spiser mengder med godteri hver dag

[fridr]

Jeg vil også foreslå professjonell hjelp her, siden du tydelig ikke klarer å ta tak i dette selv.

Dette kalles sukkerAVHENGIGHET og er på like linje med kokain-avhengighet. Farlig og vanskelig å komme ut av selv.

Og ikke kom med "sukker kan ikke sammenlignes med kokain", dere ser selv hva det gjør med kroppen og psyken til dette mennesket.

[fridr]

Det skal også sies at sukker utvider magen, så uansett hvor sunt og variert (og nok) man spiser, har man alltid plass til mer.

[AnonymBruker]

Nå håper jeg jo selvfølgelig ikke at du sliter psykisk, men det er jo veldig ofte at ukontrollert spising grunner i andre problemer.

Jeg selv har aldri vært glad i søtsaker, men når jeg er deprimert så merker jeg at jeg bare må ha noe søtt. Som om tomrommet inni meg må fylles.

Jeg klarer heldigvis å styre det, fordi at jeg vet at jeg kommer til å føle meg jævlig etterpå, men jeg skjønner at om du er glad i søtsaker i tillegg så er det veldig vanskelig å styre unna.

Men som en annen sier her, ikke kjøp det, ikke ha det hjemme.

Om du ikke er glad i frukt/grønnsaker så tving det i deg, om jeg får søtsug så tvinger jeg i meg en gulrot eller noe og da forsvinner suget av seg selv.

Om du føler at dette er noe som styrer hverdagen din så kan det defineres som en type spiseforstyrrelse ja, for når du bruker masse energi på å tenke og vurdere kropp, kosthold og helse (på et sykelig plan) så kan det defineres som en spiseforstyrrelse.

Jeg er sånn med mat og kropp, jeg tenker på det hele tiden og det hindrer meg fra jobb og skole. Derfor går jeg til en psykolog som kan ALT om spiseforstyrrelser.

Håper du finner ut av hva problemet ditt grunner i og finner ut hvordan du skal fikse det

<3

[AnonymBruker]

Vil bare si at det er flere av oss!

Jeg MÅÅÅÅ kjøpe godteri når jeg er på butikken, i tilfelle jeg får lyst på senere. Og vel hjemme bare måååå jeg spise det, som oftest selv om jeg ikke har lyst på.

Har sittet og googlet spiseforstyrrelser jeg og, for dette er mer en sukkeravhengighet, dessverre. Ofte har jeg ikke lyst på en gang, men jeg bare må spise likevel. Og føler meg feit og jævlig etterpå, ja. Passert 90 kg, and still counting...

[AnonymBruker]

Har sittet og googlet spiseforstyrrelser jeg og, for dette er mer en sukkeravhengighet, dessverre. Ofte har jeg ikke lyst på en gang, men jeg bare må spise likevel. Og føler meg feit og jævlig etterpå, ja. Passert 90 kg, and still counting...

Virkelig? Det siste du sier der vitner om tvangsspising. Det er en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. I en periode på flere år spiste jeg rundt 100/150-400/500g søtsaker/kjeks/snacks hver dag, noen ganger enda mer. Jeg bare MÅTTE ha det, og åt selv om jeg egentlig ikke hadde lyst på. Vekta gikk opp, selvtillitten ned, og jeg hadde kun lykkefølelsen mens jeg hadde den deilige smaken av sjokolade eller noe annet i munnen. Etterpå følte jeg meg helt forferdelig, kjente sukkeret suse gjennom blodet og ut i hver minste celle.

Til slutt var jeg veldig langt nede, og jeg orket ikke mer. Var livredd for diabetes og andre helseplager, og synes også det var flaut å være så stor. Veide nesten 108 kg på det meste, hadde lagt på meg 30 kg på få år, ikke veldig gøy. Min løsning ble at jeg måtte være kjempestreng med meg selv. Jeg hadde prøvd mange ganger, men denne gangen tror jeg det fungerer. Har fullstendig kuttet ut godteri/snacks/kaker/søtsaker.

Jeg har gått noen måneder uten godis nå, og det går bedre og bedre, men fortsatt hender det sjokolade-rushet kommer over meg. Jeg må da gå mange runder med meg selv og spørre om det er verdt det. Er det VIRKELIG verdt det? Jeg har godteriavtale med meg selv. I begynnelsen én dag uten, deretter én uke uten, nå er jeg på måned uten. En måned av gangen. Dersom jeg blir tilbudt noe takker jeg nei og sier jeg er på godteriavtale. Man kan ha en belønning for det man klarer, f.eks. en fin interiør-ting, klesplagg osv. Det har jeg råd til nå ettersom jeg ikke bruker penger på dyrt godteri lenger.

Jeg trodde jeg led av tvangsspising/overspising, og jeg tror fortsatt jeg gjør det, bare at jeg har fått det under kontroll nå.

Du KAN klare det!

