Gidder ikke gi råd mer

[SmallTalk]

Jeg ser ikke hva som er så galt med innlegget til TS og hennes meninger? Jeg hadde gjort meg de samme tankene og sagt det samme selv.

Barn har ikke vondt av at foreldrene setter grenser, og er heller at foreldrene ikke bare duller med dem. Barn trenger faktisk grenser og å få høre at nok er nok.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hva som er så galt med innlegget til TS og hennes meninger? Jeg hadde gjort meg de samme tankene og sagt det samme selv.

Barn har ikke vondt av at foreldrene setter grenser, og er heller at foreldrene ikke bare duller med dem. Barn trenger faktisk grenser og å få høre at nok er nok.

Det er ikke noe feil i utgangspunktet, annet enn holdningen til ts. Man er ikke forpliktet til å følge råd man får og det er bare tåpelig å bli sur om rådene dine ikke blir fulgt opp. Det er faktisk opp til hver enkelt å vurdere om de tips og råd man får er i samsvar med ens egen holdning.

Innlegget er ryddet for personangrep.

Yvonne (mod)

Endret 18. februar 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har også selvstendige og veloppdragne barn. De får sove hos meg når de vil, jeg snakker med dem, jeg sender dem aldri på rommet eller bruker annen straff. Jeg leser og synger for dem om kvelden, jeg sitter hos dem hvis de vil. De sover godt uten at jeg noen gang har gått fra dem gråtende i sengen. De er greie og har respekt for andre. Det er ikke noe galt med å samsove, og det går an å sette grenser uten å kjefte eller sende på rommet. Du har ikke fasiten, TS.

TS her. Jeg har heller aldri måttet sendt barna mine på rommet sitt. Jeg har heller aldri gått fra den gråtende i sengen. Men i motsetning til deg har jeg aldri sittet inne på rommet dems da de skal sove. Jeg har aldri trengt det, de har nemmelig ikke blitt vant til at jeg gjør det!

Jeg har heller aldri kjeftet på mine barn. De har, fra de var SMÅ, fått klare baskjeder. Ingen reprimader eller utredninger, ingen valgmuligheter. Enkle beskjeder og ord som selv små barn forstår. Ingen uvaner som man til slutt må rette opp. DET er en smell mange foreldre går på.

Og nei, jeg sier ikke at babyen på 10 måneder er bortskjemt ENDA, men fortsetter min venninde på samme måte med henne som med eldstemann så blir hun en bortskjemt drittunge.

Det er forresten ikke bare jeg som legger merke til problemene hun har med barna. Hun har f.eks vært i møte med barnehagen fordi ungen var så bestemt og ikke ville høre på de voksne. Naboer reagerte i sommer, da ungen hylte og skreik på trampolina fordi mammaen ikke hentet is til henne!!! Hun skreik i 1 time! Hedde jeg vært mammaen hadde jeg da bært henne inn på rommet sitt, hvor hun ihvertfall ikke har tilskuere som igjen fører til enda mer skriking. Og min venninde spør jo faktisk om råd!

[AnonymBruker]

Det er ikke noe feil i utgangspunktet, annet enn holdningen til ts. Man er ikke forpliktet til å følge råd man får og det er bare tåpelig å bli sur om rådene dine ikke blir fulgt opp. Det er faktisk opp til hver enkelt å vurdere om de tips og råd man får er i samsvar med ens egen holdning.

Innlegget er ryddet for personangrep.

Yvonne (mod)

Men hvorfor spør man da samme person om råd gang på gang, hvis man allerede vet at de ikke passer med måten man selv vil gjøre ting på?

[AnonymBruker]

Men hvorfor spør man da samme person om råd gang på gang, hvis man allerede vet at de ikke passer med måten man selv vil gjøre ting på?

Det kan ikke kvinneguiden vite. Trådstarter må rett og slett snakke med veninna si og spørre henne selv.

