Jeg tror ikke jeg er forelska lenger...

[Gjest Anonymous]

...men jeg er så glad i han!

Jeg skjønner ikkeno for tiden! Jeg kan begynne med å fortelle at jeg har vært sammens med samboeren min i snart ett år, og jeg har aldri hatt noen tidligere forhold som har vart over en måned. Jeg er 21 år. Vi har bodd sammen i ett halvt år nå.

I det siste har det vært så mye krangling og problemer. Jeg vet ikke om det er no vits å gå inn på de, men jeg føler at jeg går å irriterer meg hele tiden. Jeg har ikke lyst på sex lenger (veldig sjelden hvertfall), og vil aller helst være alene. (Føler jeg ikke får nok privatliv). Jeg tenker på om jeg ville fått det bedre uten han, eller kanskje jeg kunne flytte for meg selv og fortsatt være sammens med han. Men når jeg tenker på det, har jeg ikke lyst lenger. Jeg er så veldig glad i han! Vil jo være sammens med han, selv om han har masse uvaner. Men jeg føler ikke den samme gløden som jeg gjorde i begynnelsen. Og jeg har ikke lyst på sex! Ikke i de siste månedene hvertfall. Det bekymrer meg veldig...

Jeg er ganske forvirra, som dere sikkert ser. Men jeg vil så gjerne høre noen tanker fra dere. Er det noen som har opplevd noe lignenede, eller høres alt dette bare rot ut? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre her jeg...

Klem fra "Mia"

[veslemor]

hei

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har bodd med sambo i ett år nå, og i det siste har det vært mye krangling også hos oss. Det har også påvirka sexlysten min. Har også tenkt på å flytte for meg selv, men jeg orker ikke det heller. Er jo så veldig glad i han.

Tror vi jenter er redde for å bryte med noen, vet ihvertfall at jeg føler meg litt "avhengig" av han og ikke kan tenke meg ett liv uten han lenger. Har heller aldri hatt noen lange forhold før han..

Håper du finner en løsning på dine prob. Har ikke funnet noen løsning ennå jeg ihvertfall, utenom den åpenbare.

Ikke noe råd til deg, men du er ihvertfall ikke alene! Jeg tror alle har det sånn i perioder.. Vaner som VAR søte, som nå irriterer meg mer og mer.. USJ!

Lykke til! 12

[Gjest Lea]

Denne er ganske klassisk tror jeg!

Etter at den stormende forelskelsen har gått over blir det gjerne slik. Det betyr kanskje at der ikke er forelsket, men at det har gått over til noe annet.

Har det akkurat sånn selv. Det blir fort litt kjedelig og fryktelig irriterende å aldri være alene. Du ser stadig nye små uvaner som kan få deg til å fly i taket.

Men jeg tror nok at det ofte er slik det skal være på en måte. Kommer jo an på hvor alvorlig dette er. Kanksje passer dere ikke sammen... Men i mitt tilfelle har jeg valgt å se lyst på det!!!

Jeg er sammen med verdenes snilleste og mest omtenksomme gutt. Han vil være sammen med meg døgnet rundt og det orker ikke jeg. Har funnet mine egne "frisoner". Går en tur alene eller sammen med en venninne. Tar en shoppingtur uten ham. I blant kaster jeg ham ut også. Får ham til å oppsøke venner og familie slik at jeg får litt tid for meg selv hjemme.

Prøv å se de tingene du likte ved ham før. Overse de fleste uvanene og avslutt kranglene ved å gi ham en klem.

Sexlysten tror jeg kanskje kommer og går. Min er ikke på topp lenger, men jeg har snakket med ham om det. Han prøver å forstå, men det er ikke så lett.

Jeg synes ikke at du skal gi opp. Snakk med ham og finn tilbake til forelskelsen inniblant!

[Gjest Anonymous]

Herregud. Halloooo * Kan feilen ligge hos dere?

Skyhøye urealistiske forventninger?

For dere trodde vel ikke at dere var perfekte selv heller?

