Hvilke menn fortjener de beste damene?

[Gjest Alfred]

Neitakk.

Jeg kan ikke svare for mannfolka, så da må jeg nesten bare takke for meg

Neste gang du ser en mann med ei dame du mener ikke holder mål, synes jeg du skal ta deg mot til å spørre han hvorfor han har tatt til takke med en 8'er, når han helt klart kunne funnet seg en 10'er.

Han må gjerne være med en 2-er for min del. Det jeg ikke forstår er at han er med ei dame, mens han egentlig ville hatt en annen. Og hvorfor ble han i sammen med henne i første omgang?

[pøbelsara]

Han må gjerne være med en 2-er for min del. Det jeg ikke forstår er at han er med ei dame, mens han egentlig ville hatt en annen. Og hvorfor ble han i sammen med henne i første omgang?

Hvordan vet du det? Har du magiske evner så du vet hva folk tenker?

[Gjest Alfred]

Hvordan vet du det? Har du magiske evner så du vet hva folk tenker?

Jeg aner ikke hva hoppe-tegnet skal bety, men lengselen i øynene forstår jeg.

Dette er ikke magi, men evner som de aller fleste har (med unntak av små barn og mennesker uten empati).

[Gjest Corto Maltese]

De med makt og penger

[Gjest Lucius]

Det jeg ikke forstår er at han er med ei dame, mens han egentlig ville hatt en annen. Og hvorfor ble han i sammen med henne i første omgang?

Jeg trodde det var normalt å bli sammen med folk man likte jeg...

Med unntak selvfølgelig, da det jo finnes både menn og damer som blir sammen bare pga makt og penger.

Forøvrig så synes jeg at hvis man heller vil ha en annen dame så får man heller la være med å være i det forholdet man eventuelt er i. Det fordi at det blir feil å leve på en løgn hvis man ikke er så gira på den dama man har. Gir falske forhåpninger osv. Men så er det vel også slik da, at hvem vil ha en mann som aldri er fornøyd med den han blir sammen med?

[Cuckold]

Vi ser det hele tiden. En mann går tur med en lite tiltalende kvinne, og han får øye på en eller flere virkelig pene damer. Øynene hans lyser av begjær, og trolig sjalusi for han vet at noen andre vil få disse damene.

Mange av disse mannfolka har enten resignert eller har aldri forsøkt å tilnærme seg slike damer. For i deres hode tilhører disse noen andre.

Spørsmålet er: Hvem fortjener godbitene?

De som ikke våger å prøve seg har i hvert fall ingen sjans, det har du rett i. Og det er kanskje bare det du vil frem til, hva vet jeg. Men selv om menn prøver seg er det barnelærdom at man må tåle å bli avvist, kunsten å sjekke handler nettopp at man tåler en avvisning uten å la det gå inn på seg. Alle kan ikke ende opp med 8-er-, 9-er- og 10-er-damer, det er et marked der ute, et marked av tilbud og etterspørsel, og det gjelder både for menn og kvinner. Det er ikke vanntette skott mellom divisjonene på partnermarkedet, det er slett ikke uvanlig med par der den ene er mer fysisk attraktiv enn den andre, men det er altså ikke nok 8-er-, 9-er- og 10-er-kvinner til at alle menn kan ende opp med en av disse bare alle menn legger seg i selen.

Det blir på en måte samme logikk som påstanden "Alle som er født i USA kan bli president." På ett plan stemmer det jo; er du født i USA kan du bli president hvis du har egenskaper som setter deg i stand til å komme deg i posisjon, få noen til å tro på deg, sponse din valgkamp og appellere til store nok velgergrupper. Men det er enkel logikk at alle USAs 313 millioner innbyggere ikke vil kunne bli president bare de står på. Det er ikke bare innsatsen det kommer an på, det velges et høyst begrenset antall presidenter i et menneskes levetid, og i de første leveårene er det ikke mulig å stille, man velger ikke et barn til president. I praksis er det bare noen få tiår, fra slutten av trettiårene enkelte mennesker med en viss politisk løpebane kan gjøre seg håp om å få reist et troverdig kandidatur.

