Sovemedisin til små barn

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gitt barna (jeg forhåpentligvis får en dag) sovemedisin. Da skulle det vært EKSTREM krise. Altså at det gikk utover barnet i veldig sterk grad. Om jeg er trøtt og sliten spiller jo egentlig ikke noen rolle. Jeg ville ikke gjort barnet "avhengig" av sovemedisinen (man blir jo det, om man trenger den for å sove på enkelte tidspunkt)for at jeg selv skulle hatt en god natts søvn. Da hadde jeg heller prøvd å bytte på hvem som passet barnet på natten. Slik at man iallefall fikk en god natts søvn annenhver dag!

Når man går en stund uten søvn blir det faktisk ekstremt krise. Og det er ikke bare bare å legge ansvaret over på mannen som faktisk jobber hver dag hele uken sånn at mans skal sove selv. Lett for deg å uttale deg slik som ikke har barn engang.

[AnonymBruker]

Når man går en stund uten søvn blir det faktisk ekstremt krise. Og det er ikke bare bare å legge ansvaret over på mannen som faktisk jobber hver dag hele uken sånn at mans skal sove selv. Lett for deg å uttale deg slik som ikke har barn engang.

Ikke TS som skrev dette altså, kunne kanskje virke sånn.

[Fru Filifjonka]

Jeg vet om noen som hadde god hjelp av medisiner for å få på plass døgnrytmen. En uke med medisin var nok til å snu situasjonen, men vet ikke hvilken type de brukte.

Gutten vår har også slike oppvåkninger hvor han ikke sovner igjen. Men nå ser det ut som vi har løst det ved å vekke ham hver morgen og ikke gi ham for lange lurer på dagtid.

Kan det være en ide å vogge i søvn, slik at han i hvert fall blir vant til å sove på den tiden?

[Mooria]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si både dette og dette:

Med mindre du prinsippielt er imot medisiner, da. Hva mener du kan tilsi at barn trenger medikamenter?

TS, jeg skjønner at dette er fortvilende! Vi har det faktisk nesten likt selv, og jeg har også vurdert Vallergan. Ta det opp med legen din!

Nei, jeg er overhodet ikke prinsipielt imot medisiner, og jeg vet at det er noen barn som virkelig trenger og har god nytte av dette.

Men av det antallet små barn som får utskrevet sovemedisin, så er det veldig mange av dem som IKKE trenger det, men foreldrene insisterer fordi de selv vil sove. Jeg vet om flere slike tilfeller.

Sovemedisin til barn på ett år bør være absolutt siste utvei, i stedet blir det ofte den enkle løsningen, og snarveien til en god natts søvn.

Så det jeg mener er at i dette tilfellet, så får jeg en følelse av at foreldrene ønsker å gi barnet medisin mest for sin egen skyld, og for å fungere bedre på jobben..

Og selv om de mener de har prøvd "alt", så er det kanskje noe av det som kan gjøres på andre måter?

Og er det egentlig optimalt å styre så voldsomt med å "prøve alt" når det gjelder metoder for å få barn til å sove? Det forvirrer barnet, og foreldrene blri bare enda mer stressa.

Hva med å bare helt enkelt legge barnet i senga - nå er det natt, punktum. Det er de voksne som bestemmer, ikke barnet.

De fleste barn tåler å ligge og gråte litt, men skal selvfølgelig vite og føle seg trygg på at foreldrene er i nærheten.

Endret 12. januar 2012 av Mooria

[helenaa]

Nei, jeg er overhodet ikke prinsipielt imot medisiner, og jeg vet at det er noen barn som virkelig trenger og har god nytte av dette.

Men av det antallet små barn som får utskrevet sovemedisin, så er det veldig mange av dem som IKKE trenger det, men foreldrene insisterer fordi de selv vil sove. Jeg vet om flere slike tilfeller.

Sovemedisin til barn på ett år bør være absolutt siste utvei, i stedet blir det ofte den enkle løsningen, og snarveien til en god natts søvn.

Så det jeg mener er at i dette tilfellet, så får jeg en følelse av at foreldrene ønsker å gi barnet medisin mest for sin egen skyld, og for å fungere bedre på jobben..

Og selv om de mener de har prøvd "alt", så er det kanskje noe av det som kan gjøres på andre måter?

