og en uke, maks en måned senere, legger de ut bilde av godteri, pizza, brus, is og drit med teksten "må jo kose seg litt også" før treningsstatusene og turselfiene forsvinner helt.

Skjønner de trenger motivasjon, men likevel...jeg har sluttet å heie på folk på facebook, mulig det gjør meg til ei kynisk drittkjerring

Godt å se at flere tenker sånn...er så drittlei disse * nå skal jeg bli fit og fager og jeg vet ikke hva* statusene...og JIIPPII:::MAAAAAAAAANDAG....baaah

[Wurtzel]

Jeg er overbevist om at slike statuser (og følelser) kommer av psykisk sykdom på et eller annet nivå.

Det er greit å være glad i dyrene sine, men noe er ikke helt på plass når

- du føler at, og sørger over rotta di (event. annet smådyr) som om du skulle ha mistet en livspartner.

- du har ikke noe filter som forteller deg at dine 500 facebookvenner antageligvis ikke vil finne din roman om ditt abnormale forhold til rotta di, like rørende som deg.

[AnonymBruker]

Jeg er overbevist om at slike statuser (og følelser) kommer av psykisk sykdom på et eller annet nivå.

Det er greit å være glad i dyrene sine, men noe er ikke helt på plass når

- du føler at, og sørger over rotta di (event. annet smådyr) som om du skulle ha mistet en livspartner.

- du har ikke noe filter som forteller deg at dine 500 facebookvenner antageligvis ikke vil finne din roman om ditt abnormale forhold til rotta di, like rørende som deg.

Spot on!

jeg har mista mange smådyr (de lever jo ikke akkurat lenge, og om dyreeier er sjokkert over at de dør, så bør de ikke skaffe seg dyr) men aldri i min villeste fantasi ville jeg lagt det ut slik Ja jeg har nevnt et og annet tap av smådyr, fordi mine venner kjenner dyrene og vil gjerne vite om de lever eller ei. Men ingen gråter i dagesvis av slikt Ikke engang jeg gjør det

Anonymous poster hash: 42a8a...106

[Tirkes]

Jeg har en kandidat til denne tråden. En på min FB feed fikk seg vikariat i Posten Norge AS og startet femte januar.... Hun har klart å skrive om postjobben sin daglig, på det verste sju (7, syv, seven, sept aaAA) ganger på en dag. Det er enkelte ting som er rett og slett oversharing, noen poster sitter jeg å lurer på om hun bryter taushetsplikt, men stort sett er det bare mas. Som nå har blitt min personlige såpeopera. Hun skriver mye i tredjeperson, og jeg omdøper henne herved til Anne.

Dagen med sju poster, i kronologisk rekkefølge:

• Åååh for et herlig vær å være postmanpat-Anne i. Skikkelig vintervær og deilig.
• Godt å ha en jobb hvor man kan nyte at snøen knirker under tærne og samtidig ha en varm bil å sitte i. <3 <3
• Postmanpat-Anne i uniform [sELFIE] !! WoooH!
• Dagen går så fort når man koser seg på jobb.
• Trodde ikke at statlig jobb var noe annerledes, men jeg er faktisk VELDIG stolt av å være statsansatt i Norge.
• Snart hjem fra tidenes koseligste arbeidsdag. <3
• Usj, så tidlig det blir mørkt. Godt det går mot lysere tider, jeg skal jo ut tidlig hver dag frem til høsten. Posten skal frem!

....alle oppdateringene hadde masse søte hjerter, smileys, stjerner og ymse diverse. Dette var en dag første arbeidsuka.

I går tronet hun til med direkte oversharing.

"Hahahaha, [gatenavn] er stappfull i Ebay-addicts!" [bilde av plasteske full i småpakker og "brevpakker".]

Dette kan bli et artig vikariat. Glad hun ikke leverer min post.

[AnonymBruker]

"Jeg har ikke fortalt dere om det tidligere men nå er det vel på tide at dere får vite det: Min vakre vesle baby har lenge slitt med sykdom og i går forlot han oss. Det var en lang, hard kamp, og min lille prins kjempet så tappert, men han måtte gi etter for skjebnen og nå har himmelen fått en ny engel. Hvil i fred, gullungen min, mamma savner deg sånn... <3"

Så dukker det opp en haug med kommentarer fra venner og familie som er fra seg av sorg og ikke minst sjokk over å ikke ha fått vite om det før. Først etter en god halvtime finner kjerringa det passende å informere om at det er hamsteren hennes som har daua, ikke ungen.

Jeg skjønner å være glad i dyr, altså, men det er en jævla hamster, og å omtale det slik at det første som ramler folk inn er sønnen hennes... Nei, da er du faen meg råtten.

Anonymous poster hash: ee697...54f

Kvalmt. Folk må jaggu skjønne at dyr er dyr og slutte med denne menneskeliggjøringen!

Anonymous poster hash: 69fe8...208