Var jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Til TS: Om du var urimelig eller ikke vet du sikkert best selv, men jeg synes du var tøff som holdt på ditt! Kast vekk den dårlige samvittigheten, den er du ikke tjent med.

Til alle dere andre som bare skriver om dere selv: Hva har det med saken å gjøre om dere spydde ørtitusen ganger hvert femte minutt, jobbet 180% eller gikk høygravid på stylter over Nordpolen mens dere pugget salmevers... Det er da ikke det som er saken.

Dere gjorde sånn, derfor må TS gjøre det slik? Det finnes jo ikke logisk en plass. Er dere sånn ellers også? Noen kommer til dere og sier "guri, jeg har så vondt i hodet i dag!" så svarer dere "ja men jeg har hatt vondt i hodet, en gang var det så det svartnet for meg"

I så fall, lær dere å lytte.

[Mille_]

Til TS: Om du var urimelig eller ikke vet du sikkert best selv, men jeg synes du var tøff som holdt på ditt! Kast vekk den dårlige samvittigheten, den er du ikke tjent med.

Til alle dere andre som bare skriver om dere selv: Hva har det med saken å gjøre om dere spydde ørtitusen ganger hvert femte minutt, jobbet 180% eller gikk høygravid på stylter over Nordpolen mens dere pugget salmevers... Det er da ikke det som er saken.

Dere gjorde sånn, derfor må TS gjøre det slik? Det finnes jo ikke logisk en plass. Er dere sånn ellers også? Noen kommer til dere og sier "guri, jeg har så vondt i hodet i dag!" så svarer dere "ja men jeg har hatt vondt i hodet, en gang var det så det svartnet for meg"

I så fall, lær dere å lytte.

Alle voksne, arbeidsføre mennesker har ansvar for å forsørge seg selv. Dette gjelder også gravide. Vi er så utrolig heldige å ha den lange permisjonstiden vi har - samt andre velferdsgoder - at det virker som om enkelte tror det er helt i orden å la jobben og staten (altså alle oss andre) betale fordi man er "for trøtt" til å gå på jobb.

Man skriver om seg selv for å vise at det hverken er vanlig eller akseptabelt å sette seg komplett på bakbena i arbeidslivet, fordi man tilfeldigvis er gravid.

[Vera Vinge]

Alle voksne, arbeidsføre mennesker har ansvar for å forsørge seg selv. Dette gjelder også gravide. Vi er så utrolig heldige å ha den lange permisjonstiden vi har - samt andre velferdsgoder - at det virker som om enkelte tror det er helt i orden å la jobben og staten (altså alle oss andre) betale fordi man er "for trøtt" til å gå på jobb.

Man skriver om seg selv for å vise at det hverken er vanlig eller akseptabelt å sette seg komplett på bakbena i arbeidslivet, fordi man tilfeldigvis er gravid.

Jeg er enig i at terskelen for å be legen om sykmelding bør være høy - graviditet eller ikke. Og ja, jeg var også blant de som kastet opp i det jeg var på vei ut døra for å dra på jobb i begynnelsen da jeg var gravid. Men, det er viktig å huske på at folk er forskjellige. Det kan være mye som spiller inn på hvorvidt en person er i stand til å fungere i jobb og det er ikke bare antall ganger man kaster opp per døgn. Det ene er at noen kan være "bare" kvalme og fungere dårligere enn en annen som kaster opp, men som f.eks. er mindre kvalm mellom slagene. Dessuten; hvordan måler man det svært subjektive begrepet slitenhet? Hvem er vi (spesielt i et forum) til å si at en person er for lite sliten til å være hjemme? Det andre er at fysiske forutsetninger kan være ulike i utgangspunktet. Det tredje at man psykisk sett kan fungere ulikt - det noen tar på strak arm kan være en enorm psykisk belastning for andre (her kan også ulik livssituasjon i øyeblikket spille inn f.eks).

I tillegg kommer det at man har ulike jobber. Både når det gjelder hvor slitsom arbeidsdag man har og hvor lett det er å tilrettelegge.

