Ønske om schizofreni

[Gjest Pocoloco]

Ser den... Tror du skulle høre med psykologen din om hvorfor du har en slik trang. Det er bare at det å ønske seg noe som er så ødeleggende, så altomfattende kontrollerende, både for deg og dine nærmeste som er så langt unna min fatteevne.

Stikkord fra samtaler md psykologen om hvorfor jeg tror jeg har det sånn er:

- ekstrmet oppmerksomhtsbehov

- Ønske om å bli sett på som nesten verdens mest spennnede psykiatriske pasient, slik at forskere kan forske på meg og skrive om meg i vitenskapelige tidsskrifter, og at mange psykiatere vil finne ut av meg, og at de tester hjernen min.

- Skadet selvbilde og følelsen av å ikke være verdt noe

- Ønske om virkligehtsflukt da jeg opplever å leve i en grusom verden med ondskapsfulle mennesker i, og kanskje derfor vil jeg ha fantasivenner som er på min side hele tiden.

[AnonymBruker]

Ja, på begge spørsmål uten at jeg vil utdype. Jeg føler meg ikke spesiell nok med de to jeg har.

Nei, nei, jeg mente ikke at du skulle utdype her! Jeg regner med at du har snakket med psykologen din om dette?

[Gjest pærecider]

Jeg skjønner at det kan virke provosernde, men samtidig syns jeg det er litt trist at du oppfatter det slik. For vill du blitt provosert hvis noen skrev om selvskading, noe som bar er skadelig og gjør psyken verre? eller noen som hadde selvmordstanker, noe som vill ødelagt for hele familien? eller hvis ei har tvangstanker og må vaske seg så mange ganger at hendene til slutt blør?

... er selv selvskader, jobber med saken, har gode perioder og dårlige perioder, og vet du hva, jeg vil heller være det enn å ha schizofreni. Ja, det er provoserende, og i og med at du skriver at du ikke er spesiell nok med de to andre lidelsene, så blir jeg enda mer provosert og trist på vegne av andre som FAKTISK har slike lidelser, de sliter nok med å bli trodd blant alle disse som påberoper seg en eller annen selvdiagnostistert psykisk lidelse funnet på wikipedia, bare for å være et 'speshul snowflaik' Hvis du virkelig ønsker å bli schizofren, snakk med psykologen din om det.

[Gjest Pocoloco]

I mot stoff, men for schizo?!

Anbefaler langtidsbruk av amfetamin, methamfetamin og sterkeste sort marihuana. En bivirkning av slikt bruk kan være psykoser, men ikke forvent all verden. Mange kan misbruke i årevis uten slike bivirkninger. Noen få promille tåler det så dårlig at de blir psyke etter kort tids misbruk, så du kan jo være heldig. Særlig siden du virker såpass skrudd fra før, tenker jeg du kanskje kan være blant de disponerte. Men det samme gjelder jo egentlig tungt misbruk av alkohol...

Lykke til!

PS! Alternativt kan du vurdere pinsemenigheten eller andre sekter som driver med tungetale og slikt. Mange der får opplevelser av typen du ønsker deg

Ellres takk. Jeg vil at dette skal skapes i mitt hode av seg selv. Ikke med stoffer eller andre ting. Det anser jeg som juks.

[Gjest Pocoloco]

I og med at det er noe som tyder på at dette bare er tull (sjekk linken fra programmet til Oprah) velger jeg å ikke svare noe mer på dette her. Dersom dette er noe som er reelt, så kan du snakke med din psykolog. Han/hun skal ha kunnskaper om dette. Viss ikke får du be om å bli henvist til noen som har erfaring med denne typen problemstilling.

Vær så snill si mer om det. Dette er ikke tull, det handler om hverdagen min. Jeg lever med dette hver dag.

[Gjest snoopy_93]

Schizofreni er virkelig en lidelse du ikke vil ha!