Jeg er også kvinne. Voksen sådan. Dere påstår at dette er en "klassisk" situasjon.

Hvordan har det seg at jeg aldri har opplevd dette da?

Jeg er sikker på at partnerene deres irriterer seg over dere også, men sannsynligvis "takler" det annerledes enn hva dere gjør.

Ved å kose seg litt med andre som vil ha dem kanskje!!!!! Siden dere ikke vil det.

Visste dere ikke at dere flyttet sammen med et annet menneske, som i tillegg er mann!!!!!

Man må lære seg til å akseptere andres måter å være på underveis.

Klart det må bli konflikter i et forhold etterhvert. Helt normalt det. Men ved å støte fra seg partneren oppnår man jo bare mer avstand, ingen forsoning.

Herregud! Tror du at du ikke er forelsket lenger? Er du ikke sikker? JØSS!!!!!!

Hoderistende hilsen fra meg.

[waco]

Du vet..når jenter nekter sex så er det samme som å slå opp....

Nei jeg tror du bare trenger litt frihet jeg...

Altfor mange damer binder seg altfor tidlig, helt sinnsykt spør dere meg. Det skulle vært forbudt å være sammen før man er tredve er min mening. Først da kan man slå seg til ro, for da er jo mesteparten av livet over allikevel....

Waco

*tenker høyt*

[Gjest Anonymous]

Hei, og takk for de forskjellige svarene!

Vil begynne med å fortelle at jeg og sambo snakket sammen i går, om akkurat dette. Og det jeg hørte rystet meg dypt. Han følte det akkurat som meg. Han syns jeg hadde blitt egoistisk i det siste, snerpete, og viste liten omtanke. Kanskje ikke så rart... Jeg har gått i min egen lille verden, og bare tenkt på meg og mitt. Han var ikke så forelsket lenger, han følte ikke han fikk noe respekt fra meg lenger, og at han bare var i veien. Det skjønner jeg så veldig godt... Og jeg har så dårlig samvittighet nå! Jeg er så fryktelig glad i han, og nå ble jeg redd for å miste han. Kanskje jeg trengte en liten oppvekker... Vi skal i hvertfall prøve å se om dette går...

Jeg kjenner meg veldig igjen i deg, Lea. Føler ikke at jeg får nok privatliv/pusterom. Han er verdens godeste og omtenksomme person, vil være sammens med meg hele tiden osv.. Men jeg klarer ikke det, trenger litt pause av og til. Og det har vi faktisk ikke hatt noe særlig av siden vi flyttet sammen. Jeg tror litt av problemet ligger der. Vi har gått oppå hverandre, og trenger litt andre impulser.

Jeg kan i hvertfall ikke tenke meg å leve uten han!

En liten tanke: når vaner som før var søte, nå plutselig er irriterende, da må vel forelskelsen være borte? Og hvis forelskelsen er borte, er det noe igjen da? BOrtsett fra vennskapet og at jeg er glad i han. Da kunne det liksågodt vært en venn... Kan forelskelsen komme tilbake? Hvordan?

Hilsen fortsatt forvirra "Mia"

[Nelle]

Er egentlig ganske enig med Waco (bortsett fra at livet stopper opp når man har fylt 30...).

Du er veldig ung, forsøk å ikke være så redd for å være selvstendig. Jeg lærte noe utrolig viktig da jeg var ca. 25 år: Ingen vits i å "kaste" bort tiden på et forhold som egentlig ikke fungerer.

En annen ting: Man MÅ gi hverandre frihet i et forhold, ellers er det veldig lett at en eller begge føler seg kvalt. Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om seksuell frihet -men frihet til å "leve". Gjøre sine ting, ha sine venner -ikke være sammen om absolutt ALT.

Det er normalt å ha "ups" and "downs" i et forhold -men etter min mening synes jeg kanskje ikke at man skal "holde sammen for enhver pris" når man er så ung. I denne alderen utvikler man seg jo ofte veldig -mye personlighet blir formet, kanskje man rett og slett vokser fra hverandre?

Håper iallfall det ordner seg for deg.

Klem,

Nelle