Truer med tvangsinnleggelse..

[AnonymBruker]

Og der er grunnen til at jeg holder meg unna psykologer.

Fordi de ikke ønsker at du skal ta livet ditt? Fordi de er pålagt dette og kan bli straffet dersom de ikke gjør denne jobben godt nok?

[AnonymBruker]

Jeg vet. Jeg hadde trolig klart å snakke med rundt det, men det forutsetter at en vet hva de spør etter, og hvordan svare. Eventuelt være flink til å lyve, og ikke se på løgn som et problem.

Da virker det for meg ganske bortkastet med behandling.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg lyver så det renner om en psykolog spør meg om selvmord, jeg sier "nei" bare de nevner ordet så får jeg heller vurdere risikoen selv. Legger meg heller frivillig inn hundre ganger enn å bli tvangsinnlagt en gang til.

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke kan love at du ikke vil ta livet ditt samme dag vil det jo nærme seg sterkt en plan, vil jeg si. Da må behandler vurdere om tiltak er nødvendig.

Jeg kan gi et slikt løfte, og hadde muligens vurdert å gi også til en fremmed et om det var såpass snevert tidsrom.

Poenget er at det å love noe er noe jeg tar svært alvorlig, og det å bli presset til det av personer som jeg ikke kjenner, stoler på, og respekterer, er en noe jeg ser på som direkte respektløst.

Men dette er heldigvis et teoretisk tema for min del, eneste kontakten jeg har med psykiatrien er at jeg jobber innenfor det.

[AnonymBruker]

Fordi de ikke ønsker at du skal ta livet ditt? Fordi de er pålagt dette og kan bli straffet dersom de ikke gjør denne jobben godt nok?

Fordi enkelte av oss blir ikke mindre suicidale om vi blir stengt inne bak låste dører som tar fra oss all frihet i flere måneder. Jeg ble bare mer suicidal av å være der.

[Gjest Gjest]

Da virker det for meg ganske bortkastet med behandling.

For meg er det det ja. Jeg var under "behandling" når jeg var ung, og det var etter jeg kom ut av det jeg begynte å komme meg.

Men for noen med sosial angst, OCD osv vil behandling fortsatt være nyttig, selv om selvmordstanker ikke blir tatt tak i.

[AnonymBruker]

Fordi enkelte av oss blir ikke mindre suicidale om vi blir stengt inne bak låste dører som tar fra oss all frihet i flere måneder. Jeg ble bare mer suicidal av å være der.

Ja, jeg kan forstå det til en viss grad, men hva mener du en behandler på en poliklinikk skal gjøre dersom vedkommende vurderer suicidalfaren til å være høy da? Satse på at det går bra, bare?

[AnonymBruker]

Jeg kan gi et slikt løfte, og hadde muligens vurdert å gi også til en fremmed et om det var såpass snevert tidsrom.

Poenget er at det å love noe er noe jeg tar svært alvorlig, og det å bli presset til det av personer som jeg ikke kjenner, stoler på, og respekterer, er en noe jeg ser på som direkte respektløst.

Men dette er heldigvis et teoretisk tema for min del, eneste kontakten jeg har med psykiatrien er at jeg jobber innenfor det.

Hvis du jobber innenfor psykisk helsevern (som det heter) vet du sikkert også at suicidalvurderinger er ferskvare og gjøres svært hyppig dersom situasjonen er slik TS beskriver.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan forstå det til en viss grad, men hva mener du en behandler på en poliklinikk skal gjøre dersom vedkommende vurderer suicidalfaren til å være høy da? Satse på at det går bra, bare?

Kanskje respektere de som er innnlagt litt mer? Istedet for å plage vettet av dem når de vil sitte ifred alene å spise fordi de er livredd for å sitte ute blandt folk. Og å fått pisse ifred hadde også vært fint.

[AnonymBruker]

Kan noen love noe slikt?

Jeg er deprimert, og sterkt suicidal i perioder, og hadde ALDRI gitt et slikt løfte til en lege. Ikke for at jeg hadde planlagt noe, men pga at jeg tar løfter svært alvorlig. Et løfte av en slik karakter vil gi fra meg kontrollen over mitt eget liv, og det er ikke noe jeg hadde gitt til en fremed.

Hadde de spurt "planlegger du å ta ditt eget liv?", den kunne jeg svart på uten problemer.

