Abort

[pewpew]

Hei! Jeg fant ut for et par dager siden at jeg var gravid, og har gått gravid ca i 1 mnd. Jeg er fast bestemt på at jeg skal ta abort, men jeg trenger råd og tips. Jeg er helt blank når det gjelder abort og graviditet, kan absolutt INGENTING om det.

Jeg er bare 18 år, og dette er alt for tidlig for meg.

Jeg lurer på, om jeg skal ta kirugisk abort, må jeg vente med å få ta det da? Må man gå gravid lenger enn bare 1 mnd liksom?

-Eller må jeg ta medisink abort? Jeg vil ta abort NÅ, så fort som mulig.

Jeg har hørt at medisinsk abort gjør vondt, og det skremmer meg skikkelig. Jeg er veldig pinglete når det kommer til smerte, og tåler veldig lite.

Er nervøs allerede, og det blir ikke akkurat bedre når alle sier det er vondt. Og hvor lang tid pågår en medisinsk abort, egentlig?

Og må jeg vente lengre om jeg vil ta kirugisk abort?

Håper noen orker å svare. Og vær så snill å svar seriøst, jeg orker ikke noe tull. -Takk!

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort med var kun 6 uker på vei. Du må ta kirurgisk hvis du er over 8 eller 9 uker tror jeg det er. Det er ofte en uke eller to venting fra du bestiller time så håper du har gjort dette når du ikke vet hvor langt du er på vei(?).

[AnonymBruker]

Hvordan kan du gå gravid en mnd uten å vite det?

Ikke ment som kritikk, bare et spørsmål!

[Gjest catalula]

Hvordan kan du gå gravid en mnd uten å vite det?

Ikke ment som kritikk, bare et spørsmål!

En venninne av meg gikk gravid i 3-4 uten å merke noe, gikk på pilla, merket ingenting, trodde hun bare hadde lagt på seg

Lett med 1 mnd. da

[AnonymBruker]

En venninne av meg gikk gravid i 3-4 uten å merke noe, gikk på pilla, merket ingenting, trodde hun bare hadde lagt på seg

Lett med 1 mnd. da

Ble blødningene borte da?

[Gjest catalula]

Hei! Jeg fant ut for et par dager siden at jeg var gravid, og har gått gravid ca i 1 mnd. Jeg er fast bestemt på at jeg skal ta abort, men jeg trenger råd og tips. Jeg er helt blank når det gjelder abort og graviditet, kan absolutt INGENTING om det.

Jeg er bare 18 år, og dette er alt for tidlig for meg.

Jeg lurer på, om jeg skal ta kirugisk abort, må jeg vente med å få ta det da? Må man gå gravid lenger enn bare 1 mnd liksom?

-Eller må jeg ta medisink abort? Jeg vil ta abort NÅ, så fort som mulig.

Jeg har hørt at medisinsk abort gjør vondt, og det skremmer meg skikkelig. Jeg er veldig pinglete når det kommer til smerte, og tåler veldig lite.

Er nervøs allerede, og det blir ikke akkurat bedre når alle sier det er vondt. Og hvor lang tid pågår en medisinsk abort, egentlig?

Og må jeg vente lengre om jeg vil ta kirugisk abort?

Håper noen orker å svare. Og vær så snill å svar seriøst, jeg orker ikke noe tull. -Takk!

Jeg kan fortelle deg hva jeg gjorde, og jeg skal si deg, det var ikke lett, det var vondt, men det var det jeg ville gjøre så jeg klarte å komme meg gjennom det.

Nummer 1. Ha en du kan stole på gjennom hele prosessen.

Dette er viktig, fordi du vil trenge noen å prate med, om det fyskiske som skjer og det psykiske.

Den psykiske delen spiller mye inn, men mest om du er en person som mener at det som er inne i magen din nå er et liv.

Om du ikke tror at det er et liv enda (som mange gjør) så vil nok prosessen være lettere for deg enn f.eks det var for meg.

For meg gikk det sånn:

Tok test hjemme, den var positiv.

Fikk en lege time, han sa at han måtte sjekke meg innvendig, det ville jeg ikke hos han.

