17 år og vil ha barn

[AnonymBruker]

Jeg har vært babysyk lenge. Stresset etter å finne meg en kjæreste å bli samboer å hele pakka. Men så fikk storesøsteren min et lite gull i sommer, og selv om de er to stk, har et flott hus så ser jeg at det neimen ikke er så rosenrødt som jeg trodde. Det er ikke bare for henne å gjøre som hun vil.

Så nå har jeg bestemt meg for å vente, vil reise å oppleve litt først.

[ViljaH]

Et barn er ikke bare for din underholdning, du må være moden nok til å oppdra barnet på en god måte. Utover å skifte og mate. Skaff deg en kattunge, de er også søte, men mindre arbeidssomme :gjeiper:

[AnonymBruker]

INGEN 17-åringen er i utgangspunktet modne nok til å få barn.

Noen blir gravide likevel, og greier seg bra. De har jo ikke noe annet valg. Men modne nok? Nix.

[Djungelvrål]

De er søte helt til de får kollik og har sin første bleie som er så full at bæsjen renner uttafor og de gulper ned hele deg.

Hadde vært greit med en pappa til ungen som stiller opp og gjøre ferdig skolen og få en jobb. Barn er ikke gratis.

De er heller ikke så søte når man må stå opp 6 ganger pr natt, når klesvasken hoper seg opp, når siste bleia er brukt opp pga diare og du må ta buss for å kjøpe fler, når de vokser ut av alt tøyet og man ikke har råd til nytt, når man må bruke tusenvis på utstyr til barnet og man ikke kan unne seg så mye som en topp til hundre kroner fra vero moda engang, når de er syke og griner konstant og ikke engang trøst hjelper, når du aldri mer kan sove lenge om morgenen fordi barnet er lys våkent hver morgen kl 06.00. Eller når man har lyst å dra på fest og ingen kan passe de, når man må sitte ute med puppen kostant i økeperioder, såre brystvorter, strekkmerker, 10 kg som man ikke blir kvitt etter fødselen, konstante bekymringer for om den lille har det bra.

Hvem skal betale for barnet? BARN ER DYRT!! Har du jobb? Du vet at du må jobbe 6 mnd av det siste året før barnet blir født for å ha rett på fødselspenger?? Eller regner du bare med at skattebetalerne skal betale for ungen din?

[gira97]

strekkemerker har man uansett, gravid eller ikke..

[Djungelvrål]

Han man?

[Gjest Delphina]

strekkemerker har man uansett, gravid eller ikke..

Man får strekkmerker ved fort vekst, som i tenårene, ved svangerskap og ved fort oppgang i vekt. Så, det er ikke noe man har, det er noe man kan få (noen slipper unna det).

Endret 20. februar 2012 av Delphina

[AnonymBruker]

strekkemerker har man uansett, gravid eller ikke..

Nei, det har man ikke.

Jeg har tre barn og har ikke/har aldri hatt strekkmerker.

[kmsv91]

Nei, det har man ikke.

Jeg har tre barn og har ikke/har aldri hatt strekkmerker.

Det hun mener er at man kan få det uansett om man ikke er gravid. Men såklart, man trenger heller ikke å få det om man er gravid.

[Gjest Gorgonzola]

Kjøp deg en sånn Paris Hilton "bikkje" eller et marsvin.

Så gjør du verden en tjeneste.

[Måndagsbarn]

Moren min ble gravid som 17-åring, det var ikke planlagt og sikkert ikke ønsket i utgangspunktet. Faren min var der i ett stakkarslig år før han ble borte, og moren min fikk pent ta all jobben selv, midt i ungdomstiden der venner fortsatt gikk på skole og hadde nettopp begynt å feste.

Vi bodde en periode hos mormor og morfar, til mor var ferdig på skolen, og så flyttet vi i en leilighet mens mor var nødt til å jobbe for å forsørge oss. Som 19-åring har man vel ofte lyst til å ta mer utdanning eller reise, feste eller bare være ung - det kunne ikke min mor. Hun var en kjempeflink mamma og jeg fikk et fantastisk forhold til besteforeldrene mine som jeg bodde masse hos, men jeg unner ingen all den jobben og det slitet det er å være ung mor og "ufrivillig" alenemamma på kjøpet.

Moren min var og er fantastisk, men jeg vet at det var ekstra vanskelig for oss begge i lang lang tid.

