En fars død

[AnonymBruker]

Noen som har lest de siste artiklene angående verdig død i sykehjem?

Ketil Bjørnstad skriver om sin far som døde uten å bli tilbudt drikke. Hva tenker dere om dette?

Kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-fars-dod-6739833.html#.Tw7Vm6X4VIp

Artikkel om saken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/-Min-far-sovnet-ikke-stille-inn_-han-torstet-og-sultet-ihjel-6739876.html#.Tw7XM6X4VIo

Utrolig trist sak. Som helsepersonell selv opplever jeg det som han har fått manglende informasjon om farens helsetilstand og behandling. Likevel er det veldig leit om pårørende blir sittende igjen med disse tankene.

[sebastianen]

Noen som har lest de siste artiklene angående verdig død i sykehjem?

Ketil Bjørnstad skriver om sin far som døde uten å bli tilbudt drikke. Hva tenker dere om dette?

Kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-fars-dod-6739833.html#.Tw7Vm6X4VIp

Artikkel om saken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/-Min-far-sovnet-ikke-stille-inn_-han-torstet-og-sultet-ihjel-6739876.html#.Tw7XM6X4VIo

Utrolig trist sak. Som helsepersonell selv opplever jeg det som han har fått manglende informasjon om farens helsetilstand og behandling. Likevel er det veldig leit om pårørende blir sittende igjen med disse tankene.

Mener du han har oppfattet det feil ? Det skjer jo. Hva som er grunnen kan diskuteres.

Selv er jeg så kynisk at jeg tror dette er praksis som er innarbeidet fordi pasientene dør fortere på den måten.

Det er nok kurset i , så de annsatte tror de gjør det beste.

Men om en slutter å gi næring, hvorfor kan en ikke gi aktiv dødshjelp ?

[AnonymBruker]

Så lenge de vil han drikke, og kan svelge det, skal de få drikke. Ifølge Bjørnstad drakk hans far samme dag som det ble bestemt at de ikke skulle gi han mer drikke.

[Wonders]

Som utdannet helsepersjonell er dette vondt å lese.

Greia er at om ikke pasienten tar i mot noe føde, og ikke viser noe positiv respons ved gjenntatte forsøk over lang tid, så er det ikke mye annet å gjøre enn å trøste og lindre.

Man bør kontakte nærmeste familie ved dette tidspunket. På hvordan man går frem videre når pasienten ikke responderer.

Jeg har selv sittet morsevakt(dødsvakt) og ventet på at livet skal ebbe ut. Og for at ingen skal dø alene og ensomme satt jeg dag inn og dag ut kjenntes det ut som. Inget tegn til liv... Bare pusten og hjerte som slo... Noen ville ikke bli gjenopplivet, mens andre enten ikke hadde eller ikke ville at familie skulle være tilstede.

Det er som helsepersjonell ubegripelig vondt å ikke kunne redde liv, og i stedet se livet til pasienten renne ut... Da må man trøste og lindre, også de pårørende om nødvendig.

[AnonymBruker]

Så lenge de vil han drikke, og kan svelge det, skal de få drikke. Ifølge Bjørnstad drakk hans far samme dag som det ble bestemt at de ikke skulle gi han mer drikke.

Selvfølgelig. Men man må ta med i betraktningen at de fleste døende ikke lenger kjenner sult og tørste, og intravenøs behandling som det var snakk om, vil som regel skade mer enn det gjør godt. Flere studier viser dette.

Hvor lenge skal man holde døende i live? Jeg har sett pasienter bli tvangsmatet med nesesonde fordi pårørende var redd for at mor skulle sulte, mens pasienten gang på gang forsøkte å dra ut sonden.

Å være sengeliggende mens man holdes i live vil jo etter hvert gi smerter og sår, samme hvor flink man er til å endre sengeleie. Er det ikke da mer verdig å få dø når kroppen sier stopp? Og heller få morfin og på den måten ikke merke smerter.

Selv har jeg sagt til mannen min at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha sonder med hverken næring eller væske om jeg blir sengeliggende av sykdom eller skade. Kun få drikke så lenge jeg klarer det, og deretter få fuktet munnen med væte og lypsyl.