Jeg fikk time på volvat hos en gynekolog, sjekken tok 5-7 minutter, han stakk en "stav" i skjeden min som da er ultralydinstrumentet.

Han fant ut at jeg var 6 uker på vei.

Dette trodde jeg skulle være veldig ubehagelig, men det gikk veldig fint og han var så profesjonell at jeg tenkte ikke på at han så meg midt mellom beina.

(denne undersøkelsen kan du ta på sykehuset eller fastlagen, sykehuset er vel gratis)

Legen min bestillte time på sykehuset for en sjekk og prat med gynekologen der.

Sjekket da for kjønnsykdommer også.

Fikk ny time hvor jeg skulle komme for å ta den første pillen, som svelges og stopper prosessen i magen.

Da jeg kom hjem 1-2 timer senere tok jeg smertestillende og stikkpiller til skjeden. (alt får du på sykehuset)

Så ventet jeg (husker ikke hvor lenge) 1-2 timer kanskje for så å ta flere tabletter i skjeden, om det var 1 eller 2 er jeg ikke bombe sikker på.

Ventet da igjen, holdt hånden til kjæresten min, og smertene kom.

Det var kraftige mensen smerter, jeg begynte å blø som om jeg hadde fått mensen.

Blødningene ble sterkere og sterkere.

Jeg startet kanskje i 14-15 tiden på dagen og alt var ute i løpet av kvelden. Da hadde jeg skreket, grått og kastet opp.

Men dagen etter var det en stor lettelse.

Jeg hadde ikke klart det alene så det å ha noen der er høyst nødvendig, men det sier de også på sykehuset, at du ikke skal være alene.

Jeg måtte også ta blodprøver på sykehuset den dagen jeg tok pillen.

Fikk da beskjed om at pga blodtypen min (resus minus mener jeg å huske) så måtte jeg komme tilbake for en sprøyte.

Jeg må si at jeg aldri angrer på aborten selvom det var store smerter, jeg vil heller ikke endre at jeg gjorde det medisinsk.

Men.. Du kan få en psykisk knekk, så bare vær forberedt på at det kan skje. Du vil få tilbud om å snakke med noen fra sykehuset, eller de kan henvise deg

Så kan du bare spørre om det er noe jeg har glemt

[Gjest catalula]

Ble blødningene borte da?

Nå surrer jeg, for hun brukte p-sprøyte =)

[Gjest catalula]

Må også si at jeg ble anbefalt å ta medisinsk abort siden man vil helst ikke bruke narkose om det ikke er nødvendig. Og det er visst mindre sjanse for noen komplikasjoner ved en medisinsk abort

[Gjest gjest]

Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 8. Da jeg var helt i villrede for hva jeg skulle gjøre med situasjonen ble det til at jeg ikke fikk tatt abort før i uke 11. Jeg MÅTTE ta medisinsk abort, fordi legen sa at kirurgisk abort var de så godt som gått bort ifra.

Ble undersøkt på sykehuset, og fikk 1 tablett som jeg skulle til ett avtalt klokkeslett.

2 døgn etter var jeg tilbake på sykehuset, der jeg fikk en seng og 4 stikkpiller. Deretter måtte jeg ligge ca 1 time slik at tablettene skulle løse seg opp og ikke "renne ut".

Så var det opp og gå for å fortest mulig sette siste del av prosessen Begynete med småblødninger, men ingenting skjedde.

Etter 8 timer merket jeg ett press og måtte på toalettet. Jeg måtte gå på bekken for jeg måtte "kvittere det ut" som de sa, dvs. sykepleier måtte se fosteret.

Jeg merket at noe "løsnet" og rant ut. Så der stod jeg da, alene på toalettet med ett bekken der det lå ett lite foster som liknet på en mini-baby. Både hode, rygg, armer og bein var der . Mulig det er stygt av meg å fortelle deg dette, men det er bare realitets-orientering som jeg opplevde. Det var ikke greit å se det, jeg ser enda dette klart for meg, selv om jeg ikke angrer på avgjørelsen jeg tok.

Så, tenk godt igjennom hva du vil. viktig at du er bestemt og konfortabel med valget ditt.

Og bare for å si det sånn, jeg hadde aldri gjordt det igjen. Men det handler nok mest om hva jeg så.

