Gallesteinanfall

[Nyva]

Takk LilleBille for en oppstrammer. Trenger faktsik det.

Jeg trodde ikke jeg skulle være smertefri alt altså. Men jeg bekymrer meg for de plutselige knivstikklignende smertene som kommer om jeg trekker pusten for dypt etc.

Silfen, så rart vi ble operert så nære hverandre i tid. Har du noen stikkende smerter? En annen ting jeg føler er at det akkurat som det er noe som beveger seg inne i meg om jeg legger meg på siden... Rart....

Fikk du noen råd med deg hjem Silfen?

[Silfen]

Da jeg skulle hjem så bråstoppet drosjen, fordi han ikke fulgte med på en som dirigerte veien. Da fikk jeg veldig stikkende smerter, men jeg har ikke hatt så mye av det ellers. Jeg merker at luftsmerter kan det være litt av, men da hjelper det å holde armene over hodet og bevege meg litt. På siden har jeg ikke lagt, ennå, det har vært for vondt. Jeg legger og ekstra pute under ene siden av ryggen slik at jeg ikke ligger helt flatt.

Ellers så føles det litt likt som etter jeg har født. Akkurat som om det er noe som ikke passer helt. Og jeg antar det er fordi de har romstert inni der og ting må havne tilbake på plass.

Ellers fikk jeg ikke så mange råd. Ta det med ro, følg med på evt. infeksjonstegn, vær smertestillet. Jeg tar paracet og nobligan. Merker jeg er litt "småfull". Må rette en del når jeg skriver, bommer på tastene, hehe.

[Gjest Mikako]

Hei!

Gratulerer med gjennomført operasjon!

Det kommer nok til å være vondt en stund. Jeg hadde vanskelig for å bevege meg, hoste, le, gå på do, etc i et tre-fire dager, og hadde litt problem med å løfte og plukke opp ting fra gulvet i et par uker. Sleit litt ekstra de første dagene, og dette hadde nok litt med vond hals etter intubering(hostet mye) og allergisk reaksjon på morfinpreparatet(oppkast). Ikke de hyggeligste problemene å ha når de nettopp har rota rundt inni magen min. :gjeiper:

Nå er det 5 måneder etter operasjonen, og det eneste jeg merker er løs mage ved inntak av store mengder mat. Om jeg ikke spiser for mye, går det fint, og jeg er smertefri!

PS: Jeg var ganske plaget før operasjonen. Hadde konstante murringer i ryggen, mye diare og anfall på opp til 12 timer innimellom. Når jeg endelig fant ut hva det var, anslo legen at gallesteinen har plaget meg i 5-10 år, og det kan stemme med mageproblemene jeg har registrert. Jeg har aldri vurdert å ikke gjennomføre operasjonen, og aldri angret!

Endret 26. april 2012 av Mikako

[Silfen]

Oi, så lenge! Da er det jammen godt du ble bra igjen etter op. Jeg har hatt anfall siden september 2010 og det var aldri tvil om at det var gallestein fra første gang. Håper jeg blir like bra som deg, skrekken er å ikke kunne innta mat uten at man har et toalett tilgjengelig, slik som jeg hører enkelte har det.

[LilleBille]

En annen ting jeg føler er at det akkurat som det er noe som beveger seg inne i meg om jeg legger meg på siden... Rart....

Akkurat den skjønner jeg. Det kjennes som jeg har et tomrom der galleblæren satt - spesielt når jeg ligger på høyre side, så da må jeg bygge opp litt. Litt sånn fantomsmerteaktig .. uten at det er smerter.

[Nyva]

LilleBille, er det lenge siden din blære ble fjernet?

Det er så godt å høre suksesshistorier altså!

Hvordan er det med deg idag Silfen?

Jeg er mye bedre idag. Fremdeles stikk etc ved at jeg trekker pusten dypt etc. Men den generelle verkingen og luftsmertene er mye bedre så dette går rette vei.

[Silfen]

Det går greit her, altså. Jeg merker at jeg er sliten. Ungemas går meg på nervene og ikke klarer jeg å kjefte på de heller. Og å le er bare å gi opp.

Dusjet i dag for første gang siden op og bandasjen over navlen løsnet og jeg er bare litt pingle på sånt og holdt på å gå i bakken. Men jeg fikk karret meg inn i mine deilig kalde seng og lagt meg ned med ekstra kompress som jeg nå fikk plassert på, hehe.