Det er selvsagt litt lettere å ende opp med en 10-er-dame enn å bli president i USA, men jeg har gjort meg beryktet og ertet på meg utallige KG-jenter ved å beskrive det jeg har kalt prinsessesyndromet, noe som slik jeg har definert det er en overvurdering av kvinners generelle attraktivitet på bekostning av menns. For en kvinne som lider av prinsessesyndromet fortoner det seg som at verden er full av vakre kvinner hvor man snur og vender seg, mens det er langt mellom de attraktive mennene. Kvinner som lider av dette har ofte problemer med å finne seg kjæreste, for selv om de etter egen vurdering burde passe til en av de ytterst få 8-er-, 9-er- eller 10-er-guttene, virker det som at disse guttene alltid velger andre jenter, selv om man rett som det er får en av disse kjekke guttene til sengs.

Nå setter jeg min ære i å prøve å være rettferdig og konsekvent i min argumentasjon, og det ville vært ulogisk om jeg skulle kritisere jenter med prinsessesyndrom for å være urealistisk kresne og ikke forholde seg til egen markedsverdi hvis jeg samtidig skulle mene at alle menn fortjener en 8-er- eller 9-er-jente. Det er ikke nok 8-er- og 9-er-jenter til oss alle. Du skriver:

Han må gjerne være med en 2-er for min del. Det jeg ikke forstår er at han er med ei dame, mens han egentlig ville hatt en annen. Og hvorfor ble han i sammen med henne i første omgang?

For det første er det som sagt ikke slik at alle kan ende opp med en av de aller peneste, det er ikke logisk mulig. Om alle menn hadde blitt racere på sjekking ville vi bare hevet nivået på konkurransen noen hakk, litt slik vi så når inntakskravene til populære studier gradvis ble hevet i en periode for noen år siden, studentene jobbet mye mye hardere for å komme inn på studiene enn man hadde gjort bare et tiår i forkant, men det var ikke flere som kom inn, det ble bare hardere konkurranse og mer slit for å oppnå det forrige generasjon hadde oppnådd uten så alfor mye slit; antall studieplasser var det samme som før. Det blir ikke flere 8-er-, 9-er- og 10-jenter av at flere gutter blir gode på å sjekke.

Og for det andre er det noe som heter forelskelse. Forelskelsen innebærer at man foretrekker en bestemt person fremfor alle andre, selv fremfor personer som måtte være enda penere. Dette er i hvert fall slik jeg opplever mine forelskelser. Nå skal jeg innrømme at de jeg har vært forelsket i stort sett har befunnet seg ganske høyt på den berømmelige attraktivitetsskalaen, men jeg tror ikke vi skal se bort fra at det er fullt mulig å være forelsket også i en jente (eller gutt) som har et mindre skjønt ytre. Hvis det er tilfelle kan det jo bety at selv et par du og jeg ville oppfatte som langt under middels attraktive faktisk kan være forelsket i hverandre, og følgelig være lykkelig med at de har akkurat den kjæresten de har.

Det hørtes nesten litt kjedelig politisk korrekt ut, jeg ser det når jeg leser hva jeg selv skriver, men jeg tror nok det kan ligge noe der. At folk tilpasser seg, og at forelskelsen kan dukke opp også mellom mennesker som i utgangspunktet ikke fremstår som veldig attraktive.

Endret 6. februar 2012 av Cuckold

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at veldig pene mennesker ofte ikke er sammen med like pene mennesker, men gjerne noen som er et par hakk under. Faktisk har jeg i det siste mest sett det på attraktive menn, at dama som oftest ikke ser like bra ut. Jeg tror kanskje ikke veldig attraktive folk er så opptatt av perfekt utseende, fordi de er så vant til sitt eget, og synes ikke det betyr all verden.

[Genesis]

Han må gjerne være med en 2-er for min del. Det jeg ikke forstår er at han er med ei dame, mens han egentlig ville hatt en annen. Og hvorfor ble han i sammen med henne i første omgang?

Det er da helt innlysende! Sosiale normer og indirekte press fra familie/venner om å etablere seg med kjæreste. Hvis mannen da innser at han ikke har sjans på verken 6-7-8-9 eller 10-ere, blir han nødt til å slå seg til ro med en dame som er "lavere på skalaen". Mange menn ønsker seg kjæreste og regelemessig sex, og der også en kjensgjerning at menn ikke trenger den store forelskelsen i like stor grad som kvinner for å gå inn i et forhold. Dette var forklaringen med din logikk, men det er nok mer nyansert enn som så.

