Å få barn

[AnonymBruker]

En av de største syndene nå til dags (i følge KG iallefall) er å få barn dersom du har dårlig økonomi. Hvorfor er det slik? Hva regner dere for god økonomi? Jeg og min mann lever under fattigdomsgrensen i Norge, men har et bra liv likevel. Vi eier en enebolig (var latterlig billig og nedslitt, vi har pusset den opp over mange år), mannen min jobber 100% i byggebransjen og jeg jobber 50% i butikk. Vi har ikke råd til reiser, dyre biler, ukentlige kino/restaurantbeløp, nye klær hver måned e.l. Men er lykkelige med det lille vi har. Jeg er 26, han 29 og vi ønsker oss barn veldig sterkt! Mange sier "vent til økonomien bedrer seg", men hvorfor?? Jeg ser ikke at økonomien blir bedre, og vi har da nok midler til å få et barn! Hva er så galt med å få et barn som ikke kommer til å gå kledd i adidas og nike, men være mett i magen og ha nok gode klær uten merke?

[Fresi]

Basert på det du skriver har du da ikke veldig dårlig økonomi?

[Joe]

Da håper jeg at du ikke skylder på butikken/de ansatte den dagen brettet gir etter og/eller din datter faller ned og slår seg i hodet.

Per definisjon lever vi under fattigdomsgrensen vi også, vi er to studenter. Men ærlig talt kan jeg ikke påstå at jeg har lagt merke til det selv. Jeg synes vi har det kjempebra. Jeg har aldri opplevd at det er tomt før neste utbetaling kommer inn, og jeg går også på et dyrt studie, uten at jeg får noe mer av den grunn.

Det handler nok mye om prioriteringer, tror jeg. Det er ikke vanskelig, selv om det kanskje krever litt. Så lenge man har det man faktisk trenger, og kan gi barna sine sunn og god mat, gode klær, spiller det ingen rolle om man har masse penger til overs til fjas ingen trenger...

Endret 21. januar 2012 av Joe

[Gjest Tirkes]

Det er ingenting galt med det. Ikke alle kan ha like god råd, og så lenge man har råd til det nødvendige, mat, rene klær og samtidig nok ressurser til at barnet ikke blir skadelidende om det trenger ekstra omsorg, medisiner, mye legeutgifter, tannreguleringer osv - så har dere bra nok økonomi.

Jeg har en økonomi god nok til å kunne ha tre unger. Men jeg er like forbanna blakk hver måned likevel, det handler ofte mer om prioriteringer enn hvor stor lønnslippen er.

[AnonymBruker]

TS her. Vi har nok dårlig økonomi i forhold til folk flest. Vi spiser ikke ute, lager maten hjemme billigst mulig osv. Har ingen penger å spare opp i slutten av måneden... Men som andre her sa - det handler om prioriteringer. Noen av våre venner fatter ikke at vi kan leve på den inntekten vi har, men det gjør vi altså Men vårt barn vil nok ikke oppleve å få dyre klær, reiser e.l. Mange sier vi kommer til å få et mobbeoffer hvis vi får barn, men det syns jeg er for galt! Får vi et sykt barn vet jeg ikke hvordan det vil gå økonomisk sett, men vi får vel bare håpe på et friskt et! Man kan ikke ALLTID tenke "worst case scenario".

[AnonymBruker]

Vi lever også under fattigdomsgrensen, og likevel har sønnen min Reima-dress og bruker kun ullundertøy om vinteren, spiser seg mett hver eneste dag på sunn og hjemmelaget mat og har alt han trenger, og vi har penger på sparekonto. Vi handler på salg, planlegger fremover, bruker matrester i stedet for å kaste og prioriterer hva vi skal bruke penger på. Han har ikke overflod av leker, vi arver eller kjøper brukt både leker og klær og lever nøkternt. Vi har det veldig godt vi altså, selv om vi er såkalt "fattige".

[AnonymBruker]

TS her. Vi har nok dårlig økonomi i forhold til folk flest. Vi spiser ikke ute, lager maten hjemme billigst mulig osv. Har ingen penger å spare opp i slutten av måneden... Men som andre her sa - det handler om prioriteringer. Noen av våre venner fatter ikke at vi kan leve på den inntekten vi har, men det gjør vi altså Men vårt barn vil nok ikke oppleve å få dyre klær, reiser e.l. Mange sier vi kommer til å få et mobbeoffer hvis vi får barn, men det syns jeg er for galt! Får vi et sykt barn vet jeg ikke hvordan det vil gå økonomisk sett, men vi får vel bare håpe på et friskt et! Man kan ikke ALLTID tenke "worst case scenario".

Høres ut som om du henger med snobber.

[momo]

Men lever dere under fattigdomsgrensen med 1,5 inntekt? Og i byggebransjen har man vel greit betalt? For på meg høres det da ut som dere må ha god økonomi.

Selv er jeg enslig mor til 2 barn og student. Og synes da det går greit økonomisk. Lever jo virkelig ikke noe luksusliv, men vi har da penger til det vi må ha.