Har fremdeles ikke matlyst, men spiser nå littegrann fordi jeg må.

Men alt i alt er formen fin, tror jeg ikke kunne bedt om noe bedre. Litt kvalm og svimmel av "drugsene" jeg tar og litt vondt her og der, men stort sett bra altså.

Godt å høre at du er bedre også.

[LilleBille]

Så bra å høre at det går bedre. Men det er klart det tar litt tid å bli fullstendig fit for fight - dere er jo blåst opp, skåret i og sydd/stiftet sammen.. Men er dere like heldige som meg - så går det ikke mange ukene før dere helt har glemt ubehaget etter operasjonen - og er bare lykkelige for å slippe å vente på neste anfall.

Til sommeren er det 4 år siden min operasjon - og jeg har ikke hatt problemer med noen mat siden.

[Nyva]

I dag er jeg mye bedre.

Fremdeles litt øm, men jeg har vært ute å gått en liten 10 minutters tur og spist relativt normalt idag så langt.

Dette går veien tror jeg.

Hvordan har du det Silfen?

[Silfen]

Så bra! Jeg ruslet til postkassen i dag, det var egentlig nok. Gikk hjem og tok paracet, men i dag har jeg ikke tatt sterkere smertestillende. Så det går på frem det her.

Skal lage koteletter til middag etterpå, så får man se hvordan det blir med skikkelig mat, hehe.

Egentlig er det bøyingen som er største bøygen her nå, så skal være happy med at ting går så bra. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn for oss begge to.

[Silfen]

Du er vel på dag seks i dag, Nyva? Er formen fremdeles like grei?

Her er alt veldig bra, nesten, hehe. Jeg har vondt i navleområdet, akkurat som om et sting er for stramt. Og et blåmerke som er stort i samme området, kanskje jeg bare er veldig mørbanket. Litt magekramper når jeg spiser, men stort sett greit.

[Nyva]

I dag er det en uke siden ja. Jeg var den siste inn så jeg ble ikke operert før klokken 16.00, men snart en uke iallefall.

Det er betryggende å høre om at du har det likt som meg. Jeg er også litt sår i navelen og et blåmerke rundt som er både gult og blått og så stort at jeg har tatt bilde av det.

Eller er jeg fremdeles øm i magen og når jeg trekker pusten dypt stikker det enda. Men i går spiste jeg sjokolade, og det gikk bra! :gjeiper:

Jeg lurer på når jeg kan begynne å løfte sønnen min. Han er 10 kilo, og vil så gjerne bli båret av mammaen sin...

[Supera]

Jeg har heldigvis aldri hatt noen problemer med gallen. Jeg ville bare informere om at spiser man mye fett hele tiden, så blir det en god gjennomstrømning av galle og bittesmå gallesteiner vil bli skylt ut før de blir for store til å lage problemer. Det blir ikke tett i en stor og kraftig elv, men en liten bekk kan samle opp litt av hvert og tette seg. Det store problemet er hvis man spiser lite fett (og får gallestein) og plutselig spiser mye fett. Hva man skal gjøre hvis man allerede har fått gallestein vet jeg ikke så mye om, men er man gallesteinsfri og vil forbli slik, så kan det være lurt å spise mye fett. Man vil forebygge gallestein ved å spise mye fett.

[Nyva]

Sikker? Jeg trodde det var typisk at man hadde en fettholdig diett om man fikk galleproblemer jeg.

Også mener jeg at overvektige har større risiko for å få svineriet.

Nå stemmer forøvrig det du sier godt overens med meg. Jeg lever relativt sunt og spiser lite fett. Er tynn som en strek, altfor tynn faktisk, men fikk altså svineriet.

[Silfen]

Jeg fikk beskjed om at det var bare å løfte så lenge jeg følte at det gikk bra. Nå har jeg bært varer fra butikken (i går), men problemet mitt er når jeg bøyer meg. Det er jeg ikke særlig god til ennå, så ungene har fått tatt oppvaskmaskin, klær i vaskemaskinen og sånt. Det er mulig at det er noen sting som lugger eller nerver som har fått litt juling eller noe sånt, men det er ikke behagelig. Bortsett fra det er jeg nå stort sett fin. Har akkurat spist grillmat, til og med et stykke grillribbe, uten å få kramper i magen. Så her er ting veldig bra. I natt sov jeg til og med hele natten uten å våkne etter 3-4 timer og ha for vondt til å sove videre, hurra!