Personlig tenner jeg ikke bare på utseendet. Jeg tenner på intelligens, humor, positivitet og feminitet. Jeg tenner på en jente med bein i nesa, og som har meninger om det som foregår her i verden, og som heller leser Proust enn å se på paradise hotel. Men selvfølgelig må det ligge et utseende i bunn som jeg tenner på, det skal jeg ikke fornekte. Dessuten synes jeg ikke dama du linket til var noen 10er i det hele tatt. Mer en åtter i min bok. Det beviser jo at bedømmelse av kvinners utseendet ikke er helt objektivt, selvom det er endel trekk som er universelt attraktive. Regner med du refererer til dokumentaren "the science of sex appeal", når du nevner forskning.

Selvom en viss mage/hofte ratio og liten neste med tilhørende store, mandelformede øyne er attraktivt, finnes det utallige variasjoner som man kan synes er mer eller mindre attraktivt alt ettersom. Når du lager en tråd om dette synes jeg du bør vise et litt høyere refleksjonsnivå rundt disse spørsmålene.

[AnonymBruker]

Selvtillit er det viktigste. Utseende teller noe, men ikke alt. En 6-er kan lykkes veldig bra dersom han har god selvtillit og er fremgangsrik, eventuelt en tøff bad boy.

[Genesis]

De som ikke våger å prøve seg har i hvert fall ingen sjans, det har du rett i. Og det er kanskje bare det du vil frem til, hva vet jeg. Men selv om menn prøver seg er det barnelærdom at man må tåle å bli avvist, kunsten å sjekke handler nettopp at man tåler en avvisning uten å la det gå inn på seg. Alle kan ikke ende opp med 8-er-, 9-er- og 10-er-damer, det er et marked der ute, et marked av tilbud og etterspørsel, og det gjelder både for menn og kvinner. Det er ikke vanntette skott mellom divisjonene på partnermarkedet, det er slett ikke uvanlig med par der den ene er mer fysisk attraktiv enn den andre, men det er altså ikke nok 8-er-, 9-er- og 10-er-kvinner til at alle menn kan ende opp med en av disse bare alle menn legger seg i selen.

Det blir på en måte samme logikk som påstanden "Alle som er født i USA kan bli president." På ett plan stemmer det jo; er du født i USA kan du bli president hvis du har egenskaper som setter deg i stand til å komme deg i posisjon, få noen til å tro på deg, sponse din valgkamp og appellere til store nok velgergrupper. Men det er enkel logikk at alle USAs 313 millioner innbyggere ikke vil kunne bli president bare de står på. Det er ikke bare innsatsen det kommer an på, det velges et høyst begrenset antall presidenter i et menneskes levetid, og i de første leveårene er det ikke mulig å stille, man velger ikke et barn til president. I praksis er det bare noen få tiår, fra slutten av trettiårene enkelte mennesker med en viss politisk løpebane kan gjøre seg håp om å få reist et troverdig kandidatur.

Det er selvsagt litt lettere å ende opp med en 10-er-dame enn å bli president i USA, men jeg har gjort meg beryktet og ertet på meg utallige KG-jenter ved å beskrive det jeg har kalt prinsessesyndromet, noe som slik jeg har definert det er en overvurdering av kvinners generelle attraktivitet på bekostning av menns. For en kvinne som lider av prinsessesyndromet fortoner det seg som at verden er full av vakre kvinner hvor man snur og vender seg, mens det er langt mellom de attraktive mennene. Kvinner som lider av dette har ofte problemer med å finne seg kjæreste, for selv om de etter egen vurdering burde passe til en av de ytterst få 8-er, 9-er eller 10-er-guttene, virker det som at disse guttene alltid velger andre jenter, selv om man rett som det er får en av disse kjekke guttene til sengs.

Nå setter jeg min ære i å prøve å være rettferdig og konsekvent i min argumentasjon, og det ville vært ulogisk om jeg skulle kritisere jenter med prinsessesyndrom for å være urealistisk kresne og ikke forholde seg til egen markedsverdi hvis jeg samtidig skulle mene at alle menn fortjener en 8-er- eller 9-er-jente. Det er ikke nok 8-er- og 9-er-jenter til oss alle. Du skriver:

For det første er det som sagt ikke slik at alle kan ende opp med en av de aller peneste, det er ikke logisk mulig. Om alle menn hadde blitt racere på sjekking ville vi bare hevet nivået på konkurransen noen hakk, litt slik vi så når inntakskravene til populære studier gradvis ble hevet i en periode for noen år siden, studentene jobbet mye mye hardere for å komme inn på studiene enn man hadde gjort bare et tiår i forkant, men det var ikke flere som kom inn, det ble bare hardere konkurranse og mer slit for å oppnå det forrige generasjon hadde oppnådd uten så alfor mye slit; antall studieplasser var det samme som før. Det blir ikke flere 8-er-, 9-er- og 10-jenter av at flere gutter blir gode på å sjekke.