Mamma er schizofren og har det virkelig ikke bra når hun hallusinerer med syn og hørsel. Man merker det på hele henne at det er noe galt. Og hun har sagt selv at hun kunne gjort hva som helst for å bli kvitt sykdommen.

Hvorfor ønske seg noe som ødelegger store deler av det sosiale livet? Hvorfor ønske seg en hverdag med stemmer som bryter deg ned? og syn du ikke ønsker å ha?

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha en nevrologisk undersøkelse er det jo ikke noe i veien for at du gjennomfører en. Du må sannsynligvis gjøre det privat da.

Det er forresten veldig sjelden at man finner noe galt på nevrologiske tester hos schizofrene, så jeg skjønner ikke helt logikken.

[Gjest Pocoloco]

Hva sier psykologen din da?

Det blir litt mye å gjenfortelle. Men i et svar lenger opp er noen stikkord fra samtalen i behandlingen.

[Gjest Pocoloco]

Men det er da forskjell på å skrive at man vil ha den antakeligvis mest alvorlige formen for psykiatrisk lidelse, og det å skrive om selvskading og selvmord generelt? Jeg synes det er veldig bra at du snakker med psykologen din om dette, for da får du iallefall hjelp. Jeg kan forstå at det føles trist å ikke bli forstått, men du må også forstå at det er vanvittig provoserende at noen vil ha en slik ødeleggende diagnose fordi de tror det er "gøy" eller spennende.

Men er det ikke enkelt å forstå at noen lengter etter å være noe i livet?

[Gjest Pocoloco]

Nei, nei, jeg mente ikke at du skulle utdype her! Jeg regner med at du har snakket med psykologen din om dette?

Han vet det aller meste.

[AnonymBruker]

Men er det ikke enkelt å forstå at noen lengter etter å være noe i livet?

Forsåvidt, men din måte er jo ikke spesielt sunn.

Schizofrene er jo ikke nødvendigvis så spesielle de heller. 1% av befolkningen har den lidelsen.

[Gjest pærecider]

Stikkord fra samtaler md psykologen om hvorfor jeg tror jeg har det sånn er:

- ekstrmet oppmerksomhtsbehov

- Ønske om å bli sett på som nesten verdens mest spennnede psykiatriske pasient, slik at forskere kan forske på meg og skrive om meg i vitenskapelige tidsskrifter, og at mange psykiatere vil finne ut av meg, og at de tester hjernen min.

- Skadet selvbilde og følelsen av å ikke være verdt noe

- Ønske om virkligehtsflukt da jeg opplever å leve i en grusom verden med ondskapsfulle mennesker i, og kanskje derfor vil jeg ha fantasivenner som er på min side hele tiden.

Så ikke svaret ditt før nå... Tror faktisk mange kan ha det slik i mindre grad, som å bli syk (som influensa) for å oppleve å bli dullet med, eller hvis du har en bror/søster som er alvorlig syk og som tar oppmerksomheten vekk fra deg og at man kan ønske seg noe lignende for å få oppmerksomhet. Er ikke noe rart i det. Bra du prøver å finne ut av hvorfor. Men forstår godt hvorfor folk reagerer...

[Gjest Pocoloco]

... er selv selvskader, jobber med saken, har gode perioder og dårlige perioder, og vet du hva, jeg vil heller være det enn å ha schizofreni. Ja, det er provoserende, og i og med at du skriver at du ikke er spesiell nok med de to andre lidelsene, så blir jeg enda mer provosert og trist på vegne av andre som FAKTISK har slike lidelser, de sliter nok med å bli trodd blant alle disse som påberoper seg en eller annen selvdiagnostistert psykisk lidelse funnet på wikipedia, bare for å være et 'speshul snowflaik' Hvis du virkelig ønsker å bli schizofren, snakk med psykologen din om det.