[AnonymBruker]

Når vedkommende ikke klarer å ikke spise noe 'godt' hver eneste dag, og i store mengder, da vitner det om noe mer enn bare et sukkersug.

Ja, manglende selvdisiplin.

De erfaringene jeg har hatt med spiseforstyrrelser, er at en person uten noen erfaring på området, kan lett ødelegge mer enn man fikser, ved å uttale seg.

Så hvem her inne er en som kan uttale seg om hva som er riktig i dette tilfellet?

Jeg

[Shalimar]

Sukker og alle tilsetningsstoffene skaper like stor avhengig som heroin og kokain:

http://articles.nydailynews.com/2008-12-12/entertainment/17912875_1_sugar-dopamine-sweet-addiction

Det å fortsette å gjøre noe selv om man vet det er skadelig for helsa, er jo nettopp avhengighet. Man er avhengig av å få de "lucky" kjemiske reaksjonene i hjernen. Og det blir så viktig at det overgår fornuften. Finnes ingen terapi som hjelper. Derfor det er over en milliard overvektige i verden.

[fridr]

Sukker og alle tilsetningsstoffene skaper like stor avhengig som heroin og kokain:

http://articles.nydailynews.com/2008-12-12/entertainment/17912875_1_sugar-dopamine-sweet-addiction

Det å fortsette å gjøre noe selv om man vet det er skadelig for helsa, er jo nettopp avhengighet. Man er avhengig av å få de "lucky" kjemiske reaksjonene i hjernen. Og det blir så viktig at det overgår fornuften. Finnes ingen terapi som hjelper. Derfor det er over en milliard overvektige i verden.

Er man så heldig å få riktig opplæring og oppfølging i mat- og treningsveien, så kan alle klare å få en sunn livsstil og reversere en hel bunsj med livsstilsykdommer. SÅ DET SÅ!

Det kan ta tid, men det skal gå.

Jeg er normalvektig, men sukkeravhengig i den grad at når jeg spiser sukker, bare "må" jeg ha mer. Når jeg holder meg unna det, "må" jeg ikke ha sukker og har det bedre både fysisk og psykisk.

Men dette klarer jeg å styre selv. Det har ikke gått over stokk og stein for min del, heldigvis.

[Shalimar]

Er man så heldig å få riktig opplæring og oppfølging i mat- og treningsveien, så kan alle klare å få en sunn livsstil og reversere en hel bunsj med livsstilsykdommer. SÅ DET SÅ!

Det kan ta tid, men det skal gå.

Jeg er normalvektig, men sukkeravhengig i den grad at når jeg spiser sukker, bare "må" jeg ha mer. Når jeg holder meg unna det, "må" jeg ikke ha sukker og har det bedre både fysisk og psykisk.

Men dette klarer jeg å styre selv. Det har ikke gått over stokk og stein for min del, heldigvis.

Hvorfor ikke la være for alltid å spise sukker/godteri da?

Det har ingenting med riktig opplæring i kost og ernæring hva gjelder å kontrollere søtsuget sitt. Jeg spiser både super food, økologiske grønnsaker, og er veldig opptatt av å leve sunt, men dette med søtsug tar likevel kontrollen. Mange som har det sånn. Er ikke slik at bare de som spiser pølse til middag sliter med søtsug.

[fridr]

Jeg spiser ikke sukker, heller

Slutta med det fordi jeg skjønte at det plutselig var på tur å gå over stokk og stein, og at om jeg fortsatte ville det gå veldig ille.

Hadde lyst på sjokolade og godterier hver dag, og en periode spiste jeg det også. La på meg 9 kg på et blunkt. Det slo opp øya mine, ser du.

Er veldig opptatt av kosthold og helse. Og får jeg lyst på noe søtt, så bruker jeg naturlig søtning som stevia, sukrin osv. fordi dette sender ikke blodsukkeret mitt til værs, og da har jeg det bra.

IKKE kunstig søtning eller vanlig sukker.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg et sykt avhengig av godteri, TS beskrivelse minner om min egen opplevelse!

Jeg styrer med jernhåbd i ukedagene, det finnes ikke godteri eller brus i huset. På lørdag kjøper jeg en 200 grams melkesjokolade og en halvannenliter cola som jeg fråtser i på søndag! Blir det noe igjen er jeg kjip og kaster det eller gir det bort..

Biter tenna sammen og det funker! Men du må unne deg litt godt en gang i blandt, ellers blir det umulig i begunnelsen.

Kan du begynne med å ha godtefri annenhver dag?

[Scherbatsky]

Jeg kjenner meg igjen. I en periode på flere år spiste jeg rundt 100/150-400/500g søtsaker/kjeks/snacks hver dag, noen ganger enda mer. Jeg bare MÅTTE ha det, og åt selv om jeg egentlig ikke hadde lyst på. Vekta gikk opp, selvtillitten ned, og jeg hadde kun lykkefølelsen mens jeg hadde den deilige smaken av sjokolade eller noe annet i munnen. Etterpå følte jeg meg helt forferdelig, kjente sukkeret suse gjennom blodet og ut i hver minste celle.