Og for det andre er det noe som heter forelskelse. Forelskelsen innebærer at man foretrekker en bestemt person fremfor alle andre, selv fremfor personer som måtte være enda penere. Dette er i hvert fall slik jeg opplever mine forelskelser. Nå skal jeg innrømme at de jeg har vært forelsket i stort sett har befunnet seg ganske høyt på den berømmelige attraktivitetsskalaen, men jeg tror ikke vi skal se bort fra at det er fullt mulig å være forelsket også i en jente (eller gutt) som har et mindre skjønt ytre. Hvis det er tilfelle kan det jo bety at selv et par du og jeg ville oppfatte som langt under middels attraktive faktisk kan være forelsket i hverandre, og følgelig være lykkelig med at de har akkurat den kjæresten de har.

Det hørtes nesten litt kjedelig politisk korrekt ut, jeg ser det når jeg leser hva jeg selv skriver, men jeg tror nok det kan ligge noe der. At folk tilpasser seg, og at forelskelsen kan dukke opp også mellom mennesker som i utgangspunktet ikke fremstår som veldig attraktive.

Dette er helt klart et viktig poeng. Og her vil jeg nevne at dette har med forventninger og diskrepans å gjøre. Det er lett å tenke seg at en person som underbevisst/bevisst aldri har sett på seg selv som spesielt attraktiv, vil være kjempefornøyd med å bli sammen med en 7er. Fordi kvinner over dette på skalaen aldri har vært oppnåelige i hans hode, føler vedkommende han har fått det beste av det beste. Det blir litt som at en 10ermann som dater en 9er ikke vil tenke: Faen, det finnes jo kvinner i hollywood som er mer attraktive og i tilegg har mye penger. Hvorfor dater jeg hu her? Det er simpelthen ikke endel av vedkommendes realitet (han har slått seg mentalt til ro med at angelina jolie er utenfor rekkevidde og alltid vil være det), og derfor blir det heller ingen sammenligning.

[Gjest bellabulla]

generelt sett er det nerdene!

[AnonymBruker]

(han har slått seg mentalt til ro med at angelina jolie er utenfor rekkevidde og alltid vil være det), og derfor blir det heller ingen sammenligning.

Angelina Jolie er jo ikke pen engang! Har du sett de armene hennes? Ser jo ut som hun er 80. Beinete og med store blodårer. Æsj!

[Genesis]

Angelina Jolie er jo ikke pen engang! Har du sett de armene hennes? Ser jo ut som hun er 80. Beinete og med store blodårer. Æsj!

Elsker folk som skal kverulere på tilfeldige eksempler!

[Cuckold]

Dette er helt klart et viktig poeng. Og her vil jeg nevne at dette har med forventninger og diskrepans å gjøre. Det er lett å tenke seg at en person som underbevisst/bevisst aldri har sett på seg selv som spesielt attraktiv, vil være kjempefornøyd med å bli sammen med en 7er. Fordi kvinner over dette på skalaen aldri har vært oppnåelige i hans hode, føler vedkommende han har fått det beste av det beste. Det blir litt som at en 10ermann som dater en 9er ikke vil tenke: Faen, det finnes jo kvinner i hollywood som er mer attraktive og i tilegg har mye penger. Hvorfor dater jeg hu her? Det er simpelthen ikke endel av vedkommendes realitet (han har slått seg mentalt til ro med at angelina jolie er utenfor rekkevidde og alltid vil være det), og derfor blir det heller ingen sammenligning.

Ja, jeg tror det ligger noe der. Og selv om jeg har påpekt at det sjelden er 100 % balanse i forelskelsen, kan faktisk gutten tillate seg å være litt forelsket han også, så lenge jenta er den som er mest forelsket. Derfor kan forelskelse bidra til å gjøre forhold stabile, i det minste i de innledende faser, de første år. Senere vil kanskje forelskelsen dabbe litt av, men i lykkelige forhold vil kjærligheten da ha overtatt og være limet som holder paret sammen.