Og er det egentlig optimalt å styre så voldsomt med å "prøve alt" når det gjelder metoder for å få barn til å sove? Det forvirrer barnet, og foreldrene blri bare enda mer stressa.

Hva med å bare helt enkelt legge barnet i senga - nå er det natt, punktum. Det er de voksne som bestemmer, ikke barnet.

De fleste barn tåler å ligge og gråte litt, men skal selvfølgelig vite og føle seg trygg på at foreldrene er i nærheten.

Mulig jeg føler meg truffet fordi jeg opplever å være i samme situasjon som TS, men jeg reagerer i alle fall på at du liksom vet hva som er problemet til denne gutten. Og hvordan vet du at det har vært styr med å "prøve alt"? Han er jo ganske gammel (vet ikke hvor mange måneder, men i alle fall mer enn 12), og det er jo ikke sånn at "alt" i denne sammenhengen er strategier som stresser barnet. Det handler vel mer om å å skape jevn døgnrytme, være bestemt når barnet gråter (ja, les selv hva TS skriver).

For vår del kan jeg i alle fall si at vi har testet din strategi, og den er mildt sagt idiotisk. Hva mener du med at "nå er det natt, punktum"?? Barnet er jo like våkent om natta! Vi har latt henne skrike en del, og gått inn for å roe ned med jevne mellomrom, noe som har ført til at hun ikke gråter like mye når hun er våken. Men hun er jo våken! Så det har hjulpet i forhold til bråk, men ikke i forhold til søvn.

[Mooria]

Mulig jeg føler meg truffet fordi jeg opplever å være i samme situasjon som TS, men jeg reagerer i alle fall på at du liksom vet hva som er problemet til denne gutten. Og hvordan vet du at det har vært styr med å "prøve alt"? Han er jo ganske gammel (vet ikke hvor mange måneder, men i alle fall mer enn 12), og det er jo ikke sånn at "alt" i denne sammenhengen er strategier som stresser barnet. Det handler vel mer om å å skape jevn døgnrytme, være bestemt når barnet gråter (ja, les selv hva TS skriver).

For vår del kan jeg i alle fall si at vi har testet din strategi, og den er mildt sagt idiotisk. Hva mener du med at "nå er det natt, punktum"?? Barnet er jo like våkent om natta! Vi har latt henne skrike en del, og gått inn for å roe ned med jevne mellomrom, noe som har ført til at hun ikke gråter like mye når hun er våken. Men hun er jo våken! Så det har hjulpet i forhold til bråk, men ikke i forhold til søvn.

Det burde da ikke være så vanskelig å forstå? Jeg mener at altfor mange foreldre klarer ikke å være bestemte nok, og tar opp barna og duller med de så fort de hører et pip fra soverommet.

Jeg mener jo ikke at man skal slenge ungen fra seg i senga og la den være overlatt til seg selv frem til neste morgen, men natt er natt, og det går fint an å balansere det å være konsekvent med trygge rutiner.

Så vidt jeg vet så er dette måten de fleste gjør det på, og det er heller ikke "min strategi", det er allmennkunnskap. Om du synes det er idiotisk, så er det ikke så rart at du har problemer.

Dessuten fungerte dette supert for meg og mine barn, og det er det viktigste for meg. Så kan andre mene hva de vil.

Jeg har i hvert fall endt opp med to barn som elsker å sove, og de tar selv intiativet til å legge seg tidligere hvis de er trøtte. De sover gjerne til 10-11 i helgene, og er aldri oppe om natten. Hører aldri en eneste lyd fra dem etter at de har lagt seg, og de sovner med en gang de legger seg.

Før jeg prøvde denne idiotiske strategien, hadde vi også de samme problemene som deg.

Endret 12. januar 2012 av Mooria

[helenaa]

Beklager at jeg formulerte meg dårlig i forrige innlegg.

Man skal selvsagt legge til rette best mulig for at barna skal skjønne at man sover om natta. Men jeg synes det er idiotisk å antyde at dette kommer til å funke for alle.

For min del er den strategien allerede er prøvd - helt konsekvent siden august, og mer eller mindre før den tid, men barnet våkner like mye. Den fungerte imidlertid på vårt første barn, som nå er tre år.

[AnonymBruker]

Litt rart at denne tråden ble flyttet, synes jeg.

