Sovemedisin til små barn

[AnonymBruker]

så det er nedlatende holdning å ikke gi sovepiller? tror denne ts har stort behov for rettleding,og skrev noen tips også om du leste.Jeg er ingen perfekt mor så kansje du bør trekke ditt innlegg,syns det var helt på viddene å rakke ned på råd.så da har jeg ingen råd å gi,men å medisinere barn er på grensen til mishandling.Jeg vet veldig godt hvordan det er å ikke sove på veldig lenge pga barn..

Måten du snakker til TS på er nedlatende (ord som Makan! er undødvendig å bruke når du sier intensjonen din er å hjelpe)

Ja, leste dine råd. Og du tror ikke hun skifter bleie eller gir barnet sitt mat.

At du nevner mishandling av barn her er hårreisende. Legen skriver ut et lovlig medikament, og de følges opp. Er det på grensen til mishandling?

[Mooria]

Du tror at døgrytmen "ganske enkelt er feil"?

Det fungerer faktisk ikke sånn. Barn blir ikke født med en forhåndsprogrammert døgnrytme, det er ditt ansvar å lage rutiner for barnet ditt.

Og du gir ikke et barn sovemedisin fordi DU holder på å bli sprø, da må du heller prioritere å jobbe med både deg selv og rutinene deres. Det er ingenting som tilsier at dette barnet trenger medikamenter for å innarbeide gode søvnvaner, med mindre det hadde vært helt spesielle grunner til det.

[AnonymBruker]

Du tror at døgrytmen "ganske enkelt er feil"?

Det fungerer faktisk ikke sånn. Barn blir ikke født med en forhåndsprogrammert døgnrytme, det er ditt ansvar å lage rutiner for barnet ditt.

Og du gir ikke et barn sovemedisin fordi DU holder på å bli sprø, da må du heller prioritere å jobbe med både deg selv og rutinene deres. Det er ingenting som tilsier at dette barnet trenger medikamenter for å innarbeide gode søvnvaner, med mindre det hadde vært helt spesielle grunner til det.

Noen er født med døgnrytmeforstyrrelse, jeg er en av dem.

[Gjest Mandalas]

Du tror at døgrytmen "ganske enkelt er feil"?

Det fungerer faktisk ikke sånn. Barn blir ikke født med en forhåndsprogrammert døgnrytme, det er ditt ansvar å lage rutiner for barnet ditt.

Og du gir ikke et barn sovemedisin fordi DU holder på å bli sprø, da må du heller prioritere å jobbe med både deg selv og rutinene deres. Det er ingenting som tilsier at dette barnet trenger medikamenter for å innarbeide gode søvnvaner, med mindre det hadde vært helt spesielle grunner til det.

Tror du barnet har det bra som det er nå?

Nå blir jeg vel skutt her, men vi har kjempegod erfaring med Melatonin. Sønnen vår var eldre da han fikk det, så han kunne selv gi uttrykk for hva han syntes om det. Og da jeg forklarte hva medisinen skulle gjøre (hjelpe han å sovne, så han slapp å ligge våken så lenge) ble han så glad at jeg nesten ble rørt til tårer.

Vi ba om medisinen fordi vi foreldre holdt på å bli gale (så egoistiske er vi), men det viste seg at sønnen vår syntes det var minst like ille selv.

[Gjest Lillie]

Prøvd alternativ behandlingsformer?

Akupunktur, homeopat?

Vet om flere som har prøvd, med hell (og noen som ikke har hatt hell, men verdt et forsøk kanskje?)

[AnonymBruker]

Jeg leste en artikkel om at man gir vallergan til veldig mange barn under to år. Men nå er det vel ikke sånn at foreldre som gir vallergan roper opp om det, og det forstår jeg godt når jeg ser hvor svart-hvitt folk ser på det.

Uansett, vallergan er visst ikke testa på barn under to år selv om det blir skrevet ut til dem. Så en bør være litt skeptisk til det. Men jeg ville absolutt ikke sett på det som barnemishandling hvis ingenting annet funker. Det er vel bra at et barn som ellers ikke ville sovet nok faktisk får sove?

Vallergan er ikke akkurat noe hestedop... Til barn får man det som dråper, så man kan gi så lite man vil.

[AnonymBruker]

så det er nedlatende holdning å ikke gi sovepiller?

Vet du hva vallergan er? Det er en gammeldags type allergimedisin, altså noe folk tok før de gikk ut i pollensesongen og kjørte på jobb. Det er ikke noe som får folk til å miste kontrollen over kroppsfunksjoner og sovne tvert. Det gjør en søvnig, men det er ikke en av-knapp eller sovemedisin i den forstand.