Som du sier, mennesker plasserer seg bevisste eller ubevisst på et visst nivå på kjønnsmarkedet, og selv om Alfred har rett i at du kan oppnå mye gjennom å ha god selvfølelse og selvtillit og være aktiv på sjekkern, er det ikke så lurt å fortsette å sikte seg inn på 8-erne, 9-erne og 10-erne hvis du aldri får snøret i bånn. Denne "because I'm worth it"-innstillingen kan gå for langt og skape urealistisk kresenhet, mennesker som priser seg selv ut av markedet. Om jeg har et hus jeg mener er verdt 10 millioner, hjelper ikke det så lenge ingen er villig til å betale mer enn 5. Da er det 5 millioner som er husets reelle markedsverdi, det er det jeg kan få for det, ikke mitt krav på 10 millioner.

Endret 6. februar 2012 av Cuckold

[AnonymBruker]

For en sørgelig tråd.

[pantertante]

Jo, det gjelder også motsatt vei, men kvinner har sørgelig nok få strenger å spille på unntatt utseendet.

Kan du lage en liste over hvilke strenger menn har å spille på som ikke kvinner har?

Er bare nysgjerrig og vil gjerne vite.

Humor

Intelligens

Selvsikkerhet

Utseende

Dominans

Energi

Engasjement

Ærlighet

Beskyttende

Nå ble jeg skuffet, Alfred.

Jeg hadde forventet meg en liste som skulle gi meg en aha-opplevelse og så ramser du bare opp ting som passer like godt på kvinner som på menn.

[Genesis]

Ja, jeg tror det ligger noe der. Og selv om jeg har påpekt at det sjelden er 100 % balanse i forelskelsen, kan faktisk gutten tillate seg å være litt forelsket han også, så lenge jenta er den som er mest forelsket. Derfor kan forelskelse bidra til å gjøre forhold stabile, i det minste i de innledende faser, de første år. Senere vil kanskje forelskelsen dabbe litt av, men i lykkelige forhold vil kjærligheten da ha overtatt og være limet som holder paret sammen.

Som du sier, mennesker plasserer seg bevisste eller ubevisst på et visst nivå på kjønnsmarkedet, og selv om Alfred har rett i at du kan oppnå mye gjennom å ha god selvfølelse og selvtillit og være aktiv på sjekkern, er det ikke så lurt å fortsette å sikte seg inn på 8-erne, 9-erne og 10-erne hvis du aldri får snøret i bånn. Denne "because I'm worth it"-innstillingen kan gå for langt og skape urealistisk kresenhet, mennesker som priser seg selv ut av markedet. Om jeg har et hus jeg mener er verdt 10 millioner, hjelper ikke det så lenge ingen er villig til å betale mer enn 5. Da er det 5 millioner som er husets reelle markedsverdi, det er det jeg kan få for det, ikke mitt krav på 10 millioner.

Helt enig. Heldigvis er attraktivitet for menn ganske plastisk. Selv om man er en 6er per dags dato er det mye man kan gjøre for å øke attraktiviteten sin både 2 og 3 hakk. Utvide vennekretsen, satse litt ordentlig på karrieren, oppdatere garderoben, trene på seg litt muskler, få en kul hobby, trene opp karisma og sosiale ferdigheter. For det store flertallet er det faktisk mye å tjene kun på å eliminere atferd som er direkte uattraktiv i forhold til kvinner. Derfor trenger ikke alle menn nødvendigvis slå seg til ro med å være middels. Når det er sagt er jo å ta ordentlige grep i eget liv både ressurskrevende og slitsomt, så det er naturlig at ikke alle er like opptatt av dette.

[Gjest Alfred]

Det er da helt innlysende! Sosiale normer og indirekte press fra familie/venner om å etablere seg med kjæreste. Hvis mannen da innser at han ikke har sjans på verken 6-7-8-9 eller 10-ere, blir han nødt til å slå seg til ro med en dame som er "lavere på skalaen". Mange menn ønsker seg kjæreste og regelemessig sex, og der også en kjensgjerning at menn ikke trenger den store forelskelsen i like stor grad som kvinner for å gå inn i et forhold. Dette var forklaringen med din logikk, men det er nok mer nyansert enn som så.