Takk for svar, særlig til dere som har erfaringer. Interessant at dere har opplevd det så forskjellig. Jeg har bestemt meg for å skrive logg i en uke, og hvis det ser like ille ut som jeg tror, går jeg til legen.

[AnonymBruker]

Han sovner fint av seg selv både om dagen og på kvelden, men er altså våken i 1-3 timer midt på natta.

(...)

Melatonin var et interessant forslag, og høres "bedre" ut en Vallergan. Men dette vet sikkert legen nok om.

Da vet jeg ikke om Vallergan er noe særlig hjelp uansett, siden det hjelper mest ved innsoving. Melatonin kan kanskje være et bedre alternativ da, siden det hjelper med døgnrytmen.

I desperasjon så gikk jeg til legen, og fikk utskrevet Vallargan. Ja, hun sovnet kjapt, og sov hele natten, men den hangoveren hun hadde dagen etter unner jeg ingen, så jeg kuttet det ut.

Hvor mye ga du da? Jeg har fått det utskrevet til meg selv, bruker det kanskje en gang annenhver måned, og dosen for voksne er 1-2 tbl. Hvis jeg tar en merker jeg ingenting dagen etter, tar jeg to får jeg hangover. Så kanskje datteren din ikke trengte hele den mengden hun fikk? Det med dosene er kanskje vanskeligere å få riktig med barn, som jo veier såpass mye mindre enn voksne.

[Gjest Mandalas]

Og er det egentlig optimalt å styre så voldsomt med å "prøve alt" når det gjelder metoder for å få barn til å sove? Det forvirrer barnet, og foreldrene blri bare enda mer stressa.

Det du skriver der er så typiske svar å få når man har problemer rundt barna. Først får man mange råd man kan følge. Når man da skriver at rådene er fulgt og ingenting fungerer, så får man slengt at man selvsagt prøver altfor mye på for kort tid så barnet blir forvirret. Det skal ikke være lett..

Også kan det jo tenkes at dine barn rett og slett ikke hadde like store søvnproblemer som mange andre barn, siden du fikk endret det til at de elsker å sove. Det kan jo tenkes at dine barn ikke er klin like som ts sine. Men det er jo selvsagt bare en ytterst liten mulighet, for oftest er det man selv gjør riktig for alle andre også.

[skruf]

Da vet jeg ikke om Vallergan er noe særlig hjelp uansett, siden det hjelper mest ved innsoving. Melatonin kan kanskje være et bedre alternativ da, siden det hjelper med døgnrytmen.

Hvor mye ga du da? Jeg har fått det utskrevet til meg selv, bruker det kanskje en gang annenhver måned, og dosen for voksne er 1-2 tbl. Hvis jeg tar en merker jeg ingenting dagen etter, tar jeg to får jeg hangover. Så kanskje datteren din ikke trengte hele den mengden hun fikk? Det med dosene er kanskje vanskeligere å få riktig med barn, som jo veier såpass mye mindre enn voksne.

Jeg husker ikke doseringen, dette er 14 år siden. Men jeg er ganske sikker på at jeg fulgte den doseringen legen foreskrev...hun fikk flytende Vallargan, og jeg klarer ikke å komme på hvor mange ml hun fikk.

[CalidumCor]

Jeg har bestemt meg for å skrive logg i en uke, og hvis det ser like ille ut som jeg tror, går jeg til legen.

Veldig lurt

[AnonymBruker]

Hvor mye ga du da? Jeg har fått det utskrevet til meg selv, bruker det kanskje en gang annenhver måned, og dosen for voksne er 1-2 tbl. Hvis jeg tar en merker jeg ingenting dagen etter, tar jeg to får jeg hangover. Så kanskje datteren din ikke trengte hele den mengden hun fikk? Det med dosene er kanskje vanskeligere å få riktig med barn, som jo veier såpass mye mindre enn voksne.

Dosen for voksne, når de får vallergan for søvn, er 10-30 mg, altså 1-3 tabletter.

Og ja, Vallergan kan gi helt grusom hangover selv om man tar det som er forskrevet. Jeg vil aldri ha det igjen, for å si det sånn. Følte meg helt dritings.

[Gjest Eira]

Damer/ mødre kan være så kjipe og moralistiske. Snakk m fastlegen din du. Problemet m vallergan kan imidlertid være at det ofte gir en voldsom hangover.