Trenger sårt hjelp med å komme igang..

[Potetgull]

Hei alle sammen.

Jeg er en jente på atten år som alltid har vært slank og fin. De to-tre siste årene har det endret seg en smule. For et år siden lå jeg på 60 kg, og når jeg gikk på vekten i går så stod det 70 kg. Jeg er ca en 165cm høy, og ligger derfor på en BMI av 25. Altså overvektig. Jeg kalkulerte dette nå nettopp, og sitter nærmest og gråter av fortvilelse. Jeg er ikke det man vil kalle tykk, fordi jeg har en ganske flat mage, men store pupper og lår. Har hatt lyst til å begynne å trene lenge, men har mistet motivasjonen fordi jeg følte at jeg ikke trengte det.

Nå må ting endres. I litt over en uke nå har jeg forsøkt å spise sunt, og har ikke spist godteri eller snacks i uken, og heller ikke drukket brus, kun vann.

Jeg er medlem på et treningssenter, men jeg er vel heller det man kan kalle støttemedlem. Plutselig får jeg lyst til å trene, men så mister jeg motivasjonen fordi jeg føler meg litt slapp eller syk. Jeg er også det man kan kalle sukkeravhengig, og har nesten konstant lyst på noe søtt. I tillegg så spiser jeg når jeg kjeder meg.

Dere er vel ganske lei av slike "buhu, jeg er så feit:( hjelp meg" innlegg, men nå trenger jeg virkelig hjelp. Etter nyheten jeg fikk istad så er jeg mer motivert enn noen sinne, men jeg har ingen anelse hvor jeg skal starte. Jeg er en relativt utrent person, som stortsett sitter i ro hele dagen, bortsett fra når jeg går opp og ned trappene på skolen. Så jeg må altså starte helt på scratch. Har bestemt meg for å begynne med krom tabletter for å hjelpe mot søtsuget, men når det kommer til trening er jeg helt nybegynner..

Er det noen som kan hjelpe en trist og nå overvektig jente som ikke helt vet hva hun skal gjøre?

(beklager at dette ble litt rotete..)

[Rainbow]

Du må huske at den BMI’en er såvidt over på overvektig. Det er ikke sånn at du er ekstremt overvektig! Jeg hadde den samme (er 164 og var 68,8kg). Jeg kjenner meg veldig igjen i deg, bortsett fra at jeg gikk opp over lengre tid. Veide 56-57 i starten av tjueåra, og som 30-åring var jeg plutselig over 68. Jeg har vært medlem på treningssentre før, men alltid endt som støttemedlem. Det er rett og slett ikke noe for meg.

Jeg var i ELENDIG form. Ble sliten av å gå opp en trapp, og var kjent som den late, treningshatende i vennegjengen, også da jeg var veldig slank.

Så løsningen min ble rett og slett noe så enkelt som treningsvideoer hjemme i egen stue. Tok "Jillian Micheals 30 day shred" i 2 mnd (annenhver dag, så da tok det dobbelt så lang tid, men jeg orka ikke hver dag). Så fulgte jeg opp med andre Jillian-videoer og begynte å jogge. I tillegg har jeg tatt opp igjen kickboxing, som jeg har gjort litt de siste åra, men jeg har vært så dårlig trent at jeg ikke har fått så mye utav det.

I tillegg begynte jeg å ha kun én godtedag i uka. Da kan jeg spise akkurat hva jeg vil, kaloriene skal ikke bety noe. De andre dagen prøver jeg å ligge i kaloriunderskudd, rundt 1500 kanskje. Men jeg teller ikke fanatisk, prøver bare å velge sunn mat.

Videoen var boosten for meg, den som fikk meg til å skjønne at jeg klarer å bli sunn og slank.

Jeg begynte i slutten av august, og nå veier jeg 59.9.

Har gått sakte nedover, og da tror jeg det er lettere å holde seg der også! Jeg er virkelig langt unna å være en ekspert, men jeg har vært en sofaslave som heller tar heisen enn å gå to etasjer, og som spiser sjokolade hver eneste dag....til å glede meg til joggeturer og velge sunn mat istedet (unntatt fredager, hehe!)

Så alle kan forandre seg! :-)

[Gjest Levitate]

For det første, så må du ikke høre på BMI-kalkulatoren! Den kalkulerer ikke hvor store mengder muskler du har, hvor store mengder fett du har, hvor mye beinbygningen din veier osv.

Det du først og fremst skal gjøre er å se deg selv i speilet og tenke med et åpent sinn hva det er du faktisk liker ved deg selv. Og vær så snill, ikke pirk på deg selv og rakk ned på deg selv for den minste ting. Du sier at du for 2-3 år siden var slank og fin, se på deg selv som slank og fin nå også, bare med et litt kritisk blikk. Det gjør du tydeligvis allerede, men det er ingen grunn til å rakke ned på deg selv bare fordi du har gått opp 10 kg på så kort tid (2-3 år er kort tid). Vil du gå ned litt i vekt, gjør det, men husk at det krever både motivasjon og tålmodighet.

For at motivasjonen skal holde seg vedlike, tenk på hvilke positive egenskaper trening bærer med seg. For eksempel, så føler du deg ekstremt bra etter en treningsøkt. Er det ikke alltid like deilig å komme hjem fra en svett og hard treningsøkt, slenge seg i dusjen, deretter på sofaen med en flaske vann og noe godt (frukt, en brødskive, middag kanskje) og se noe du liker på TV? Eller bare poste litt innlegg og tråder på KG-forumet? Er det ikke gøy å se på vekten når du har gått ned en halv kilo eller kanskje en hel kilo, og hvor fantastisk er det ikke når du ser at klærne plutselig er blitt litt for store? Jo, det er kjempe artig og det er ekstremt motiverende!

Tålmodigheten kommer av seg selv, men den kommer fortere om du ikke tenker konstant på trening og kosthold. Da vil du legge merke til at tiden også går nokså tregt. Start med trening et par ganger i uken, spis godt og sunt, unn deg noe du liker (potetgull kanskje? ) på lørdager og ha en-to hviledager i uken. Om du bare går alt i møte med et smil skal du se at det ordner seg!

Lykke til.