Personlig tenner jeg ikke bare på utseendet. Jeg tenner på intelligens, humor, positivitet og feminitet. Jeg tenner på en jente med bein i nesa, og som har meninger om det som foregår her i verden, og som heller leser Proust enn å se på paradise hotel. Men selvfølgelig må det ligge et utseende i bunn som jeg tenner på, det skal jeg ikke fornekte. Dessuten synes jeg ikke dama du linket til var noen 10er i det hele tatt. Mer en åtter i min bok. Det beviser jo at bedømmelse av kvinners utseendet ikke er helt objektivt, selvom det er endel trekk som er universelt attraktive. Regner med du refererer til dokumentaren "the science of sex appeal", når du nevner forskning.

Selvom en viss mage/hofte ratio og liten neste med tilhørende store, mandelformede øyne er attraktivt, finnes det utallige variasjoner som man kan synes er mer eller mindre attraktivt alt ettersom. Når du lager en tråd om dette synes jeg du bør vise et litt høyere refleksjonsnivå rundt disse spørsmålene.

Man trenger ikke å ha noe høyere refleksjonsnivå (som du kaller det) for å åpne for en diskusjon basert på observasjon. Det ville i såfall ikke blitt mange tråder på kg.

Ser at du hevder at det er sosiale normer og press som gjør at menn ikke velger penere damer. Det er godt mulig, men det var egentlig ikke det jeg reflekterte rundt.

På ett eller annet tidspunkt tror jeg at disse mennene gir opp, og ikke lengre tror at de er verdt en dame som de finner tiltrekkende. De må også ha godtatt at det finnes en hel del menn (som verken er rikere, kjekkere, mer sjarmerende eller er bedre på noen annen måte) som har høyere verdi enn dem på kjønnsmarkedet. Og det siste skulle man tro var vanskeligere å svelge...

[AnonymBruker]

Poster denne anonymt siden jeg ikke vil avsløre meg selv.

Jeg vil tørre å påstå at jeg veldig pen, ikke for å være innbilsk eller noe, men jeg kan lett få de mest populære guttene som "alle" er interessert i og har ikke noe problemer med å fikse meg den jeg vil ha. På uteplasser blir jeg ofte sjekket opp, men har avvist de fleste som sjekker meg opp og hooker de opp med vennene mine; Det bruker som regel å fungere.

Jeg har ikke hatt mange kjærester, men har flørtet med en del gutter uten at det ble noe mer enn bare flørting. Jeg begynte på universitet for ett år siden og der ble jeg kjent med flere gutter som var veldig kjekke og som viste interesse, men etter noen måneder møtte jeg en gutt som jeg falt hodestups for. Han sjarmerte meg med et sjarmerende smil og glimt i øyet, han hadde veldig mye kunnskap, var reflektert som person, hadde en interessant personlighet og var et positivt vesen som jeg forelsket meg i. Jeg syntes ikke han var en "tier" da jeg traff ham første gangen, men nå syns jeg helt ærlig han er verdens kjekkeste.

[AnonymBruker]

Poster denne anonymt siden jeg ikke vil avsløre meg selv.

Jeg vil tørre å påstå at jeg veldig pen, ikke for å være innbilsk eller noe, men jeg kan lett få de mest populære guttene som "alle" er interessert i og har ikke noe problemer med å fikse meg den jeg vil ha. På uteplasser blir jeg ofte sjekket opp, men har avvist de fleste som sjekker meg opp og hooker de opp med vennene mine; Det bruker som regel å fungere.

Jeg har ikke hatt mange kjærester, men har flørtet med en del gutter uten at det ble noe mer enn bare flørting. Jeg begynte på universitet for ett år siden og der ble jeg kjent med flere gutter som var veldig kjekke og som viste interesse, men etter noen måneder møtte jeg en gutt som jeg falt hodestups for. Han sjarmerte meg med et sjarmerende smil og glimt i øyet, han hadde veldig mye kunnskap, var reflektert som person, hadde en interessant personlighet og var et positivt vesen som jeg forelsket meg i. Jeg syntes ikke han var en "tier" da jeg traff ham første gangen, men nå syns jeg helt ærlig han er verdens kjekkeste.

Det er sikkert mange som lurer på hva jeg ser i ham og det at jeg lett kunne funnet en mye kjekkere gutt, men det er ikke slik jeg føler det; Jeg føler at jeg har fått den beste gutten. De guttene du ser sammen med jenter som er mindre attraktive, kanskje de også føler det slik, det kan ikke du vite.