Ellers så blødde jeg bare i noen få dager etter, men jeg har født barn før, og smertene er mye de samme under åpningsriene, men selvsagt så er det verre å føde ett fullborent barn til verden enn enn ett foster.

[Gjest catalula]

Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 8. Da jeg var helt i villrede for hva jeg skulle gjøre med situasjonen ble det til at jeg ikke fikk tatt abort før i uke 11. Jeg MÅTTE ta medisinsk abort, fordi legen sa at kirurgisk abort var de så godt som gått bort ifra.

Ble undersøkt på sykehuset, og fikk 1 tablett som jeg skulle til ett avtalt klokkeslett.

2 døgn etter var jeg tilbake på sykehuset, der jeg fikk en seng og 4 stikkpiller. Deretter måtte jeg ligge ca 1 time slik at tablettene skulle løse seg opp og ikke "renne ut".

Så var det opp og gå for å fortest mulig sette siste del av prosessen Begynete med småblødninger, men ingenting skjedde.

Etter 8 timer merket jeg ett press og måtte på toalettet. Jeg måtte gå på bekken for jeg måtte "kvittere det ut" som de sa, dvs. sykepleier måtte se fosteret.

Jeg merket at noe "løsnet" og rant ut. Så der stod jeg da, alene på toalettet med ett bekken der det lå ett lite foster som liknet på en mini-baby. Både hode, rygg, armer og bein var der . Mulig det er stygt av meg å fortelle deg dette, men det er bare realitets-orientering som jeg opplevde. Det var ikke greit å se det, jeg ser enda dette klart for meg, selv om jeg ikke angrer på avgjørelsen jeg tok.

Så, tenk godt igjennom hva du vil. viktig at du er bestemt og konfortabel med valget ditt.

Og bare for å si det sånn, jeg hadde aldri gjordt det igjen. Men det handler nok mest om hva jeg så.

Ellers så blødde jeg bare i noen få dager etter, men jeg har født barn før, og smertene er mye de samme under åpningsriene, men selvsagt så er det verre å føde ett fullborent barn til verden enn enn ett foster.

Dette hørtes seriøst hel forferdelig ut.. Fy søren noe så grusomt

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort for ca 5 år siden. Fikk da først noen piller på sykehuset dagen i forveien og skulle tilbake dagen etter for å få de siste. Første dagen etter de første pillene begynte jeg å blø som faen. Men smerter? Hadde ingen jeg. Dagen etter fikk jeg de siste pillene og legen sa jeg måtte ligge der i 4 timer. Etter en time ble jeg lei. Hadde sovet den timen pga smertestillende, så merket heller ikke noen smerter da. Men blødde ikke så mye som dagen før. Det aller meste kom nok ut første dagen, uten smertestillende, uten smerter. Så heller ikke noe til foster som det nevnes her. Bare stor blødning med litt småklumper, men det forekommer jo av og til uansett.

Jeg ville vært mer skeptisk til kirurgisk fjerning, pga narkosen ettersom min far fikk hjertestans under narkose når han var liten.

[AnonymBruker]

Du må være 6 uker på vei før du kan ta abort, og da er det medisinsk abort som er anbefalt. Grunnen til dette er at embryoet er så lite at det kan være større risiko for at legen som gjør et kirurgisk inngrep ikke får med seg allt, og det er mindre plass i livmoren og dermed større risiko for at man perforerer (stikker hull på) livmoren under inngrepet.

Jeg tok medisinsk abort i uke 6. Ringte gynekologisk poliklinikk og bestilte time, ble undersøkt (vanlig gynekologisk undersøkelse og innvendig ultralyd), snakket med sykepleier og lege, tok blodprøver og fikk til slutt svelge den første pillen som stanser utviklingen av svangerskapet. Etterpå fikk jeg med meg resten av medisinene jeg skulle bruke hjem: 4 stikkpiller med et stoff som åpner livmorhalsen, smertestillende og kvalmestillende. To dager etterpå satte jeg stikkpillene i skjeden selv hjemme, samtidig tok jeg smertestillende og kvalmestillende. Jeg var oppe og gikk hele tiden for å få fortgang i prosessen. Etter ca. 1.5-2 timer begynte jeg å blø, etter hvert kom det klumper og slim. Satt en del på do og skiftet mange nattbind den dagen. Det ga seg litt mot kvelden. Jeg hadde ikke noe særlig smerter, og trengte ikke mer smertestillende. Blødde i ca. 2 uker etterpå, men dette var mer som mensblødning (bortsett fra at det kom ut en stor klump etter nesten 2 uker, men da var blødningene veldig mye mindre etterpå).

