Har hunder og det skaper problemer

[Auroressa]

Jeg har to Papillon gutter, han ene er 18 måneder han andre er 13 måneder. Problemet er at etter jeg fikk dem, så har omgangskretsen min og nye bekjentskaper blitt et problem. Du kan ikke ha med hundene hitt på besøk ol. Er det virkelig slik at når man har hund(er) så blir det et problem for det sosiale? Eller har jeg bare rare venner / møter på rare folk?

Har dere som har det hund slik og?

Var tidligst isted en vennine som inviterte meg til seg til uken, men hun legger til at jeg ikke kan ha med guttene siden dem har skaffet seg en hund, og tenk om de ikke går overens sammen?

Altså hallo? Hvordan vennskap vil det bli for de nesten 15 årene?

- Må legge til at guttene mine er snille, og går overens med alle hunder dem møter, som store og små. Slipper dem på tur og lar dem løpe rundt og leke. Ser virkelig ikke problemet...

Blir veldig skuffet og lei meg, og vet ikke om jeg skal bare avslutte forhold med dem som ikke aksepterer at jeg har hunder, men da er jeg redd jeg ikke vil møte noen potensiell kjæreste / ha noen venner igjen.

[Auroressa]

Jeg vil og legge til at min bror fikk seg en fuglehund en tispe, og han vil ikke la meg passe hans hund, fordi guttene og henne kan ikke være sammen, fordi det er ikke bra, etc. han skal ha kuskus på henne. Og han liker ikke og komme til meg med henne heller, for dem kan ikke få leke sammen.

Er det jeg som er den sære som ikke forstår meg på hund, eller er det han/generelt andre?

[Gjest Consensio]

Er det så viktig for deg å ha med hundene dine overalt da?

Jeg kan forsåvidt forstå hun som nettopp hadde skaffet seg hund. Dine hunder er begge gutter og begge i puberteten, og de vil kanskje la sin hund bli trygg hjemme først. Du kan jo spørre on dere kan møtes i en park som er en litt mer nøytral plass for hundene.

Ellers så kan du jo kanskje se litt innover. Hvordan er dine hunder. Hvordan er du som eier. Lar du de få lov til alt. Gjør de noe ugagn. Osv osv

Jeg er oppvokst med hund og alltid hatt hund, men det er ytterst sjeldent jeg tar med meg hundene når jeg skal treffe venner.

[Kara W]

Livet med hun er litt mer begrenset enn livet uten hund. Personlig synes jeg det er kjempekoselig med hunder på besøk, så lenge de er velloppdragne. Synes også at det er litt merkelig med folk som ikke vil ha hund på besøk, uten at det er "gyldig grunn" (allergier, uoppdragen hund, andre dyr som ikke går sammen e.l.), men det må man som hundeeier respektere. Du får gjøre det så enkelt som å dra på besøk uten hundene dine, evt. bare invitere dem hjem til deg. Dersom du ikke klarer dette, så har du selv valgt hundene over venner, og det kan du ikke egentlig skylde på noen andre for.

[BananSplit]

Kan forsåvidt skjønne venninnene dine, jeg...hunder røyter, skraper opp parkett, tigger om mat, o.l. Er ikke alle som synes dette er like koselig.

Reagerer litt på at du kaller hundene dine for "guttene mine" også - dvs det høres ut som du sidestiller de med mennesker og da tenker jeg mitt ift hvor mye kustus du faktisk har på de...

[AnonymBruker]

Det er veldig sjelden jeg tar hunden med meg på besøk til andre. Det hender jo at de jeg skal besøke ber meg om å ta den med, men ellers får den være hjemme.

[AnonymBruker]

Dersom de hundene ligger pent i yttergangen under hele besøket så er de velkomne. Dersom de skal spinne rundt på gulvet, tigge mat eller sikter seg inn på sofaen så er det ikke ok. Jeg er heller ikke glad i hundehår så dersom de røyter så står jeg over.

