Hvorfor får jeg følelsen av at jeg er mindre verdt nå enn før?

[AnonymBruker]

I 20-årene virket det som om jeg var viktig i samfunnet, fordi jeg skulle finne meg en mann. Og alle var opptatt av det.

Men nå er jeg i 30-årene, og jeg er bare en last for samfunnet, og ingen bryr seg om meg, og jeg kan nårsomhelst bli innkalt i hjemmevernet fordi jeg er barnløs i 30-årene.

Ville bare si at jeg har like mye følelser nå som da jeg var i 20-årene. Og jeg er bare 31... fortsatt ung.

Samfunnet får meg til å føle meg i veien og lite verdt, og det gjør meg trist!

Føler at jeg ikke burde leve i det hele tatt, fordi jeg kanskje får kjøpt en leilighet et par med barn burde hatt,

men egentlig er det ingen fare, fordi jeg kommer sist i køen som singel uansett :gjeiper:

Et lite utbrudd fra meg!

[Gjest Leah]

Helt enig med deg:) jeg er riktignok ikke i 30-årene, men jeg kjenner samfunnets devaluering av meg som single titt og ofte. Var liksom litt mer verdt den gang jeg hadde samboer! Men hvorfor det egentlig? Jeg er da samme person nå. Folk er så sløve tenkere at man blir skremt.. Ikke en eneste selvstendig tanke i hodene til de fleste. Man skal liksom gjøre som alle andre - og bedre å finne det første og det bedre og være ulykkelig enn å kreve noe fra en mann, og tørre å satse på å bli lykkelig. Folk tenker ikke på at man kanskje skylder de eventuelle barna man en gang får at man gjorde seg selv fornøyd først, og at barna ikke skal være ansvarlig for din lykke.

Det er også en stor selvmotsigelse i det norske samfunn at vi er så fantastisk moderne, selvstendige og frie! Og etniske minoriteter -spes muslimer er så umoderne, lever i fortiden, mye pga de setter familie og barn først. De er hvertfall ÆRLIGE. Det blir signalisert fra tidlig barndom at det å finne seg en familie vil bli forventet og om ikke vil du falle "litt utenom". Slik ærlighet finnes ikke i det norske samfunn. Jenter skal da være frie, skaffe utdannelse, og stille krav. Men om vi faktisk gjør det , ja da rynker det norske samfunn på nesen -og det like mye som andre kulturer!

[Gjest chiinøtt]

Endel singestigma i samfunnet vårt faktisk ja!

[*Sinnataggen*]

Omg ! Var da voldsomt med selvmedlidenhet.

Kanskje noen burde lese en selvhjelpsbok, for så å reise seg fra støvet.

Kommer ingen vei med en slik instilling.

[Gjest Gjest]

Hæ?! Jeg har vært singel en del år, men aldri følt noe av det du beskriver.

Selvmedlidenheten din er latterlig. Ditt egentlige problem er vel at du selv ser ned på single. Dermed skal du skylde på andre, istedenfor å gå i deg selv. Projisering kalles det.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg:) jeg er riktignok ikke i 30-årene, men jeg kjenner samfunnets devaluering av meg som single titt og ofte. Var liksom litt mer verdt den gang jeg hadde samboer! Men hvorfor det egentlig? Jeg er da samme person nå. Folk er så sløve tenkere at man blir skremt.. Ikke en eneste selvstendig tanke i hodene til de fleste. Man skal liksom gjøre som alle andre - og bedre å finne det første og det bedre og være ulykkelig enn å kreve noe fra en mann, og tørre å satse på å bli lykkelig. Folk tenker ikke på at man kanskje skylder de eventuelle barna man en gang får at man gjorde seg selv fornøyd først, og at barna ikke skal være ansvarlig for din lykke.

Det er også en stor selvmotsigelse i det norske samfunn at vi er så fantastisk moderne, selvstendige og frie! Og etniske minoriteter -spes muslimer er så umoderne, lever i fortiden, mye pga de setter familie og barn først. De er hvertfall ÆRLIGE. Det blir signalisert fra tidlig barndom at det å finne seg en familie vil bli forventet og om ikke vil du falle "litt utenom". Slik ærlighet finnes ikke i det norske samfunn. Jenter skal da være frie, skaffe utdannelse, og stille krav. Men om vi faktisk gjør det , ja da rynker det norske samfunn på nesen -og det like mye som andre kulturer!

Dette er bare sludder. Jeg har aldri opplevd at noen har rynket på nesen av at en dame er selvstendig eller har utdannelse. Du må henge i noen utrolig bakstreverske miljøer.

[Gjest Leah]

Nei, ingen rynker på nesen av høy utdannelse. Men man skal helst klare det å få barn og familie også - gjerne samtidig;) Lar seg ikke alltid gjøre, og fortsatt har vel folk en forventning om at kvinner i slutten av 20 årene - begynnelsen av 30 årene skal stifte familie? Du kan ikke nekte for det. Det å få barn og familie er noe som det norske samfunn setter svært høyt. Mer enn USA som jeg har bodd litt da jeg var ungdom. Der vektlegger de familie, men det at alle skal gjøre alt likt ligger ikke like dominant. Dessuten er det norske samfunn ganske konforme. Vi gjør mye av det andre gjør for å føle oss trygge og akspetert.

Syns ikke dette handler om å syns synd på seg selv. Handler vel mer om roller man går inn i..og ønsket om å slippe dette, og forbli det mennesket man alltid har vært med verdi og integritet. Sikkert en del om går inn i en rolle som singel som noe kult og selvstendig..og alt går så greit osv. Jeg syns man bør få ha en verdi i seg selv - singel, forhold, alenemor, whatever.. Syns ikke hverken mann, barn eller familie - eller noe annet for den saks skyld skal definere dette.

[AnonymBruker]

Hear hear!