Jeg synes det hele var lite dramatisk, men jeg er en god del eldre enn deg og er utdannet i medisin, så jeg visste mye om hva som kom til å skje i kroppen og hvordan jeg skulle vite om noe var unormalt. Så det kan være det kan oppleves litt mer skremmende for deg. Derfor vil jeg anbefale deg å ha noen hos deg, evt. velge å bli innlagt på sykehuset for selve aborten. Jeg var alene hele dagen og det fungerte fint for meg. Min største bekymring var om jeg kom til å få sterke smerter, men det fikk jeg altså ikke. Men det er nok veldig individuelt.

Du får mye god informasjon og evt. rådgivning hvis du ønsker det på gynekologisk poliklinikk, så jeg vil anbefale deg å ringe dit så snart som mulig. Du kan gå til fastlegen din først hvis du ønsker det.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du gå gravid en mnd uten å vite det?

Ikke ment som kritikk, bare et spørsmål!

Er ikke alle som har mensen 1 gang i mnd. Mange har mensen med 5-8 ukers mellomrom.

[AnonymBruker]

Altså i uke 11 er embryoet like stort(les:lite) som en puffet ris, uten armer og bein.... Det er nok forskjell fra menneske til menneske vedr.smerter og blødninger. Jeg blødde ganske kraftig men hadde ikke smerter i det hele tatt. Alt var over på 6 timer,blødde i 2 uker etterpå. Jeg levde som vanlig dagen derpå ikke skummelt;)

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg har mine tvil om at en her så fosteret ved medisink abort i uke 11.. En liten klump på 4 mm som kommer ut sammen med blod og slim!

Spesielt siden medisinsk abort sjelden blir gjort etter uke 9-10..

[ladyluna]

Altså i uke 11 er embryoet like stort(les:lite) som en puffet ris, uten armer og bein....

Beklager, men jeg har mine tvil om at en her så fosteret ved medisink abort i uke 11.. En liten klump på 4 mm som kommer ut sammen med blod og slim!

Spesielt siden medisinsk abort sjelden blir gjort etter uke 9-10..

Å?

Fra Wikipedia:

Uke 11 (fosterets uke 9)

Fosteret er nå ca 4,0 cm langt. Det er fortsatt lite, men det ligner mer og mer på et menneske.

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg har mine tvil om at en her så fosteret ved medisink abort i uke 11.. En liten klump på 4 mm som kommer ut sammen med blod og slim!

Spesielt siden medisinsk abort sjelden blir gjort etter uke 9-10..

Litt uoplyst kanskje?? Og ETTER uke 8 er det ETT foster og ikke embryo ! Så fra uke 11 kan du se tydelig ett litet forster i magen på UL for å si det sånn! Så det der du skriver er bare tull..! Bli litt mer opplyst.. Medisinsk abort blir ikke gjort sjelden, det er bare tull..! Har du en SA eller ikke har fått ut alt etter provosert abort blir det gjort operasjon. Som du kan velge om du vil ha under lokalbedøvelse ( anbefales ikke ), eller narkose..! og dessuten om noe går galt i ett svangerskap så blir fødselen satt i gang og ikke operert ut.. Kanskje bli mer opplyst føre du uttaler deg..!

[pewpew]

Hvordan kan du gå gravid en mnd uten å vite det?

Ikke ment som kritikk, bare et spørsmål!

fordi jeg venta mensen, trodde den bare var forsinka..det skjer ofte siden jeg hopper over når jeg går på p-piller og ikke husker helt når jeg skal ha mensen.

[pewpew]

Jeg kan fortelle deg hva jeg gjorde, og jeg skal si deg, det var ikke lett, det var vondt, men det var det jeg ville gjøre så jeg klarte å komme meg gjennom det.