Det er sånn jeg har "sluppet unna" innleggelser, ved å love å ta kontakt med dem jeg snakker med evt legevakt dersom jeg mister kontrollen. Altså, når jeg har sagt at jeg har planer. Jeg har også en gang sagt at jeg ikke kan love å ikke gjøre noe, men har likevel ikke blitt tvangsinnlagt.

Tror det er veldig forskjellig praksis fra sted til sted når det gjelder innleggelser på tvang. Etter å ha lest erfaringene til mange her (i andre tråder) synes jeg det er rart at jeg aldri har blitt tvangsinnlagt.

[AnonymBruker]

Jeg lyver så det renner om en psykolog spør meg om selvmord, jeg sier "nei" bare de nevner ordet så får jeg heller vurdere risikoen selv. Legger meg heller frivillig inn hundre ganger enn å bli tvangsinnlagt en gang til.

Hvis du er ærlig kan du jo bidra til å få en behandlingsplan der du blir innlagt frivillig når du er suicidal.

[Gjest Gjest]

Hvis du jobber innenfor psykisk helsevern (som det heter) vet du sikkert også at suicidalvurderinger er ferskvare og gjøres svært hyppig dersom situasjonen er slik TS beskriver.

Innenfor "assisterte boliger", hvor flere av våre beboere er inn og ut av psykiatrien.

Og ja, dette er jeg klar over.

[AnonymBruker]

Det er sånn jeg har "sluppet unna" innleggelser, ved å love å ta kontakt med dem jeg snakker med evt legevakt dersom jeg mister kontrollen. Altså, når jeg har sagt at jeg har planer. Jeg har også en gang sagt at jeg ikke kan love å ikke gjøre noe, men har likevel ikke blitt tvangsinnlagt.

Tror det er veldig forskjellig praksis fra sted til sted når det gjelder innleggelser på tvang. Etter å ha lest erfaringene til mange her (i andre tråder) synes jeg det er rart at jeg aldri har blitt tvangsinnlagt.

Jeg tror det er veldig vanlig de du beskriver, men du beskriver jo en situasjon der du samarbeider i motsetning til TS.

[Gjest uAnonymBruker]

Hvis du er ærlig kan du jo bidra til å få en behandlingsplan der du blir innlagt frivillig når du er suicidal.

Er ikke så dum ar det er en sjanse jeg vil ta. Plutselig ombestemmer de seg og jeg er den som ender opp med å bli tvangsinnlagt og sykere. Da er det bedre å stole på egen fornuft og få lagt seg inn frivillig, da får man behandling istedenfor dop og noen som glor på deg mens du er på do, dusjer og sover.

Men skjønner absolutt at psykologer velger å tvangsinnlegge enkelte og at det i noen situasjoner er nødvendig, men jeg sliter fortsatt etter sist gang, så meg passer det ikke for.

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog nå for psykiske skader jeg fikk påført på det psykiatriske sykehuset. Så joda, de kan sende deg enda lengre ned.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er ærlig og vil ikke juge. Eneste jeg kan juge om er å si jeg har det greit, selv om det går helt i bunn. For jeg har en fornemmelse at jeg ikke vil plage.

Det løftet ville hun ha før jeg gikk. Da jeg ikke kjenner henne engang, var det ikke noe jeg ville gi.

Jeg vet ikke om det bare er væremåten hennes, eller om hun bare er bitchy. Mitt inntrykk er uansett det siste..

Så.. dere sier de kan komme på døra her? det tviler jeg sterk på.

Siste hun sa var at vi måtte sette ny time, og da var jeg ute i døra alt.

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet psykolog. Hun høres ikke ut som en man kan stole på om du oppfatter henne som bitchy. Man skal ikke frykte psykologen sin

[AnonymBruker]

Andre ting hun kunne komme på og si feks:

"Jeg tror ikke jeg har dårlig hørsel, så du snakker lavt"

" Du har snakka litt idag da, det skal du ha"

.. merker jeg blir oppgitt.

[AnonymBruker]

Angrer på at hun ikke bare gjorde det as

Har det like vondt idag ..

[Gjest Gjest]

Jeg ville byttet psykolog. Hun høres ikke ut som en man kan stole på om du oppfatter henne som bitchy. Man skal ikke frykte psykologen sin

Enig i denne.