[AnonymBruker]

Jeg er arbeidsledig, mannen min har ikke fast jobb (men gode utsikter til å få fast ansettelse der han er nå), masse gjeld og generelt dårlig råd sammenlignet med folk flest tror jeg. Likevel planlegger vi barn. Jeg er 35 og han 37, så vi kan ikke vente lenger nå om vi vil ha barn. Så da får dårlig økonomi være dårlig økonomi. Det blir aldri så ille at vi mangler mat på bordet, så vi planlegger faktisk barn med god samvittighet selv om mange ville frarådet oss det.

Men jeg tenker at det blir hva man gjør det til selv. Vi trives fint med å ta buss, vi kan kjøpe brukt vogn og annet utstyr, vi får sikkert en del i gaver fra venner og familie og vi får avlagte klær etter venner som har små barn. Man trenger ikke det dyreste og flotteste hele tida. Og innen barnet begynner å bli virkelig dyrt i drift (tenåring) så har forhåpentligvis økonomien bedret seg. Og bedrer den seg ikke så får vi uansett et barn som ikke blir materielt bortskjemt, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Jeg tror ikke materielle ressurser er det viktigste foreldre kan tilby sine barn. Det viktigste er at man har menneskelige ressurser i form av kjærlighet, omsorg, grensesetting etc. Og der føler vi oss trygge på at vi har mye å gi.

Jeg har selv vokst opp i et hjem som første halvdel av oppveksten min var preget av dårlig råd, arveklær og ingen ferier. Siste del av oppveksten ble familiens økonomi kraftig bedret og vi kunne plutselig unne oss ting vi aldri før hadde hatt råd til. Men jeg minnes likevel ikke den "velstående" delen av oppveksten som noe bedre enn den "fattige".

[AnonymBruker]

Ts her. Når jeg leser åpningsinlegget mitt igjen, høres det jo egentlig veldig bra ut. (og ja - mange av vennene våre er kanskje snobber, som aldri har følt hverken sult eller kulde på kroppen). Vi har ca. 3000 kr. disponibelt etter alle faste utgifter er betalt, og det har vi hittil brukt på mat, og spart litt til å bruke på oppussing (vår oppussing er som regel kun maling da...) Men jeg tror fortsatt at 3000 kroner holder til mat og barn.

[AnonymBruker]

Ts her. Når jeg leser åpningsinlegget mitt igjen, høres det jo egentlig veldig bra ut. (og ja - mange av vennene våre er kanskje snobber, som aldri har følt hverken sult eller kulde på kroppen). Vi har ca. 3000 kr. disponibelt etter alle faste utgifter er betalt, og det har vi hittil brukt på mat, og spart litt til å bruke på oppussing (vår oppussing er som regel kun maling da...) Men jeg tror fortsatt at 3000 kroner holder til mat og barn.

Hvordan kan man leve under fattigdomsgrensen når mannen din har full jobb og du har 50% Hvor mye penger må man tjene før man er under fattigdomsgrensen?

Hvis dere har 3000,- igjen etter alle faste utgifter ville jeg ventet med barn. Tenk på bleier, barnemat, barnehage, klær og alt annet en baby skal ha. Det første året er nok ikke det dyreste, men etterhvert blir det dyrere, og da er 3000,- alt forlite hvis det samtidig skal brukes på mat og andre ting dere trenger utenom faste utgifter.

[AnonymBruker]

Hvis dere har 3000,- igjen etter alle faste utgifter ville jeg ventet med barn.

Jeg ville ha gått over de faste utgiftene. Kan dere bytte mobilabonnement? Kan dere kutte ut noen faste utgifter (f.eks TV-abonnement), eller forhandle dere til bedre rente på boliglånet? Hvis dere har betalt ned slik at dere kommer under en viss grense på lånet kan man visst få bedre rente, har jeg hørt. Det kan kanskje gi litt å rutte med i måneden?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man leve under fattigdomsgrensen når mannen din har full jobb og du har 50% Hvor mye penger må man tjene før man er under fattigdomsgrensen?

Mannen min er ikke faglært, og jeg jobber for minstelønn. Sånn er det. 3000 er faktisk ganske mye å leve for, hvis man går inn for det. Vi satser på tøybleier, så det er ingen stor utgiftspost for oss. Håper såklart økonomien bedrer seg etterhvert, men ser ingen grunn til at man ikke skal greie seg på det beløpet med en baby.

[Aspera]

Det sies jo at barn ikke koster mer, man bare prioriterer pengene annerledes. Gjennomsnittlig vil man også bruke nesten 2000 kroner på barnet hver måned det første leveåret. Og med 3000 kroner til overs hver måned som skal dekke mat, klær og en baby ser jeg ikke hvordan skal gå.

Men jeg stusser fælt på hvordan dere kan ha så dårlig råd? Jeg og min forlovede er begge studenter med barn på vei, og vi har til og med mer penger enn dette. Vi pleier å sette av 4000 til mat når vi skal budsjettere godt, og denne måneden hadde vi 4500 til overs.