Til slutt var jeg veldig langt nede, og jeg orket ikke mer. Var livredd for diabetes og andre helseplager, og synes også det var flaut å være så stor. Veide nesten 108 kg på det meste, hadde lagt på meg 30 kg på få år, ikke veldig gøy. Min løsning ble at jeg måtte være kjempestreng med meg selv. Jeg hadde prøvd mange ganger, men denne gangen tror jeg det fungerer. Har fullstendig kuttet ut godteri/snacks/kaker/søtsaker.

Jeg har gått noen måneder uten godis nå, og det går bedre og bedre, men fortsatt hender det sjokolade-rushet kommer over meg. Jeg må da gå mange runder med meg selv og spørre om det er verdt det. Er det VIRKELIG verdt det? Jeg har godteriavtale med meg selv. I begynnelsen én dag uten, deretter én uke uten, nå er jeg på måned uten. En måned av gangen. Dersom jeg blir tilbudt noe takker jeg nei og sier jeg er på godteriavtale. Man kan ha en belønning for det man klarer, f.eks. en fin interiør-ting, klesplagg osv. Det har jeg råd til nå ettersom jeg ikke bruker penger på dyrt godteri lenger.

Jeg trodde jeg led av tvangsspising/overspising, og jeg tror fortsatt jeg gjør det, bare at jeg har fått det under kontroll nå.

Du KAN klare det!

Lykke til!

Jeg har begynt å køpe 70% sjokolade, med smak. Smaker godt, og er faktisk ikke så gæli

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! Superglad i smågodt. Føler ofte at å spise smågodt gir meg enda mer lyst på andre usunne ting også, og plutselig sitte jeg der med en skål smågodt, en skål potegull, brus og litt sjokolade. For meg funker det å kutte ut alt untatt den ene tingen du er mest avhengig av og glad i. Jeg har f.eks. slutta å drikke brus, byttet ut potetgull med saltstenger (som jeg egentlig ikke liker, så det er også snart borte), sjokolade er ikke et kjempetap for meg så det greier jeg meg fint uten, kake er ikke lov, samme med is og kjeks. Og da sitter jeg igjen med bare smågodtet, og jeg syns fakisk ikke det er så ille å unne seg en 100-200 md det i uka, bare pass på at du spiser det på EN dag, lørdag er min dag. Men samtidig må du virkelig ha lyst på det og! Jeg var så avhengig at jeg ikkje kjente etter på om jeg ville ha det en gang, ble bare slik "åå, lørdag i dag! da må jeg gå å kjøpe godteri!" Om du får kjempelyst på ukas dose på en mandag, så kjøp i vei, men da får du ikke på lørdag igjen.

Hadde en alt-usunt-streik i 6 mnder i strekk en gang, gikk ned over 10 kg, men det var et jævla slit. Så for meg funker det bedre å unne seg litt av EN favorittgreie. Lykke til!

[AnonymBruker]

*100-200 g skulle det stå der.

[Gjest K.R]

Jeg har det på samme måte. Har blitt avhengig av sukker og brus, og det siste året har jeg drukket en halvliter pepsi max og spist en 200 grams sjokoladeplate hver dag/annenhver dag. Jeg spiser sunt ellers, og har ikke gått særlig opp i vekt, så jeg har ikke tenkt så mye over det før den siste måneden. Men nå har jeg tenkt å ta tak i det. Og min metode er rett og slett å ta én dag av gangen. Jeg går forbi dagligvarebutikken hver dag, og er utrolig fristet, men nå har jeg begynt å se for meg hva jeg kan bruke pengene jeg ellers ville brukt på søtsaker til, og tenker "jeg klarer å vente til i morgen". Jeg har klart meg en uke hittil (jeg sprakk litt i dag, men jeg begynner igjen i morgen). Har også tenkt å lage en kalender der jeg krysser av alle dagene jeg klarer å la være å spise snop.

For å kompensere har jeg begynt å drikke smoothier istedenfor. Iste hjelper også Jeg har hørt at krom skal hjelpe, men det har jeg ikke prøvd..

Lykke til!

[blubba]

Beklager og måtte si det, men du er overvektig o.o

[Ethereal]

Jeg skjønner hvordan du har det, TS. Jeg MÅ også bare ha det hvis jeg først får det. Å ha godteri liggende er en dårlig ide, og jeg klarer ikke å vente til lørdagen med å spise det. Eneste løsning er å la vær å spise. Dersom jeg er hol nok kan jeg finne på å spise syltetøy med skje rett fra boksen.

Mitt råd til deg må være å kutte ut godteriet med tørket frukt og yoghurt, for å få en lettere overgang. Tørket mango er kjempesøtt (og ikke spesielt sunt), men det gjorde det lettere for meg å komme over kneika.

[AnonymBruker]

TS her

Nei, jeg er ikke deperimert..

[AnonymBruker]

har det likt.. huff