Så, jeg er absolutt blant de som mener man bør strekke seg for å klare å være i jobb og at man ikke kan forvente noe sosialt liv av betydning utenom jobb i en slitsom periode. Men samtidig går det ikke an å sammenligne folk for mye heller, kun basert ut på beskrivelse av plagsomme symptomer. La oss si man har en person som har lett for å kjøre seg selv i kne og har erfaring med å slite med psyken i slike situasjoner tidligere. Jeg tenker da det vil være rimelig å være løsere med sykmelding en periode for å forhindre tidligere episoder, sammenlignet med en person som aldri har hatt noen former for problemer før og som vanligvis er i god form.

[Mille_]

Jeg er enig i at terskelen for å be legen om sykmelding bør være høy - graviditet eller ikke. Og ja, jeg var også blant de som kastet opp i det jeg var på vei ut døra for å dra på jobb i begynnelsen da jeg var gravid. Men, det er viktig å huske på at folk er forskjellige. Det kan være mye som spiller inn på hvorvidt en person er i stand til å fungere i jobb og det er ikke bare antall ganger man kaster opp per døgn. Det ene er at noen kan være "bare" kvalme og fungere dårligere enn en annen som kaster opp, men som f.eks. er mindre kvalm mellom slagene. Dessuten; hvordan måler man det svært subjektive begrepet slitenhet? Hvem er vi (spesielt i et forum) til å si at en person er for lite sliten til å være hjemme? Det andre er at fysiske forutsetninger kan være ulike i utgangspunktet. Det tredje at man psykisk sett kan fungere ulikt - det noen tar på strak arm kan være en enorm psykisk belastning for andre (her kan også ulik livssituasjon i øyeblikket spille inn f.eks).

I tillegg kommer det at man har ulike jobber. Både når det gjelder hvor slitsom arbeidsdag man har og hvor lett det er å tilrettelegge.

Så, jeg er absolutt blant de som mener man bør strekke seg for å klare å være i jobb og at man ikke kan forvente noe sosialt liv av betydning utenom jobb i en slitsom periode. Men samtidig går det ikke an å sammenligne folk for mye heller, kun basert ut på beskrivelse av plagsomme symptomer. La oss si man har en person som har lett for å kjøre seg selv i kne og har erfaring med å slite med psyken i slike situasjoner tidligere. Jeg tenker da det vil være rimelig å være løsere med sykmelding en periode for å forhindre tidligere episoder, sammenlignet med en person som aldri har hatt noen former for problemer før og som vanligvis er i god form.

Det er utvilsomt forskjell fra person til person, men i forhold til startinnlegget gjaldt det at hun ikke var villig til å bytte arbeidstid på grunn av tretthet. Det mener JEG er et for dårlig argument for å være urimelig og lite fleksibel.

[@Maja]

Ser at det er litt forskjellige holdninger her, men reagerer på at så mangen synes TS er urimelig. EG har aldri vore gravid, og veit absolutt ingenting om korleis det er. Men folk er forskjellige, og ulike jobber setter ulike krav. Vi i Norge er priviligert med ein sterk arbeidsmiljølov, som faktisk krev at arbeidsgiver legger tilrette. Det står også i loven at arbeidet skal vere helsefremjande.

Uansett, har legen kommet fram til ein konklusjon så kan ikkje arbeidsgjevar sin synsing tilsidesette denne konklusjonen. Så klart eg det lov å spørre om en kan tilpasse seg. Men, jobben skal ikkje gå forran alt. Det er ikkje nok at ein klarer å gjennomføre arbeidsdagen og så må sove resten av døgnet. Det er ingen grunn til at TS skal ha dårlig samvittighet eller føle seg pressa til slike tilpassinger.

[Orchideae]

Ser at denne tråden fremdeles lever. Jeg har ikke skrevet her, for jeg ble så nedtrykt av all "dritten" jeg fikk kasta etter meg. Hadde sikkert taklet det bedre hadde det ikke vært for alle hormoner, kvalme og trettheten.