[Tropic]

Har selv ikke hund og kan jo si så mye at ingen hunder/katter får komme hjem til meg på besøk heller. Hehe! Og vet at mange av de jeg kjenner også ikke ønsker det.

[CathFoto]

Jeg har opplevd at mine venner som har barn plutselig ikke kan omgås oss som ikke har det, noe jeg synes er rart. Men samme det...

Hundene hadde vært hjertelig velkomne til oss, men må du alltid ha med hundene overalt?

[Angelheart2]

Når man får seg hund må man bare innstille seg på at livet blir litt anderledes. Jeg har ikke hund nå og ønsker ikke at mine venner har med seg hunden når de kommer på besøk. Hvilke grunner jeg har til det spiller ingen rolle, det er jeg som bestemmer i mitt hus.

Men jeg har aldri opplevd det som et problem heller. Har aldri opplevd at jeg ikke kan få besøk av hundeeiere fordi de ikke kan ta med hunden.

Har selv også hatt flere hunder tidligere og har aldri følt at jeg har mistet venner av den grunn... Dersom man skal på besøk lar man hunden bli hjemme. Så får man heller avslutte besøket litt tidligere dersom hunden er alene hjemme.

[AnonymBruker]

Hadde ikke ønsket hund på besøk hos meg. Jeg har vært livredd hunder nesten hele livet. det er over nå, men jeg er fremdeles ikke så veldig glad i hunder. Greit når de er rolige og bare sitter der hele tiden og ikke gjør så mye ut av seg.... men hvis de er livlige så syntes jeg det er ubehagelig....

de kan gjerne stå i bånd ute da.

[Gjest Badabing]

Jeg tenker at hundene dine kanskje ikke er så veloppdragne siden du ikke får ha dem med til nære venner og familie?

Hopper de opp i sofa når de er borte hos andre?

Leker de høylytt og voldsomt sammen?

Vi får alltid ha med hundene våre til de i familien. Har dem også med til litt mer perifer slekt og venner, men da må de ligge pent i sengen sin som vi har med, de får ikke spinne rundt på gulvet.

Noen har unger, vi har hunder. Hadde syntes det var stusselig om de ikke fikk være med oss rundt, de er en del av familien.

[Gjest Tirkes]

Jeg har to katter som jeg elsker og som jeg aldri reiser ifra på en eneste overnatting. De er bilpuser, de er med oss på julefeiringer. Når vi skal på utenlandstur skaffer vi huspasser som kan passe pusene hjemme i sitt eget miljø. Klarer vi ikke finne noen som kan passe de, så setter vi de bort.

Jeg forventet aldri at de er velkomne hjem til noen. Jeg spør heller ikke om å få ta de med, for jeg vet det kan være vanskelig å si nei.

Jeg har også sagt nei til at besøkende kan ha med hund hit, for det ville trolig gitt mine dyr hjerteinfarkt.

Jeg synes du virker litt egoistisk. Ja, du har fått to hunder. Nei, du kan ikke ta dem med overalt. Nei, du kan ikke forvente at andre skal like dem, elske dem eller i det hele tatt tåle dem. Dine venner er ikke egoistiske som ikke tillater dine hunder å komme på besøk, de utover sin rett i eget hjem.

[Gjest Mahareth]

Du er snurt for at du ikke får ha med hundene dine på besøk til andre? Virkelig?

*Ingen* får ta med hund inn til oss. Ikke bestevenninnen min, ikke broren min, ikke søsteren min, ikke moren min. Ingen. Mitt hjem er hundefri sone. Uansett hvor veloppdragen hunden er. Det handler om mange ting. Den ene er at jeg ikke liker hunder. Den andre er at jeg har katter (som selvfølgelig ikke er med på besøk til andre uansett). Den tredje er at vi bor i blokk. Den fjerde er at det er mitt hjem, og jeg bestemmer faktisk hvem og hva som skal slippe inn her.