[Supera]

Problemet oppstår ved fettfattig diett, men symptomene kommer når man spiser mye fett. Tenk deg et rør hvor det bare har dryppet litt vann gjennom og det har nestet tettet seg, men det merker man ikke så lenge man bare sender noen dråper vann gjennom. Hvis du plutselig sender masse vann gjennom, så merker du problemet. Men det var ikke vannet som lagde problemet, det var mangelen på vann. Hadde man skylt røret godt og ofte, så får man ut de små klumpene slik at de ikke får ligge og godgjøre seg og bli større. Skjønner?

Jeg fant noe informasjon på en blogg. Der er det et sitat fra en svensk lege (Dr. Annika Dahlqvist):

De fleste gallestener er kolesterolstener. Høyt karbohydratinntak resulterer i høyt blodsukker. Høyt blodsukker forårsaker høyt insulinnivå i blodet. Høyt insulinnivå i blodet stimulerer kolesterolproduksjonen i leveren og øker kolesterolinnholdet i gallen.

Spiser man mye fett produseres det mye galle for å kunne bryte ned fettet i tarmen. Når mye galle produseres, øker gjennomstrømmingen av galle i galleblæren, og faren for at det dannes gallestener avtar.

Spiser man lite fett, produseres det mindre galle fordi behovetet for galle ikke er så stort i fordøyelsesprosessen, nettopp fordi det er så lite fett å bryte ned i tarmen.

Det medfører at den gallen som blir produsert blir værende lenger i galleblæren. En høy kolesterolkonsentrasjon i den stillestående gallen resulterer i sedimentering av kolesterol, og det dannes gallestener.

Et kosthold med lite fett og mye karbohydrater øker med andre ord tilbøyeligheten til å få gallestener.

Om det har dannet seg gallestener i galleblæren på grunn av et karbohydratrikt og fettfattig kosthold, vil et fettrikt måltid kunne forårsake gallesmerter, siden gallesekresjonen kan resultere i at gallestenene tetter til gallegangen. Det smertefulle gallestensanfallet kommer av utspilingen av gallegangen ovenfor stedet der det har tettet seg til.

Stenene kan passere gallegangen om de ikke er for store. Gallestensanfallet vil da gå over av seg selv etter en stund. Er stenen for stor, klarer den ikke å passere gallegngen, men vil bli værende i galleblæren. Setter den seg fast i selve gallegangen, kan det tenkes man må opereres. Plages man av gjentatte gallestensanfall, eller får man betennelse i galleblæren, kan det hende man må operere bort galleblæren med tilhørende stener.

Som vi ser er det høyt karbohydratinntak som er forklaringen på at det dannes gallestener, med det er øket fettinntak som kan utløse problemene. Det er bedre å forebygge en sykdom enn å måtte behandle den. Når det gjelder å forbygge gallestensproblemer, gjør man det best ved å spise mer fett og minske karbohydratinntaket. Gallestener vil lettere minske i størrelse når gallen strømmer forbi dem og på den måten løser dem opp.

Hvor overvektige har større sjanse for å få gallestein, så tenker jeg på at det er vel flere av de overvektige som har vært på slankekurer? Type lavfett-slankekurer som Grete Roede. Og jeg leste også i tråden her at kvinner får oftere gallestein enn menn, og kvinner må vel sies å spise mer fettfattig enn menn. Og kvinner har også generelt et høyere kolesterolnivå enn menn.

[Silfen]

Man har risiko for å få gallesten ved; å være kvinne (50 % mer enn menn), være overvektig, og sjansen øker for hver fødsel.

Jeg har alle. Jeg bedriver ikke slanking og bedriver ikke jojo-fettspising.

Men som med alt; ingen regel uten unntak. Jeg vet bare at jeg hadde, jeg ble kvitt og jeg håper det aldri noensinne dukker opp igjen.

[Nyva]

Nei, nå tror vi at vi er kvitt plager Silfen.

Ingen flere grufulle anfall, ingen redsel for at de skal dukke opp.

Håper du snart kan bøye deg også.

[Silfen]

Jepp, life is good. :D

[Nyva]

Hvordan går det Silfen?

Jeg spiser det jeg vil, og kjenner veldig lite i magen! GLAD ALTSÅ!

Litt hard mage innimellom, men ellers kjenner jeg ingenting! Ingenting er såååå bra!