En liten digresjon. Jeg jobber i barnehage, og en tanke slo meg. Det har vært mange tråder her angående slappe bhg ansatte. Men da regner jeg med at dere slutter å klage på dette, siden vi bhg ansatte tydeligvis skal presse oss på jobb uansett helse og form. Det er ikke uten grunn at jeg er sykemeldt. Det er fordi jeg skal klare å være der 110 % for barna deres den tiden jeg klarer, så får jeg heller sove når jeg kommer hjem.

Kastet opp for første gang i dag også, til deres store glede......?

[AnonymBruker]

Ser at denne tråden fremdeles lever. Jeg har ikke skrevet her, for jeg ble så nedtrykt av all "dritten" jeg fikk kasta etter meg. Hadde sikkert taklet det bedre hadde det ikke vært for alle hormoner, kvalme og trettheten.

En liten digresjon. Jeg jobber i barnehage, og en tanke slo meg. Det har vært mange tråder her angående slappe bhg ansatte. Men da regner jeg med at dere slutter å klage på dette, siden vi bhg ansatte tydeligvis skal presse oss på jobb uansett helse og form. Det er ikke uten grunn at jeg er sykemeldt. Det er fordi jeg skal klare å være der 110 % for barna deres den tiden jeg klarer, så får jeg heller sove når jeg kommer hjem.

Kastet opp for første gang i dag også, til deres store glede......?

Ja selvfølgelig. Alle som har skrevet i tråden sitter og krysser fingrene for at du skal kaste opp. Jeg håper dette er hormonene som snakker, og at du vanligvis er litt mer oppegående.

[83`]

Jaja, trådstartar får nok mykje pepper fordi andre har pressa seg sjølv på jobb som gravide og dårlige. Og er sure fordi ikkje alle gjer det.

Eg ser INGEN grunn til at man skal gå på jobb når man er så dårlig at man spyr! Kan umulig greie å gjere ein god jobb då!!! Dessutan er det STOR forskjell på å arbeide stillesittande på eit kontor og vere ansatt i skule/barnehage. Greier ein ikkje vere i form til å konsentrere seg om elevane/barna og gje dei den merksemda dei treng gjennom ein heil dag -så har dei rett på vikar. Ikkje ein arbeidstakar som pressar seg på jobb og spring ut midt i undervisning/må legge seg ned når man er på tur med barna, fordi ein skal pleie sitt eige ego og kunne skryte av det etterpå.

Høyr på dykk sjølve "eg gjekk på jobb sjølv om eg spydde ti gongar for dag"-... då lurer eg verkeleg på kva type jobb de greidde gjere på jobb, og kva jobb de hadde. Om man har barn frå før spelar også ei veldig stor rolle i denne samanhengen!

[AnonymBruker]

Jaja, trådstartar får nok mykje pepper fordi andre har pressa seg sjølv på jobb som gravide og dårlige. Og er sure fordi ikkje alle gjer det.

Eg ser INGEN grunn til at man skal gå på jobb når man er så dårlig at man spyr! Kan umulig greie å gjere ein god jobb då!!! Dessutan er det STOR forskjell på å arbeide stillesittande på eit kontor og vere ansatt i skule/barnehage. Greier ein ikkje vere i form til å konsentrere seg om elevane/barna og gje dei den merksemda dei treng gjennom ein heil dag -så har dei rett på vikar. Ikkje ein arbeidstakar som pressar seg på jobb og spring ut midt i undervisning/må legge seg ned når man er på tur med barna, fordi ein skal pleie sitt eige ego og kunne skryte av det etterpå.

Høyr på dykk sjølve "eg gjekk på jobb sjølv om eg spydde ti gongar for dag"-... då lurer eg verkeleg på kva type jobb de greidde gjere på jobb, og kva jobb de hadde. Om man har barn frå før spelar også ei veldig stor rolle i denne samanhengen!