TS

[sebastianen]

Selvfølgelig. Men man må ta med i betraktningen at de fleste døende ikke lenger kjenner sult og tørste, og intravenøs behandling som det var snakk om, vil som regel skade mer enn det gjør godt. Flere studier viser dette.

Hvor lenge skal man holde døende i live? Jeg har sett pasienter bli tvangsmatet med nesesonde fordi pårørende var redd for at mor skulle sulte, mens pasienten gang på gang forsøkte å dra ut sonden.

Å være sengeliggende mens man holdes i live vil jo etter hvert gi smerter og sår, samme hvor flink man er til å endre sengeleie. Er det ikke da mer verdig å få dø når kroppen sier stopp? Og heller få morfin og på den måten ikke merke smerter.

Selv har jeg sagt til mannen min at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha sonder med hverken næring eller væske om jeg blir sengeliggende av sykdom eller skade. Kun få drikke så lenge jeg klarer det, og deretter få fuktet munnen med væte og lypsyl.

TS

Det er nok ikke noe godt å sulte og tørste ihjel.

Men hvor er den store moralske forskjellen i å slutte å gi næring og gi en overdose morfin ?

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig. Men man må ta med i betraktningen at de fleste døende ikke lenger kjenner sult og tørste, og intravenøs behandling som det var snakk om, vil som regel skade mer enn det gjør godt. Flere studier viser dette.

Hvor lenge skal man holde døende i live? Jeg har sett pasienter bli tvangsmatet med nesesonde fordi pårørende var redd for at mor skulle sulte, mens pasienten gang på gang forsøkte å dra ut sonden.

Å være sengeliggende mens man holdes i live vil jo etter hvert gi smerter og sår, samme hvor flink man er til å endre sengeleie. Er det ikke da mer verdig å få dø når kroppen sier stopp? Og heller få morfin og på den måten ikke merke smerter.

Selv har jeg sagt til mannen min at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha sonder med hverken næring eller væske om jeg blir sengeliggende av sykdom eller skade. Kun få drikke så lenge jeg klarer det, og deretter få fuktet munnen med væte og lypsyl.

TS

Slik jeg leser artikkelen var han istand til å drikke men ble ikke gitt tilbud om det.

Så alternativene var:

- Intraveneøst på sykehuset.

- Eller ingenting.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke noe godt å sulte og tørste ihjel.

Men hvor er den store moralske forskjellen i å slutte å gi næring og gi en overdose morfin ?

Men det man har kommet frem til i forskning er jo at den døende pasient ikke lenger kjenner sult og tørste.

Aktiv dødshjelp er ikke lov i Norge, passiv dødshjelp er. Mange er uenige i at det er noen egentlig forskjell mellom aktiv og passiv dødshjelp, etisk og moralsk sett. Juridisk sett er det det, og det er det vi som er helsepersonell må forholde oss til. Personlig håper jeg at jeg aldri aktivt må ta livet av et medmenneske, den dagen det blir lovlig (om det skjer), finner jeg meg en annen jobb.

Å lindre derimot, det føler jeg er min jobb som helsepersonell. At jeg har fått muligheten og hatt tid nok til å lære pasienten å kjenne fra før, slik at jeg vet hvordan hun/han liker å ligge, liker å drikke, liker å få stelt seg, ev musikk, uttrykk for smerte osv. Og på den andre siden, lindre med morfin når tiden er inne for det, om jeg vet at pasienten ikke er i mot smertestillende medikamenter.

Og at jeg klarer å ivareta de pårørende. Gi god nok informasjon om hva som skjer når døden nærmer seg, og at døden er naturlig. Å se at pårørende er forskjellige, å kunne se hva den enkelte trenger.

I dagens samfunn har vi fått et så fjernt forhold til døden. Ingen vil dø, døden er stygg, vi utsetter og utsetter. Jeg har sittet ved mange dødsleier og også sett at døden kan være vakker. Ofte er det jo pasienter jeg har blitt glad i etter å ha vært med dem hver dag over lang tid, så jeg gråter fortsatt hver gang. Men en pasient på sykehjem har som regel også mange diagnoser og mange plager, så når døden kommer, er det nok for mange en lettelse.