[Gjest EryMax]

Vallergan er en første generasjons allergimedisin der en av bivirkningene er trøtthet. Det samme er Atarax å det har også samme bivirkningene som Vallergan. Jeg har prøvd Atarax selv å det funka ganske bra, men jeg hadde allergisk utslett noe som førte at jeg trengte noe for å få sove uten å klø meg ihjel på natten. Det skader ikke å snakke med en lege om problemene til barnet, søvnløshet sliter ikke bare på foreldrene men på ungen også.

[AnonymBruker]

Vallergan er faktisk et antihistamin (allergimedisin).

[AnonymBruker]

Vallergan er en første generasjons allergimedisin der en av bivirkningene er trøtthet. Det samme er Atarax å det har også samme bivirkningene som Vallergan. Jeg har prøvd Atarax selv å det funka ganske bra, men jeg hadde allergisk utslett noe som førte at jeg trengte noe for å få sove uten å klø meg ihjel på natten. Det skader ikke å snakke med en lege om problemene til barnet, søvnløshet sliter ikke bare på foreldrene men på ungen også.

Atarax er et anxiolytikum i tillegg til å være antihistamin, så jeg tviler på at så små barn får det?

[Gjest EryMax]

De kan ihvertfall få Vallergan, å uansett så er det opp til legen å bestemme hva som skal skrives ut.

[Orchideae]

Jeg hadde aldri gitt barna (jeg forhåpentligvis får en dag) sovemedisin. Da skulle det vært EKSTREM krise. Altså at det gikk utover barnet i veldig sterk grad. Om jeg er trøtt og sliten spiller jo egentlig ikke noen rolle. Jeg ville ikke gjort barnet "avhengig" av sovemedisinen (man blir jo det, om man trenger den for å sove på enkelte tidspunkt)for at jeg selv skulle hatt en god natts søvn. Da hadde jeg heller prøvd å bytte på hvem som passet barnet på natten. Slik at man iallefall fikk en god natts søvn annenhver dag!

[Mooria]

Det hjelper ofte å kutte ned på søvnen på dagtid, eller droppe den helt. Kanskje litt tidlig når barnet bare er et år, men barn er jo forskjellige, noen sover masse og andre slutter tidlig å sove om dagen.

Man trenger ikke å redusere så mye på sovingen, men her fungerte det bra å vekke barna en liten stund før de våknet av seg selv.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle gode svar, og ikke minst de som viser forståelse for situasjonen.

Jeg håper noen flere har erfaringer å komme med, for selv om alle gode tips og advarsler er interessante, er erfaringer det jeg lurer mest på.

Til dere som kommer med ulike tips: Jeg opplever at vi har fulgt alle tipsene. Dagsovingen hadde vi god styring på før han begynte i barnehagen, faktisk sover han litt dårligere der (i vogn) enn han gjør i helgene hjemme. Men nettene er ganske like.

Han våkner alltid til ca samme tid hver dag, så det er ikke noe rot der (våkner mellom 0600 og 0630). Han spiser og drikker godt på dagen. Etter leggetid er eneste oppfølgingen fra oss smokk, evt. vann og "shhhhhhh". Det er mørkt og stille på rommet, bare en svak nattlampe der inne.

Han sovner fint av seg selv både om dagen og på kvelden, men er altså våken i 1-3 timer midt på natta. Siden vi har gitt minst mulig oppmerksomhet på nettene (f.eks ikke gått inn på første, men på andre skrik), er det ikke kontiunerlig gråting. Bare sånn hvert 5.-10. minutt, og det eskalerer hvis vi ikke går inn.

Jeg tenker at et alternativ for oss er å redusere stilling, sånn at det blir mulig å sove litt på dagen. Men det er jo virkelig ikke noe vi ønsker. Når det gjelder barnet, tenker jeg at det umulig kan være fint for ham å ligge der, heller. Det er ikke bare vårt problem, men hans også!

Beklager at dette ble langt, men jeg fikk behov for å oppklare litt. Melatonin var et interessant forslag, og høres "bedre" ut en Vallergan. Men dette vet sikkert legen nok om.

[AnonymBruker]

Han sovner fint av seg selv både om dagen og på kvelden, men er altså våken i 1-3 timer midt på natta. Siden vi har gitt minst mulig oppmerksomhet på nettene (f.eks ikke gått inn på første, men på andre skrik), er det ikke kontiunerlig gråting. Bare sånn hvert 5.-10. minutt, og det eskalerer hvis vi ikke går inn.

Har dere prøvd å legge han senere?

Beklager at dette ble langt' date=' men jeg fikk behov for å oppklare litt. Melatonin var et interessant forslag, og høres "bedre" ut en Vallergan. Men dette vet sikkert legen nok om.[/quote']

Melatonin er jo bare kroppens eget søvnhormon, men jeg tviler på at det vil fungere med mindre det allerede er feil med melatoninproduksjoen hans. Men det er jo verdt et forsøk!

[SmallTalk]

Du tror at døgrytmen "ganske enkelt er feil"?