Trådstarter nektet å flytte om på jobbtidene fordi hun er trøtt. Det er en ganske stor forskjell derfra til å kaste opp på jobb.

[83`]

Trådstarter nektet å flytte om på jobbtidene fordi hun er trøtt. Det er en ganske stor forskjell derfra til å kaste opp på jobb.

Nope! Trådstartar var både kvalm og trøtt. Man er gjerne utrulig trøtt som gravid, og det er forskjell på "eg har sove litt dårlig i natt" trøtthet, og ekstrem svangerskapstrøtthet -som faktisk er ei diagnose som legane brukar på sjukmeldingane sine.

[AnonymBruker]

Nope! Trådstartar var både kvalm og trøtt. Man er gjerne utrulig trøtt som gravid, og det er forskjell på "eg har sove litt dårlig i natt" trøtthet, og ekstrem svangerskapstrøtthet -som faktisk er ei diagnose som legane brukar på sjukmeldingane sine.

Årsaken til at ts ikke ville bytte arbeidstidspunkt var pga trøtthet. Da kan hun sove FØR hun drar på jobb, og etter hun kommer hjem - hun jobber tross alt bare 50%.

Jeg vet utmerket godt forskjellen på ulike typer trøtthet, da jeg har vært gravid (flere ganger) og har barn. Jeg synes det er svært urimelig ikke å gidde og strekke seg litt for arbeidsgiver, gravid eller ei.

[Orchideae]

Ja selvfølgelig. Alle som har skrevet i tråden sitter og krysser fingrene for at du skal kaste opp. Jeg håper dette er hormonene som snakker, og at du vanligvis er litt mer oppegående.

Det har med at veldig mange her inne er så himla dobbeltmoralistiske at jeg skrev det jeg gjorde. Dere klager på umotiverte og slappe barnehageansatte, syter over at det er vanskelig å få tilrettelagt arbeidssituasjonen når dere har behov for det, og jammen meg klager dere når en barnehageansatt blir sykemeldt 50 % for å kunne yte mest mulig i en tilrettelagt arbeidssituasjon..

Jaja, trådstartar får nok mykje pepper fordi andre har pressa seg sjølv på jobb som gravide og dårlige. Og er sure fordi ikkje alle gjer det.

[...]

Høyr på dykk sjølve "eg gjekk på jobb sjølv om eg spydde ti gongar for dag"-... då lurer eg verkeleg på kva type jobb de greidde gjere på jobb, og kva jobb de hadde. Om man har barn frå før spelar også ei veldig stor rolle i denne samanhengen!

Jeg har en følelse av at mange her kanskje angrer litt for at de ikke tok opp problemet med legen sin.

Jeg lurer også på hvordan type jobb alle dere som har klart å presse dere på jobb har. I barnehage må man være 110% tilstede hele tiden, vi er inne, ute, i garderobestiuasjon, spisesituasjon. Barna har behov for oss hele tida.

Trådstarter nektet å flytte om på jobbtidene fordi hun er trøtt. Det er en ganske stor forskjell derfra til å kaste opp på jobb.

Ja, ofte er det faktisk bedre å kaste opp og bli litt "ferdig med det" i kanskje 10 minutter, enn å ha kvalmen hengende over en 24/7. Da går man ofte å brekker seg, men får ikke kastet opp.

Årsaken til at ts ikke ville bytte arbeidstidspunkt var pga trøtthet. Da kan hun sove FØR hun drar på jobb, og etter hun kommer hjem - hun jobber tross alt bare 50%.

Jeg vet utmerket godt forskjellen på ulike typer trøtthet, da jeg har vært gravid (flere ganger) og har barn. Jeg synes det er svært urimelig ikke å gidde og strekke seg litt for arbeidsgiver, gravid eller ei.

Da har du kanskje hatt enkle svangerskap eller hatt en jobb hvor det er lett å klare seg gjennom en hel arbeidsdag uten så mye tilrettelegging. Dessuten må du faktisk huske på at vi ikke er like.