Det er nettopp slike svar som dette som gjør at jeg virkelig skulle ønske jeg fant en diagnose for dette. For da ville kanskje folk skjønt at dette er ufrivillig, og at det skyldes psykisk sykdom. Men uten diagnose på dette så vil jeg bare bli sett på en idiot og en tufs. Noe som kanskje er det selvbildet jeg har som gjør at jeg VIL ha hallusinasjoner. Altså forsterker det bare det hele. Det blir en ond sirkel pga et omsorgsbehov som ikke blir dekket, men som ville blitt det om jeg var schizofren.

[Gjest Pocoloco]

Schizofreni er virkelig en lidelse du ikke vil ha!

Mamma er schizofren og har det virkelig ikke bra når hun hallusinerer med syn og hørsel. Man merker det på hele henne at det er noe galt. Og hun har sagt selv at hun kunne gjort hva som helst for å bli kvitt sykdommen.

Hvorfor ønske seg noe som ødelegger store deler av det sosiale livet? Hvorfor ønske seg en hverdag med stemmer som bryter deg ned? og syn du ikke ønsker å ha?

Er leit å høre at hun har det sånn, og jeg håper du ikke tar dette som noen narr av schizofren, for det handler ikke om det. Jeg har egentlig ikke bedre svar på hvorfor enn det jeg har gitt. Skulle ønske det var enkle svar og at det bare var å slutte å tenke sånn.

[Gjest Pocoloco]

Hvis du vil ha en nevrologisk undersøkelse er det jo ikke noe i veien for at du gjennomfører en. Du må sannsynligvis gjøre det privat da.

Det er forresten veldig sjelden at man finner noe galt på nevrologiske tester hos schizofrene, så jeg skjønner ikke helt logikken.

Ehm, det stemmer vel ikke helt. Det er vel nettopp med nevrologisk undersøkelse man kan bekrefte at en person er schizofren. Det er en defekt man kan se. Slik har jeg forstått det.

[AnonymBruker]

Ehm, det stemmer vel ikke helt. Det er vel nettopp med nevrologisk undersøkelse man kan bekrefte at en person er schizofren. Det er en defekt man kan se. Slik har jeg forstått det.

Det stemmer dessverre ikke. Billeddiagnostikk kan ikke påvise schizofreni, ei heller nevrologiske undersøkelser. Spør psykologen din.

[AnonymBruker]

Selv om jeg ikke ønsker det samme som deg, så kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i og forstå det du skriver.

Jeg er psykisk syk og har vært mye på institusjon. Jeg har flere diagnoser som til sammen blir en ganske alvorlig psykisk lidelse, og det er fra de som behandler meg ingen tvil om at jeg virkelig er veldig syk, og at jeg sliter.

Likevel blir jeg på en måte aldri fornøyd. Jeg har ikke ønske om en konkret lidelse på samme måte som du har, men jeg synes hele tiden at jeg ikke er syk nok. Det er folk rundt meg som får mer oppfølging og mer hjelp enn det jeg får - jeg er ikke sykest. Jeg føler at ingen kan ta meg på alvor så lenge det finnes noen som har det enda verre enn meg, til tross for at slik jeg har det også er ganske ille.

Dette fører til at jeg faktisk gjør meg selv verre, jeg utsetter meg selv for ting som jeg vet vil påvirke meg negativt. Alt for å være den sykeste, den med minst sjanse for å bli frisk, den som trenger mest hjelp.. Jeg føler jeg ikke fortjener noe, med mindre jeg er sykest og har det verst.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men synes det er veldig bra at du har tatt opp dette med en psykolog. Lykke til videre.

[Gjest pærecider]

Det er nettopp slike svar som dette som gjør at jeg virkelig skulle ønske jeg fant en diagnose for dette. For da ville kanskje folk skjønt at dette er ufrivillig, og at det skyldes psykisk sykdom. Men uten diagnose på dette så vil jeg bare bli sett på en idiot og en tufs. Noe som kanskje er det selvbildet jeg har som gjør at jeg VIL ha hallusinasjoner. Altså forsterker det bare det hele. Det blir en ond sirkel pga et omsorgsbehov som ikke blir dekket, men som ville blitt det om jeg var schizofren.

