kunne du vært sammen med en mann som har få venner og er ensom

[Gjest Gjest]

?

[AnonymBruker]

Ja, for meg hadde det ikke vært et problem.

[pita27]

Ja. Jeg er ikke sammen med han pga vennene hans. Og så er han jo ikke ensom lenger, men har meg i livet sitt hihi

[Gjest Nuppdupp]

selvfølgelig

[Gjest Mahareth]

Heller en mann med bare 1 venn, enn en mann som ikke hadde tid til meg i det hele tatt fordi han hadde så mange venner han ville være sammen med.

[Gjest Gjest]

Kommer an på grunnen.

Jeg var i et langt forhold med en mann som ikke hadde noen venner utover familie. Det passet bra i starten, siden jeg var like isolert som han var.

Problemene startet når jeg ble mer sosial.

Så kanskje, men jeg hadde vært svært obs på om han ville passet inn i venneflokken jeg allerede har, og håpet på at han ville omgås de, og andre, litt kvikt.

[FrøkenMånestråle]

[FruN]

Jeg er gift med en, så...ja :gjeiper:

Vel, han ser seg ikke som ensom da. Det må sies.

Endret 18. februar 2012 av FruN

[Gjest Gjest]

Da er vi jo like, selv om jeg sikkert ser ut som den jetsetdamen!

[Gjest Levitate]

Min kjære var ensom helt til han møtte meg, og han har ikke så veldig mange venner heller. Og det har jeg ingenting imot.

[LeaMichele]

såklart !

[loffen]

Ja, klart det!

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er ikke sammen med han pga vennene hans. Og så er han jo ikke ensom lenger, men har meg i livet sitt hihi

Nåååmin! Så søtt!

[AnonymBruker]

Ja:) Han har jo meg, og mine venner som er blitt hans venner nå og:)

Har vært sammen med han i 7 år og gift med han i 5 år:)

[Gjest to sider]

Jeg har vært det i mange år og det har ikke vært utelukkende positivt. Jeg har tatt vare på vennene mine og treffer dem innimellom, ikke så mye som da vi var single og barnløse men vi prøver å få til jevnlige treff. Enten bare vi damene eller som parsammenkomster, men han vil helst ikke være med på parsammenkomstene. Han har en indre usikkerhet som gjør at han føler seg underlegen de andre mennene, uten at det foreligger noen reell grunn til å føle det sånn. Det gjør at også jeg holder meg unna parsammenkomstene, blir kun rene jentetreff. Noen ganger reiser familiene på ferie sammen, vi har vært med et par ganger men det var ikke så lykket for han trekker seg unna og det vises at han ikke trives. Helt greit å reise alene som familie, det er ikke det men det hadde vært hyggelig å gjøre noe sammen med vennene også av og til. Jeg føler meg mer og mer isolert da det er mindre og mindre han vil være med på. Å ha venner betyr ikke at man kun favoriserer tid med vennene, men venner er gode å ha både i gode og onde dager. Det er nok av menn som sliter unødig mye etter samlivsbrudd og dødsfall fordi de ikke har venner som kan hjelpe dem. Og det er jo ting som jeg ikke skjønner meg så mye på som en kamerat kanskje kunne ha forstått bedre, mannegreier.

[Cordelia]

Selfølgelig, så lenge han aksepterer at jeg trenger litt rom og alenetid iblant.

[-stina]

Ja

[Gjest Gjest]

NEI, ikke uten videre.

En god vennninnne ble sammen med en loner (kun et par jentevenner), og han var en utrolig råtten person. Selv likte han å skylde på det meste, men bryte ned henne - ja det skulle han.

Så jeg hadde tenkt: Her kan det være noe som ikke stemmer. Finn deg heller en som er normalt sosial.

[Gjest Gjest_Michelet]

Kommer jo an på,en han ensom fordi han trives i sitt eget selskap eller er han ensom fordi folk skyr ham pga personligheten? :gjeiper:

Men i utgangspunktet er jeg positiv

[Glynis]

Jeg tror faktisk ikke det. Jeg kan være sammen med en fyr som har tre gode venner og er fornøyd med det, men ikke hvis han uttrykker ensomhet og ikke klarer å få kontakt med flere.