Når det er sagt tror jeg gjerne man kan gi barn et flott liv selv under fattigdomsgrensen. Det handler jo bare om prioriteringer. Jeg vokste selv opp med stram økonomi, men tok ikke noe skade av det. Vi hadde alltid nok mat, og merkelig nok hadde jeg rommet stappet fullt av leker.

Edit: Masse skrivefeil

Endret 21. januar 2012 av Aspera

[Envy]

Vel, slik jeg ser det, er det av hensyn til barnet at man venter på god økonomi.

Det å få barn er i seg selv en egoistisk handling, og om man da i tillegg "bare drives av naturlige drifter" føler jeg nesten at det er enda mer egoistisk.

Om man vet man ikke har råd til å gi barnet det det trenger (og da tenker jeg også på f.eks muligheten til å være med på aktiviteter, bursdager, turer etc som "alle andre" barn er med på), synes jeg faktisk en bør vente. Det er ingen menneskerett å få barn.

Jeg har selv tenkt slik lenge at "jomen vi har jo tak over hodet og mat på bordet, er ikke det bra nok?" Og jo, helt grunnleggende er det mer enn bra nok, men min kjære har dog fått meg til å innse at litt flere ting bør være på plass først, i den verdenen vi lever i i dag.

Barnet som ikke får vært med på div, eller gått i merkeklær etc. er den som får svi for foreldrenes "dårlige" økonomi. Det er barnet som risikerer å bli mobbet, stemplet og i verste fall stigmatisert. Det vet man ikke før man evt. er i situasjonen.

Hvorfor kan ikke du, TS, f.eks skaffe deg en 100% jobb, det vil jo bedre økonomien betraktlig, også mtp permisjon.

[Envy]

Mannen min er ikke faglært, og jeg jobber for minstelønn. Sånn er det. 3000 er faktisk ganske mye å leve for, hvis man går inn for det. Vi satser på tøybleier, så det er ingen stor utgiftspost for oss. Håper såklart økonomien bedrer seg etterhvert, men ser ingen grunn til at man ikke skal greie seg på det beløpet med en baby.

3000 er jo ingenting! Her har vi mellom 15 000 og 20 000 igjen etter faste utgifter, og føler vi må vente

[Aspera]

3000 er jo ingenting! Her har vi mellom 15 000 og 20 000 igjen etter faste utgifter, og føler vi må vente

15-20 000 vil jeg jo si er mer enn nok til en baby! Sååå mye trenger det da ikke koste!

[Gjest Gjest]

Hei TS!

Bare så du er klar over det, så gjelder "Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge" for byggebransjen, dvs at mannen bør tjene minimum 143 kr timen. Med 1950 arbeidstimer i året, blir det rundt regnet 280 000 kr/året. Fattigdomsgrensa ligger på

200 000 kr pr husholdning. Så enten ligger dere over grensa, eller så får han for lite i lønn. Hvorfor jobber du bare 50% da? Er det ikke mulighet for deg å jobbe mer, slik at dere kan ha det litt mer romslig?

3000 kr disponibelt i måneden er lite, veldig lite. Barnehage koster ca 2500 kr for oss, og i tillegg er det alle mulige småting som koster penger. Barnet mister et par votter, trenger penicillin-kur, skal i bursdag og må ha med gave.. og vips var det den 500-lappen. Jeg sier ikke at man må ha masse penger for å ha barn, og som oftest ordner det meste seg til slutt, men det er nok å tenke på når man får små om man ikke skal bekymre seg over økonomien i tillegg. Har du mulighet, så ville jeg prøvd å komme i en bedre situasjon, før jeg satte i gang prøvingen.

[AnonymBruker]

3000 er jo ingenting! Her har vi mellom 15 000 og 20 000 igjen etter faste utgifter, og føler vi må vente

Hva mener du man må ha å leve for hver måned etter at alle utgifter er betalt egentlig? Hvor mye bruker dere på mat og slikt? Unnskyld meg, men dere høres ut som luksusdyr dersom 15-20.000 kr ikke er nok i massevis. Med sånne beløp hadde vi glatt spart 150.000 kr i året.

[Envy]

Hva mener du man må ha å leve for hver måned etter at alle utgifter er betalt egentlig? Hvor mye bruker dere på mat og slikt? Unnskyld meg, men dere høres ut som luksusdyr dersom 15-20.000 kr ikke er nok i massevis. Med sånne beløp hadde vi glatt spart 150.000 kr i året.

Vi er nok litt luksusdyr

Men vi sparer til huskjøp i oslo-området (eier pr. dags dato en leilighet), så regner med større månedlige utgifter om noen år. Samt at jeg kommer til å ha et lønnshopp om 2 år.

Synes uansett 3000 er alt for lite å gå på i dagens samfunn. Da har man jo ingenting å gå på. Tenk om bilen må på verksted, eller vaskemaskinen går i stykker osv? Det finnes plenty av scenarioer som på et knips ruinerer en økonomi som balanserer på 3000 på plussiden i mnd.