Førstemann ut

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og skal ha barn i April. Vi blir de første av både mine og hans venner som får barn.

Allerede nå har jeg merket at jeg (vi) ikke blir invitert med på like mye som før. Nå er jo vi ganske unge (22 og 26, og blir året eldre i år), så de fleste vennene våre driver fremdeles å fester, og det gjorde vi også før jeg ble gravid.

Jeg prøver selvfølgelig å ta initiativ til å finne på noe selv, men i litt over halvparten av tilfellene har de avlyst/ikke kunnet. Kanskje de er redd for at jeg skal snakke for mye om graviditeten eller noe.

Jeg lurer på om det er noen andre som har noen erfaringer rundt det å være den første i vennegjengen som stifter familie? Og ting man kan finne på ilag, utenom fest? Og hvordan har det vært (ift venner) når barnet endelig kommer?

[AnonymBruker]

?

[Møffi]

Hoho, japp!

Ca 2 av 3 kommer du bare til og snakke med sporadisk de neste årene, men de som fortsatt kommer hjem og ser på film, passer poden så dere får sovet eller dratt på en minidate, som gjerne hører om bleieutslett og amming, det er de ekte vennene dine, og det er egentlig bare de du trenger

[AnonymBruker]

Kjenner til problemet, førstemann ut her og.. Egentlig ikke så kult, de fleste vennene har jeg nå bare kontakt med på facebook nesten, mens jeg har noen få "ordentlige" venner igjen!

[sjøhest]

Finn deg nye venner og drit i de som driter i deg Du vil uansett ha bruk for venner med barn nå.

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke at de driter i meg, jeg tror de er veldig usikker på hvordan de skal forholde seg til meg nå.

Det var ikke en planlagt graviditet, så det kom nok veldig bardus på alle at nå var det plutselig en som skulle ha barn (og et fåtall av dem har kjærester, så det blir nok ikke barn på deres kant med det første).

Men jeg er jo den samme som før, og har tid til det samme nå som jeg er gravid. Akkurat det blir sikkert litt annerledes når babyen kommer, men foreløpig er hverdagen min veldig lik.

[sjøhest]

Jeg tror egentlig ikke at de driter i meg, jeg tror de er veldig usikker på hvordan de skal forholde seg til meg nå.

Det var ikke en planlagt graviditet, så det kom nok veldig bardus på alle at nå var det plutselig en som skulle ha barn (og et fåtall av dem har kjærester, så det blir nok ikke barn på deres kant med det første).

Men jeg er jo den samme som før, og har tid til det samme nå som jeg er gravid. Akkurat det blir sikkert litt annerledes når babyen kommer, men foreløpig er hverdagen min veldig lik.

Du kan jo si fra til de nærmeste vennene dine hvertfall? At du syns det er litt kjedelig å sitte hjemme så mye, og at du gjerne finner på ting sånn som før.

[AnonymBruker]

Tror det kommer mye mye an på deg selv i tiden framover. At du viser at du fremdeles er den samme gamle, og ikke forandrer deg for mye når du er med dem. Selvsagt kan du snakke litt om graviditeten, men regn med at noen av dem kanskje får piggene ute med en gang.

Jeg opplevde at det var veldig godt å få en barselgruppe. Vi møttes relativt ofte i spedbarnsfasen, hjemme hos hverandre eller på kafe, trilletur etc. Da fikk jeg utløp for babypratetrangen hos dem, og var klar for mer voksenprat når jeg møtte den gamle gjengen min.

[Gjest Mahareth]

Vi er også først ute blant mine venner. Det er kjedelig i den forstand at jeg ikke kan snakke med venninner på samme måte om graviditeten og tanker rundt den som jeg kan med f.eks. søsteren min, men det er til nå det eneste som jeg merket at er annerledes.

Når babyen kommet vil jeg nok også merke godt at venninnene mine ikke har like mye glede av babyprating heller.

Jeg har ikke tenkt å prøve å holde meg uforandret for venners skyld. Takler ikke de forandringene mine, så er de ikke gode nok venner heller.

[Gjest Kvikklunsj]

Jeg var også først ut.. Ble med på "alt" av turer og aktiviteter (ikke alkohol/byen), for å ikke bli glemt. Ble med høygravid på skiturer og bowling.. Ble med på jentekveld to dager etter fødsel (uten barnet) osv.. Ingen som hadde tid nesten til å komme til meg, så jeg tok med barnet (etterhvert barna) med til alle..Et par år etter når en etter en i gjengen ble gravide, og de sitter bom fast hjemme, og mener det er mer rett at jeg tar med tre unger til dem, enn at de tar med en baby til meg.... De er jo så slitne stakkars ;/)

[Teriyaki]

Man blir dessverre mindre invitert ja. I alle fall ble jeg det, men nå har så og si alle vennene mine flyttet til Oslo eller Trondheim, så de er kun hjemme jul og sommer, så da er det mye festing. Men jeg var med på byen da jeg var gravid. Var faktisk ganske koselig. Også dro vi på kafe og slikt sammen. Mine venner var veldig interesserte i å prate om graviditet og baby, så mye at jeg ble litt lei, hehe.

Samme greia er det nå når gutten har kommet. Får ikke helt babyfri hvis jeg drar på kafe med dem, for de er så interesserte i å høre hvordan det går med meg og sønnen min.

Men ja, det er nok litt mindre sosialiteter enn hva det var før.

Jeg var også først ut.. Ble med på "alt" av turer og aktiviteter (ikke alkohol/byen), for å ikke bli glemt. Ble med høygravid på skiturer og bowling.. Ble med på jentekveld to dager etter fødsel (uten barnet) osv.. Ingen som hadde tid nesten til å komme til meg, så jeg tok med barnet (etterhvert barna) med til alle..Et par år etter når en etter en i gjengen ble gravide, og de sitter bom fast hjemme, og mener det er mer rett at jeg tar med tre unger til dem, enn at de tar med en baby til meg.... De er jo så slitne stakkars ;/)

Lite empatisk holdning. Folk opplever babytiden forskjellig. For noen føles det ut som en utrolig utfordring og rett og slett uoverkommelig å skulle drive å dra på besøk med baby. Nå i julen hvor det har vært mye middagsbesøk og slikt, så har jeg blitt så utrolig lei og sliten, for vi har en baby med mye magevondt, så å drive å reke på besøk til folk, det er rett og slett ikke aktuelt.

At du hadde energi til å dra på jentekveld to dager etter fødsel, vil ikke si at andre har det.

Endret 13. januar 2012 av Teriyaki