Det fungerer faktisk ikke sånn. Barn blir ikke født med en forhåndsprogrammert døgnrytme, det er ditt ansvar å lage rutiner for barnet ditt.

Og du gir ikke et barn sovemedisin fordi DU holder på å bli sprø, da må du heller prioritere å jobbe med både deg selv og rutinene deres. Det er ingenting som tilsier at dette barnet trenger medikamenter for å innarbeide gode søvnvaner, med mindre det hadde vært helt spesielle grunner til det.

Har du noen gang vært borti alvorlige søvnproblemer eller vært rammet av det selv? Hvis ikke så foreslår jeg at du holder kjeft, for dette kan du tydeligvis ikke noe om.

[Gjest Bekka79]

Dere som skriker ut om at dere aldri ville gitt et så lite barn sovemedisin selv, har dere hatt et barn/erfaring med barn som har store søvn problemer?? Foe det er himla enkelt å dømme hvis man ikke selv har vært i situasjonen!!

Jeg har erfaring med sovemedisin, eller vallergan (allergimedisin) til min datter, da hun var rundt ett år. Jeg hadde prøvd alt i forbindelse med å få inn gode rutiner osv osv.. Barnet mitt våknet stort sett hver time natten gjennom, det var helt uholdbart!! Som alenemor, og lite avlasting i hverdagen (+ ett barn til, som var noen år eldre).. Stod det til slutt valget mellom å gi min datter sovemedisin (som hjelp for å få inn en bedre døgnrytme) eller blir totalt gal selv. I førsteomgang fikk min datter noe som var mildere (husker ikke hva det heter, men det funket ikke i det heletatt.. Så neste steg ble da vallergan. Alt skjedde i samarbeid med fastlege og barnelege! Noen skriker ut om at sovemedisin er noe man blir avhengig av.. jo ja, det stemmer, men det er ikke sagt at sovemedisin som gis til barn, skal gis over en lang periode, så de rekker ikke å bli avhengige av det på den måten voksne kan bli.

Det er jo litt sånn som min lege sa, at sovemedisin som gis til barn, er ofte siste instans for at foreldre ikke skal gå totalt fra sans og samling. Og det gjør man til slutt, får man ikke søvn.

Uansett.. Jeg har veldig god erfaring med å gi min datter vallergan, og jeg ville anbefalt det til andre foreldre, hvis problemet er uholdbart stort. Min datter ble verken avhengig, eller har fått noen form for varige men av den grunn.

[skruf]

Det blir ikke gitt sovemedisin til så små barn, men det kan bli gitt Vallargan, som opprinnelig er en allergimedisin som har søvndyssende effekt som bivirkning. Dette kan bli gitt både til barn og voksne. Problemet er at Vallargan kan gi en skikkelig hangover dagen etter.

Jeg skal glatt innrømme at jeg prøvde Vallargan til min førstefødte. Hun var helt super til å legge seg, og hun sov natta igjennom, men da hun var 1 år så flyttet vi, hun begynte i barnehage, og hele hverdagen ble skiplet, ergo fikk hun søvnproblemer. Hun sov nesten ikke. I desperasjon så gikk jeg til legen, og fikk utskrevet Vallargan. Ja, hun sovnet kjapt, og sov hele natten, men den hangoveren hun hadde dagen etter unner jeg ingen, så jeg kuttet det ut. Det gikk ei stund,jeg tviholdt på rutiner, X-antall opp om nettene, og ufattelig mange ganger innom henne om kveldene, men tilslutt så gikk det seg til.

Jente nr 2 var en skikkelig bråkmaker om kvelden og natten, og jeg vurderte ikke "sovemedisin" en eneste gang, selv om jeg ikke sov ei hel natt på 2.5 år.

[Mooria]

Har du noen gang vært borti alvorlige søvnproblemer eller vært rammet av det selv? Hvis ikke så foreslår jeg at du holder kjeft, for dette kan du tydeligvis ikke noe om.

Jeg har hatt forskjellige typer søvnproblemer i mange år, er gift med en mann med diagnosen kronisk insomnia, og har to barn som har sovet dårlig i perioder.

Jeg har også en god del kunnskaper om medisiner.

Så jeg foreslår at du finner deg et annet sted å være ufordragelig.

[helenaa]

Jeg har hatt forskjellige typer søvnproblemer i mange år, er gift med en mann med diagnosen kronisk insomnia, og har to barn som har sovet dårlig i perioder.

Jeg har også en god del kunnskaper om medisiner.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si både dette og dette:

Det er ingenting som tilsier at dette barnet trenger medikamenter for å innarbeide gode søvnvaner

Med mindre du prinsippielt er imot medisiner, da. Hva mener du kan tilsi at barn trenger medikamenter?

TS, jeg skjønner at dette er fortvilende! Vi har det faktisk nesten likt selv, og jeg har også vurdert Vallergan. Ta det opp med legen din!