[kmsv91]

Jeg har vel oppdratt mine noenlunde likt som deg virker det som. Mine har det heller aldri vært noe tull med. Jeg tror mange av dagens mødre er for overbeskyttende og dillete. De skaper unger som er vant til å få alt de vil og som er avhengige av mor døgnet rundt.

Selv om jeg har kjørt en litt stram linje er jeg langt ifra noen kald mor. Vi kan kose masse selv om de ligger i egne senger og selv om de klarer å stå opp og ta seg en brødskive selv i helgene

Dagens unge mødre har jo ikke barn, neida de har små prinser og prinsesser, og de får da alt som de vil kan du skjønne :gjeiper:

Dagens unge mødre, faktisk. Vel, jeg er en ung mor med ei lita "prinsesse" men hun får det absolutt ikke slik hun vil hele tiden. Jeg kan sette grenser og være streng selv om jeg er en 20 år gammel mamma. Dagens fordommer...

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har heller aldri måttet sendt barna mine på rommet sitt. Jeg har heller aldri gått fra den gråtende i sengen. Men i motsetning til deg har jeg aldri sittet inne på rommet dems da de skal sove. Jeg har aldri trengt det, de har nemmelig ikke blitt vant til at jeg gjør det!

Jeg har heller aldri kjeftet på mine barn. De har, fra de var SMÅ, fått klare baskjeder. Ingen reprimader eller utredninger, ingen valgmuligheter. Enkle beskjeder og ord som selv små barn forstår. Ingen uvaner som man til slutt må rette opp. DET er en smell mange foreldre går på.

Og nei, jeg sier ikke at babyen på 10 måneder er bortskjemt ENDA, men fortsetter min venninde på samme måte med henne som med eldstemann så blir hun en bortskjemt drittunge.

Det er forresten ikke bare jeg som legger merke til problemene hun har med barna. Hun har f.eks vært i møte med barnehagen fordi ungen var så bestemt og ikke ville høre på de voksne. Naboer reagerte i sommer, da ungen hylte og skreik på trampolina fordi mammaen ikke hentet is til henne!!! Hun skreik i 1 time! Hedde jeg vært mammaen hadde jeg da bært henne inn på rommet sitt, hvor hun ihvertfall ikke har tilskuere som igjen fører til enda mer skriking. Og min venninde spør jo faktisk om råd!

Du har aldri TRENGT DET og det er jo faktisk problemets kjerne. Du har tydligvis enkle barn som ikke har vært stri eller krevende og da kunne du sannsynligvis brukt hvilken som helst metode og fått samme resultat. Heldige du, men det er synd du ikke ser ut til å forstå at det ikke funker for alle.

At din venninne velger å ignorere uønsket oppførsel er jo en helt legitim metode og blir veldig ofte anbefalt. Jeg kan ikke se at hun gjør noe galt i å la datteren hyle uten å få viljen sin, det er jo tydelig barnet ikke får det som hun vil. Det er jo ikke akkurat en ettergivende mor som lar ungen hyle i en time... Så hva om naboene ser henne? Det er ikke gitt at straff av typen time-out og inn på rommet har noen effekt på barnet. For å ta et eksempel fra min hverdag. Jeg og en venninne har jevngamle barn og hadde i utgangspunktet lik oppdragelsesmetode. F.eks. fikk ikke barna leke med stålampene og taktikken var da den vanlige å si strengt NEI og ta vekk fra situasjonen. Min venninnes gutt responderte kjapt og etter et par ganger lot han lampene i fred. Fine greier. Min jente slet jeg med i over 6 måneder!! Nøyaktig samme metode, helt konsekvent, men null effekt! Her fikk jeg ikke respons før jeg startet å ignorere at hun lekte med lampen og da sluttet hun helt plutselig å interessere seg for den. Med andre ord, min venninnes sønn er som dine barn og reagerer på beskjeder og nei, min datter er en annen type og krever andre taktikker for best effekt.