[sebastianen]

Men det man har kommet frem til i forskning er jo at den døende pasient ikke lenger kjenner sult og tørste.

Aktiv dødshjelp er ikke lov i Norge, passiv dødshjelp er. Mange er uenige i at det er noen egentlig forskjell mellom aktiv og passiv dødshjelp, etisk og moralsk sett. Juridisk sett er det det, og det er det vi som er helsepersonell må forholde oss til. Personlig håper jeg at jeg aldri aktivt må ta livet av et medmenneske, den dagen det blir lovlig (om det skjer), finner jeg meg en annen jobb.

Å lindre derimot, det føler jeg er min jobb som helsepersonell. At jeg har fått muligheten og hatt tid nok til å lære pasienten å kjenne fra før, slik at jeg vet hvordan hun/han liker å ligge, liker å drikke, liker å få stelt seg, ev musikk, uttrykk for smerte osv. Og på den andre siden, lindre med morfin når tiden er inne for det, om jeg vet at pasienten ikke er i mot smertestillende medikamenter.

Og at jeg klarer å ivareta de pårørende. Gi god nok informasjon om hva som skjer når døden nærmer seg, og at døden er naturlig. Å se at pårørende er forskjellige, å kunne se hva den enkelte trenger.

I dagens samfunn har vi fått et så fjernt forhold til døden. Ingen vil dø, døden er stygg, vi utsetter og utsetter. Jeg har sittet ved mange dødsleier og også sett at døden kan være vakker. Ofte er det jo pasienter jeg har blitt glad i etter å ha vært med dem hver dag over lang tid, så jeg gråter fortsatt hver gang. Men en pasient på sykehjem har som regel også mange diagnoser og mange plager, så når døden kommer, er det nok for mange en lettelse.

Forskning viser at døende pasienter ikke kjenner sult og tørst ? Den forskningen er nok ikke konklusiv og uten motstand.

Jeg vet at aktiv dødshjelp ikke er lov, jeg spurte om den moralske forskjellen.

Jeg tror aldri vi kommer dit at noen blir pålagt å utøve aktiv dødshjelp mot sin vilje.

Jeg tror nok du gjør alt du kan for å lindre, både for pasienten og de pårørende, jeg har stor respekt for helsepersonell.( særlig sykepleiere og hjelpepleiere, ikke så mye for leger)

[MalloryK]

Slik tok de livet av oldefaren min. En uke uten noe som helst. Istedenfor en overdose av morfin, skal de tørke inn i en uke. Passiv dødshjelp.

[AnonymBruker]

Jeg så Dagsrevyen i går, og der fikk jeg et litt annet inntrykk. Faren hadde ønsket å drikke, men ikke fått. Det stiller jeg meg selvfølgelig ikke bak. Jeg er vant med at man gir så lenge pasienten føler tørste, enten med sugekopp, teskje, sugerør eller svamp. Hos oss sitter vi ved den døende.

Men ja, det er en del av den naturlige dødsprosessen at pasienten slutter å føle tørste:

http://www.legeforeningen.no/asset/48997/1/48997_1.ppt

Hvis man ser tegn til ubehag, gir man lindrende medikamenter.

TS

[Gjest Gjest]

Jeg så Dagsrevyen i går, og der fikk jeg et litt annet inntrykk. Faren hadde ønsket å drikke, men ikke fått. Det stiller jeg meg selvfølgelig ikke bak. Jeg er vant med at man gir så lenge pasienten føler tørste, enten med sugekopp, teskje, sugerør eller svamp. Hos oss sitter vi ved den døende.

Men ja, det er en del av den naturlige dødsprosessen at pasienten slutter å føle tørste:

http://www.legeforeningen.no/asset/48997/1/48997_1.ppt

Hvis man ser tegn til ubehag, gir man lindrende medikamenter.

TS

- Tvert imot så vi at han drakk og svelget den dagen avgjørelsen ble tatt, og jeg fikk inntrykk av at han var tørst. Vi stilte derfor spørsmål ved dette, men vi fikk klar beskjed om at dette var vanlig, og til det beste, ved slutten av livet.

Fra artikkelen du selv linket til..