Det er masse man kan KLARE, om man må - men man trenger ikke oppsøke vanskelige (livs)situasjoner. Mitt råd til deg er ihvertfall å vente:)

[AnonymBruker]

Herremin ikke gjør det! vent!! jeg har hatt lyst på barn siden jeg var ganske ung men flaks jeg har et godt hode på kroppen og valgte å vente. sitt barnevakt i steden osv.... og foresten når du får barn så får du ikke bare de glade regnbue dager... unger er ikke alltid glade ..så vis du vil ha barn for de er så søte...så¨vil jeg bare si at du er ikke klar what so ever!

[Gjest "gjest"]

JEg ble 17 år i januar i år. Jeg er enda jomfru m en jeg har utrolig lyst på barn. De er så fryktelig søte:) Elsker den latteren, smilet osv. hehe.

Hvis jeg velger å ligge med en kompis av meg som også vil, og jeg blir gravid. Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

Hjelp.

[altflyter]

Vær så snill! Vær et troll! Man får ikke barn kun fordi de er søte!

[AnonymBruker]

JEg ble 17 år i januar i år. Jeg er enda jomfru m en jeg har utrolig lyst på barn. De er så fryktelig søte:) Elsker den latteren, smilet osv. hehe.

Hvis jeg velger å ligge med en kompis av meg som også vil, og jeg blir gravid. Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

De to siste linjene du skriver, sier mye. Du er umoden.

Før du velger å bli gravid:

Har du noen egen plass å bo?

Er du ferdig med skolegangen din?

vil du klare jobben alene? orker du å gå på jobb etter å hatt en våkennatt?

Har du noen som kan passe barnet om det er sykt og ikke kan være i bhg?

har du noen til å ta barnet om du er syk?

Ser du for deg et lite barn bare? Barna skal du passe i minst |8 år.

Ser du for deg en trassig treåring som hyler og skriker, er snørrete og bråkete?

når vennene dine er ferdig med skole,og går ut i jobb. <hva gjør du da? Kan du bli med de ut om kelden,ferieturer og andre ting som er normalt for ungdommer?

Nei, du kan ikke det. Du må legge mye på vent i mange år.

Og når kompisen din ikke vil ha barn, du syns ikke det er et overgrep mot han,og ikke minst barnet da?

Barnet trenger en far. Ikke sikkert han takler om du lurer han. kan hende han bakker helt ut,og du blir sittende der med ungen alene.

Hva mener dine foreldre?

Du skal leve med dette resten av livet. Får du et normalt forhold til hans familie om du setter igang dette?

mange unge jenter somhar ønsket seg barn når hormonene koker i kroppen.

En test til deg:

Sett klokken på ringing hver natt i tre mnd. Sett den på ringing kl 01-03-06

Kl 01 og 03 skal du være oppe i 1.5 timer. Kl 06 står du opp. Hold deg i aktivitet frem til kl 08. Hvil frem til kl 9.30. Så begynner du å vaske masse tøy,vasker hus. Ungen skal ha mat innimellom. Så når du har matet og skiftet så går du på butikken,hjem og lage middag....sånn fortsetter du til kvelden kommer....

Sånn kan døgnet ditt bli.

Du er enda et barn selv.

[Gjest finurlig]

Skal kopiere et svar jeg gav en 18åring med en lignende post i fjor sommer:

Det er neppe det svaret TS vil ha, men...

Jeg var 11-17 - Skal ikke ha barn.

18 år - skal ha barn i fremtiden.

19 år - eggstokkene verket. VIL HA BARN NÅ

20 år - fikk samboer. MÅ HA BARN.. skal bare, skal bare...

22 år - faen, er glad jeg venta, skolen er pes. Drømmer om hus og hage nå.

25 år - flytta fra leilighet i byen til villa og hage i forstaden. Garasje og katt på plass. Kanskje jeg skal ha barn snart? Skal bare jobbe ett år til nå med den nye, forhøyede lønna mi.

26 år - Dæven, vil gifte meg jo! Nå har vi penger til det! Risikere morgenkvalme eller barnevakt for å dra på bryllupsreise? Neh, once in a lifetime. Vi venter litt til.

27 år - Samboeren min er klar for barn nå, vi er nesten jevngamle. Koselig å høre ham prate om "når vi får barn" "våre barn skal ikke.." og skoler i nærheten.

28 år - Nåtid. Alt er på stell, bryllup i sommer, og prevansjonsmiddelet er slengt i søpla. Økonomien er sterk, huset har tre mulige barnerom. Jeg føler jeg har ryggrad nok til å håndtere alt fra tvillinger, handikap og lærevansker. Kjæresten min og jeg fikk over ni år gammen å vokse på, og vi er en solid familie. Selv om vi er to.

- Jeg er som alle andre som har bestemt seg for å slutte på pillen og starte prøving - utålmodig og ville helst vært gravid NÅH!