Det er ikke mulig å sammenlikne barn og hunder i denne situasjonen. Det finnes ingen normale mennesker som nekter noen å ta med barn på vennebesøk/familiebesøk.

[Gjest Badabing]

Det er jo forskjell på dere som har katt eller ikke liker hund, og hjem med hund.

Vi inviterer jo alltid venner til å ta med hundene sine, det er moro for både dyr og mennesker, og de får sosialisert seg.

Er det snakk om venner som har katt, så tar jeg selvfølgelig ikke med hundene.

Men min søster med hund er da alltid hjertelig velkommen til å ta med sin hund til oss, det samme er svigersøs, og svigerforeldre. Og familie ber oss alltid ta med hundene.

Men er sikkert forskjell fra familie til familie, hos oss har nesten alle hund.

[Capricorn]

Hos meg er hunder velkomne, MEN det må være garantert at den liker katter.

En hund som er utrygg for katter er ikke velkommen hos meg. Hvis noen vil avslutte vennskapet av den grunn så er en slik venn ikke noe tap for meg.

Jeg har sett en hund rive en katt i filler og det synet skal jeg aldri se igjen.

[Perelandra]

Hvor aktive er hundene? Jeg er på ingen måte noen hundeekspert, men det jeg har sett av papillon-hunder er at de er ganske aktive og bjeffer en del. Dine hunder TS er jo knapt mer enn valper.

Selv om du synes det er morsomt med lekne og aktive små hunder, er det ikke sikkert alle andre synes det samme

[xinnia]

Kommer jo ann på hvor lenge besøket skal være, er det snakk om vanlig "kaffe visit" så tar jeg ikke med hundene,da passer jeg på å ta det besøket en dag jeg ikke jobber lenge, slik at hundene har fått turen sin og vel så det. MEN er det snakk om overnatting- da har jeg selvsagt ikke noe valg, enten må hundene med, eller de må komme til meg.

Jeg kan være like sær på venninnen mine som kommer hit, hunder som ikke går sammen med mine, får ikke komme inn hit, da finner jeg eventuelt ett bur de kan ligge i. Ikke er jeg så veldig gla i å få besøk av miniatyr gutter eller- de har en tendens til å markere over alt.

Synes broren din's unnskyldning var skikkelig latterlig:-) Klart ikke hunden hans får noe dårligere kuktus om den leker med gutta dine..

[Gjest Regza]

Det sosiale er som før jeg fikk hund, hunden min er hjemme når jeg drar på besøk, med mindre de faktisk spør om jeg vil ta han med. Og når du til og med har to, så har de jo selskap i hverandre =)

[AnonymBruker]

Du er snurt for at du ikke får ha med hundene dine på besøk til andre? Virkelig?

*Ingen* får ta med hund inn til oss. Ikke bestevenninnen min, ikke broren min, ikke søsteren min, ikke moren min. Ingen. Mitt hjem er hundefri sone. Uansett hvor veloppdragen hunden er. Det handler om mange ting. Den ene er at jeg ikke liker hunder. Den andre er at jeg har katter (som selvfølgelig ikke er med på besøk til andre uansett). Den tredje er at vi bor i blokk. Den fjerde er at det er mitt hjem, og jeg bestemmer faktisk hvem og hva som skal slippe inn her.

Det er ikke mulig å sammenlikne barn og hunder i denne situasjonen. Det finnes ingen normale mennesker som nekter noen å ta med barn på vennebesøk/familiebesøk.

åjoda, både jeg og endel av mine venner vil ikke ha barn i hus. det er også derfor jeg ikke tar med meg hundene mine til andre. at jeg har fått meg hunder er mitt valg og skal ikke gå ut over andre, og jeg forventer at barneforeldre(som ikke vil ha hundebesøk) skjønner at jeg ønsker samme respekten i retur.