Tro det eller ei, selv om jeg kan være krass, så vet jeg hva du mener, men jeg pakker ikke ting inn i ull. Folk flest har problmemer med å fatte slikt, det gjelder og for selvskading, bare for å ta et eksempel. (skrev et svar på din post om utdrag fra samtalen med psyk) Å få en diagnose gjør ting lettere på noen områder, men som min psykolog og sier, sykdommen forsvinner ikke med diagnosen, og hvorfor skulle jeg søke bekreftelse hos fremmede folk.

Og hva slags omsorg tror du at du ville få hvis du virkelig var schizofren?

[AnonymBruker]

Det er nettopp slike svar som dette som gjør at jeg virkelig skulle ønske jeg fant en diagnose for dette. For da ville kanskje folk skjønt at dette er ufrivillig, og at det skyldes psykisk sykdom. Men uten diagnose på dette så vil jeg bare bli sett på en idiot og en tufs. Noe som kanskje er det selvbildet jeg har som gjør at jeg VIL ha hallusinasjoner. Altså forsterker det bare det hele. Det blir en ond sirkel pga et omsorgsbehov som ikke blir dekket, men som ville blitt det om jeg var schizofren.

Men du, du har jo allerede en psykisk lidelse som kan være med å forklare dette. Du har jo en veldig innsikt i at du har et udekket omsorgsbehov, dessuten.

[Gjest Pocoloco]

Selv om jeg ikke ønsker det samme som deg, så kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i og forstå det du skriver.

Jeg er psykisk syk og har vært mye på institusjon. Jeg har flere diagnoser som til sammen blir en ganske alvorlig psykisk lidelse, og det er fra de som behandler meg ingen tvil om at jeg virkelig er veldig syk, og at jeg sliter.

Likevel blir jeg på en måte aldri fornøyd. Jeg har ikke ønske om en konkret lidelse på samme måte som du har, men jeg synes hele tiden at jeg ikke er syk nok. Det er folk rundt meg som får mer oppfølging og mer hjelp enn det jeg får - jeg er ikke sykest. Jeg føler at ingen kan ta meg på alvor så lenge det finnes noen som har det enda verre enn meg, til tross for at slik jeg har det også er ganske ille.

Dette fører til at jeg faktisk gjør meg selv verre, jeg utsetter meg selv for ting som jeg vet vil påvirke meg negativt. Alt for å være den sykeste, den med minst sjanse for å bli frisk, den som trenger mest hjelp.. Jeg føler jeg ikke fortjener noe, med mindre jeg er sykest og har det verst.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men synes det er veldig bra at du har tatt opp dette med en psykolog. Lykke til videre.

Takk for at du skrev dette! Ikke bra at du har det sånn, men likevel bra å få snakket med noen som vet litt hvordan det føles. Gruppeterapi for sånne som oss hadde kanskje vært utrolig bra!

Jeg tror vi føler mye av det samme ja, og jeg og dropper f.eks. medisin fordi jeg har angst for å bli bedre. I tillegg til ønske om mer omsorg, har jeg i tillegg det ønske om å bli sett på som spesiell, selv om det skulle bety hjernefeil. Tror det handler om dyp selvdestruktivisme, et ønske om å bli sett på som skadet i hodet.

Lykke til du også, håper du også tar opp dette med psykologen. Psykologen min har sagt at dette ikke er så uvanlig (selv om han sa han aldri hadde hørt om saker hvor noen ønsket seg en konkret alvorlig lidelse), og han sa det var sjeldent at noen var dønn ærlige om det. Fordi de som har det slik sjeldent vil innrømme det i frykt for å bli sett på som en "faker".