[Gjest frøken am]

Til TS, jeg bare lurer på hvor regulert nervesystemet til barna dine er? Og følelsesregisteret deres? Hvor sterkt er det?

Just asking.

[Sweet77]

Her var det mye pepper ja...

Skjønner TS godt på mange måter, jeg.

Enig i at de oppdragelsesmetodene hun beskriver virker helt bak mål - dersom denne moren ønsker seg barn som:

- skjønner at nei er nei

- skjønner at det ikke går an å skrike og mase seg til viljen sin

- skjønner at andres reaksjoner er en konsekvens av egen handling

Det hele handler vel, som noen har vært inne på, om grensesetting. Det er egentlig en veldig grei "naturlov", som gjelder foreldre like så vel som barn: du får akkurat det du legger opp til.

Har hørt en ganske interessant definisjon av ordet "idioti": Å gjøre det samme om og om igjen, og hver gang forvente et annet resultat.

Når man klager og ber om råd og vil ha det annerledes, men ikke gidder å endre oppførsel, så syns jeg likheten begynner å bli mistenkelig lik..

TS kaller dem bortskjemte drittunger. Syns ikke det er så galt heller, jeg, og det tror jeg ikke de fleste av dere som skriker opp om dette gjør heller - eller er det slik at dere aldri har tatt dere selv i å tenke "bortskjemt drittunge" - eller lignende - om barn med "dårlig oppførsel" f.eks i butikken?

Det er lov å kalle en spade for en spade. Det blir bortskjemte drittunger av inkonsekvent barneoppdragelse, men det er ikke deres skyld, stakkar. Her må foreldrene ta hele ansvaret.

At TS sladrer om venninnen sin?

Nei, ikke så langt vi får opplyst? Hun legger ut noe anonymt på et forum, og ber om tilbakemeldinger. Kan neppe sies å hverken sverte venninnen, eller hennes barn.

Til slutt, TS:

Det er ikke alle som egentlig ønsker råd - selv ikke når de ber om det. De vil bare ha en skulder å klage på. Og hvor inkonsekvent og dårlig du enn mener at din venninnes barneoppdragelse er, så har hun faktisk rett til å oppdra dem sånn. Og til å klage til deg - så lenge du ikke selv sier at du ikke orker å høre på det.

Skjønner godt frustrasjonen din, men du må gi venninnen din denne friheten. Du har bare rett til å gi råd hvis hun selv ber om det, men i dette tilfellet virker det lite konstruktivt.

Så for din egen skyld, la det heller være, og sett noen grenser for hva du orker av klaging. Om du greier det uten å virke moraliserende, så kanskje du kan få sagt det uten å ødelegge forholdet også.

Endret 19. februar 2012 av Flair

[Gjest TS her]

Til TS, jeg bare lurer på hvor regulert nervesystemet til barna dine er? Og følelsesregisteret deres? Hvor sterkt er det?

Just asking.

Helt perfekt!

Just saying.

[Gjest frøken am]

Helt perfekt!

Just saying.

Hva er perfekt?

[la Flaca]

Jeg har oppdratt 3 barn og alle er vidt forskjellige (2 og en halv egentlig - en av dem er ikke min). En av dem får meg til å fremstå som den perfekte mor som har gjort alt riktig, og en av dem får folk til å tenke *barnevernssak* tipper jeg.

Man skal vært litt forsiktig med å være verdensmester når det gjelder andres unger. Noen ganger tenker jeg at sånne mødre jammen hadde fortjent å få et barn av den mer utfordrende sorten. Man lærer ihvertfall utrolig mye av det, og blir ydmyk.

[la Flaca]

Du har aldri TRENGT DET og det er jo faktisk problemets kjerne. Du har tydligvis enkle barn som ikke har vært stri eller krevende og da kunne du sannsynligvis brukt hvilken som helst metode og fått samme resultat. Heldige du, men det er synd du ikke ser ut til å forstå at det ikke funker for alle.

Veldig enig.