Nummer 1. Ha en du kan stole på gjennom hele prosessen.

Dette er viktig, fordi du vil trenge noen å prate med, om det fyskiske som skjer og det psykiske.

Den psykiske delen spiller mye inn, men mest om du er en person som mener at det som er inne i magen din nå er et liv.

Om du ikke tror at det er et liv enda (som mange gjør) så vil nok prosessen være lettere for deg enn f.eks det var for meg.

For meg gikk det sånn:

Tok test hjemme, den var positiv.

Fikk en lege time, han sa at han måtte sjekke meg innvendig, det ville jeg ikke hos han.

Jeg fikk time på volvat hos en gynekolog, sjekken tok 5-7 minutter, han stakk en "stav" i skjeden min som da er ultralydinstrumentet.

Han fant ut at jeg var 6 uker på vei.

Dette trodde jeg skulle være veldig ubehagelig, men det gikk veldig fint og han var så profesjonell at jeg tenkte ikke på at han så meg midt mellom beina.

(denne undersøkelsen kan du ta på sykehuset eller fastlagen, sykehuset er vel gratis)

Legen min bestillte time på sykehuset for en sjekk og prat med gynekologen der.

Sjekket da for kjønnsykdommer også.

Fikk ny time hvor jeg skulle komme for å ta den første pillen, som svelges og stopper prosessen i magen.

Da jeg kom hjem 1-2 timer senere tok jeg smertestillende og stikkpiller til skjeden. (alt får du på sykehuset)

Så ventet jeg (husker ikke hvor lenge) 1-2 timer kanskje for så å ta flere tabletter i skjeden, om det var 1 eller 2 er jeg ikke bombe sikker på.

Ventet da igjen, holdt hånden til kjæresten min, og smertene kom.

Det var kraftige mensen smerter, jeg begynte å blø som om jeg hadde fått mensen.

Blødningene ble sterkere og sterkere.

Jeg startet kanskje i 14-15 tiden på dagen og alt var ute i løpet av kvelden. Da hadde jeg skreket, grått og kastet opp.

Men dagen etter var det en stor lettelse.

Jeg hadde ikke klart det alene så det å ha noen der er høyst nødvendig, men det sier de også på sykehuset, at du ikke skal være alene.

Jeg måtte også ta blodprøver på sykehuset den dagen jeg tok pillen.

Fikk da beskjed om at pga blodtypen min (resus minus mener jeg å huske) så måtte jeg komme tilbake for en sprøyte.

Jeg må si at jeg aldri angrer på aborten selvom det var store smerter, jeg vil heller ikke endre at jeg gjorde det medisinsk.

Men.. Du kan få en psykisk knekk, så bare vær forberedt på at det kan skje. Du vil få tilbud om å snakke med noen fra sykehuset, eller de kan henvise deg

Så kan du bare spørre om det er noe jeg har glemt

Jeg kommer neppe til å slite psysisk, jeg er egentlig mest sint på barnet og det gjør meg ingenting å fjerne det. Desverre,men det er sånn jeg føler det.

Det er smertene jeg gruer meg skikkelig til, siden jeg hater å ha vondt og er veldig pinglete for å si det sånn.

[Gjest gjest]

Beklager, men jeg har mine tvil om at en her så fosteret ved medisink abort i uke 11.. En liten klump på 4 mm som kommer ut sammen med blod og slim!

Spesielt siden medisinsk abort sjelden blir gjort etter uke 9-10..

Det var da meg som skrev at jeg så fosteret som du betviler.

At du er så lite opplyst betyr ingenting for meg, men at jeg så ett foster, med hode, rygg, armer og bein er ihvertfall sikkert. Jeg var ikke forberdet på det selv, og fikk sjokk. Hadde aldri forestilt meg at det var så "utviklet".

Det var veldig guffent å se det, og jeg blir dårlig nå når jeg tenker på det.

Ellers har jeg fått det på avstad da dette var for 1 år siden.

Det var liksom en liten Barbie-baby.

Uff nei, hadde jeg visst det på forhånd så spørs det om utfallet hadde blitt det samme.