...men jeg er så glad for at jeg ikke ga etter for følelsen første gang den overveldet meg når jeg var 19.. For det forholdet varte ikke så lenge. Jeg er så glad jeg ikke ga etter når jeg og sambo ble sammen. Da hadde jeg kanskje ikke fått ferdig utdannelsen når jeg gjorde, som gav meg jobben jeg har nå - den fikk jeg rimelig tilfeldig. Og jeg elsker kollegaene mine.

Jeg er glad vi valgte huset først - hadde jeg hatt barn så ville jeg valgt ut fra nabolag og skoler og kanskje havnet i et nabolag med mye unger og ståk. Nå sendte Livet meg til et generasjonsnabolag, med to gamle søstre som baker muffins til naboene, en enkemann som driver trearbeide og elsker å hjelpe folk i hagen og som jeg har sett har smidd tresverd og hjulpet unge gutter med pil og bue-mekking. Jeg har tre barnefamilier i umiddelbar nærhet, noen med tenåringer, noen såvidt skolealder, noen svære mager og noen barnehagebarn.

Når ungene mine kommer har mor og far så trygg økonomi at sparekontoene vil være klare før de er født. Mor er bevandret i regler om svangerskapspermisjoner etc, og har venninner som et støtteapparat rundt barnesykdommer og rutiner og gode råd. Besteforeldrene er spente på om det blir noe snart og vil bli fra seg av lykke.

Selvsagt, jeg maler det veldig rosenrødt, poenget er:

Flere ganger har jeg kjent det verke i eggstokkene. Men jeg angrer ikke et sekund på at det ble som det ble. Dette har definitivt vært riktig for MEG. For andre er det riktig andre veien, for andre er noe helt annet riktig. Du TS, må velge det som er rett for DEG. Du må tenke lengre enn gjennom den rosa svangerskapsskyen. Tenk fremtid, fast bopæl, karriere, mulighet for et handikappet barn eller barn med lærevansker. Er forholdet til barnefar solid, er han din klippe i hverdagen og du hans? Har du sertifikat på plass, en bil med plass til barnevogn? Har du råd, eller vil ditt barn ha et flott barndom mens mors hjerte gråter fordi Andreas ikke får like fint fotballutstyr som de andre i klassen?

Tenk godt over valget. Og det du føler er riktig - det BLIR riktig.

For jeg kjenner mange fantastiske mødre som fikk førstemann når de var 19-22 år.

Lykke til med valget. Og la ingen på et nettforum bestemme for deg.

Helt fantastisk skrevet!

[Orchideae]

JEg ble 17 år i januar i år. Jeg er enda jomfru m en jeg har utrolig lyst på barn. De er så fryktelig søte:) Elsker den latteren, smilet osv. hehe.

Hvis jeg velger å ligge med en kompis av meg som også vil, og jeg blir gravid. Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

Nei, nei nei! Vær så snill, ikke gjør det! Barn kan være søte, men de er ikke det hele tiden. Prøv å jobbe litt i en barnehage, eller sitt barnevakt. Livet med barn er ikke så rosenrødt som alle skal ha det til.

[AnonymBruker]

Moren min ble gravid som 17-åring, det var ikke planlagt og sikkert ikke ønsket i utgangspunktet. Faren min var der i ett stakkarslig år før han ble borte, og moren min fikk pent ta all jobben selv, midt i ungdomstiden der venner fortsatt gikk på skole og hadde nettopp begynt å feste.

Vi bodde en periode hos mormor og morfar, til mor var ferdig på skolen, og så flyttet vi i en leilighet mens mor var nødt til å jobbe for å forsørge oss. Som 19-åring har man vel ofte lyst til å ta mer utdanning eller reise, feste eller bare være ung - det kunne ikke min mor. Hun var en kjempeflink mamma og jeg fikk et fantastisk forhold til besteforeldrene mine som jeg bodde masse hos, men jeg unner ingen all den jobben og det slitet det er å være ung mor og "ufrivillig" alenemamma på kjøpet.

Moren min var og er fantastisk, men jeg vet at det var ekstra vanskelig for oss begge i lang lang tid.

Det er masse man kan KLARE, om man må - men man trenger ikke oppsøke vanskelige (livs)situasjoner. Mitt råd til deg er ihvertfall å vente:)

ja, bodde hos mormor og morfar. Tenk deg at det er en belastning for de også,selv om det var ønsket. Foreldrene skal ga fri når unga er "voksne" Desverre ser jeg flere eksempler på dette i dag.tenåringer som bor hjemme hos mamma og pappa med barn. Foreldre som er i jobb har ungeskrik om natta osv. Skriking på ettermiddag.....

Skaff dere barn når dere kan stå på bena selv