Bøtelagt for ris på rumpa

[Gjest finurlig]

Det er ikke opp til meg å oppdra voksne, så nei, jeg slår ikke voksne. Og jeg har heller aldri sagt at jeg kommer til å slå mine barn.

Det eneste jeg sier er at jeg fikk ris, jeg tok lærdom av det, og har blitt menneske ut av meg også!

Og om noen år til, så kommer dere til å hate meg fordi jeg ikke har polstret treet i hagen eller fjernet all stein, slik at barnet mitt kan få skrubbsår.

[Gjest BettyBoop28]

Det er ikke opp til meg å oppdra voksne, så nei, jeg slår ikke voksne. Og jeg har heller aldri sagt at jeg kommer til å slå mine barn.

Det eneste jeg sier er at jeg fikk ris, jeg tok lærdom av det, og har blitt menneske ut av meg også!

Og om noen år til, så kommer dere til å hate meg fordi jeg ikke har polstret treet i hagen eller fjernet all stein, slik at barnet mitt kan få skrubbsår.

Greia er at du sa du fortjente det. Det gjorde du slett ikke. Som barn hadde ikke du like stor forutsetning som en voksen til å vite at det du gjorde var galt. Det er de voksnes jobb å lære deg dette. man lærer et barn dette med å snakke med det, og forklare, ikke ved å slå det på rumpa eller klaske det på øret.

Og det er ikke sammenlignbart med at barn ved et uhell faller og slår seg på lekeplassen. Når en voksen slår et barn så gjør den voksne skade med viten og vilje. Er ikke noe uhell da.

Må bare legge til en ting til som ikke er noe svar på ditt innlegg, men kom på at det er temmelig ironisk dersom et barn som har slått noen i barnehagen skal straffes med å bli slått. Går ikke an å si at det er galt å slå andre, for samtidig å slå selv. Da blir ungen bare forvirra.

Endret 12. januar 2012 av BettyBoop28

[Chiyo]

Og om noen år til, så kommer dere til å hate meg fordi jeg ikke har polstret treet i hagen eller fjernet all stein, slik at barnet mitt kan få skrubbsår.

Mener ikke å pirke bare på deg her, så sorry. MEN uhell som at en unge faller å slår seg er noe barnet glemmer. Det er ikke traumatisk å falle å så seg akkurat. Det å få ris er noe som en person kan slite psykisk med fordi det kan oppleves som overgrep. Ikke alle opplever det slik, men mange. Jeg fikk aldri ris, men jeg husker alle gangene en person som var større en meg var stygg eller voldelig mot meg, og jeg som var liten ikke kunne gjøre noe annet enn å føle meg hjelpeløs.

[Gjest finurlig]

Mener ikke å pirke bare på deg her, så sorry. MEN uhell som at en unge faller å slår seg er noe barnet glemmer. Det er ikke traumatisk å falle å så seg akkurat. Det å få ris er noe som en person kan slite psykisk med fordi det kan oppleves som overgrep. Ikke alle opplever det slik, men mange. Jeg fikk aldri ris, men jeg husker alle gangene en person som var større en meg var stygg eller voldelig mot meg, og jeg som var liten ikke kunne gjøre noe annet enn å føle meg hjelpeløs.

Selvfølgelig forstår jeg at dette kan være traumatisk og slemt å gjøre mot et barn, men vi er alle forskjellige.

Da jeg fikk ris, så advarte mine foreldre meg flere ganger i forkant at "hvis du gjør det en gang til, så får du ris!" og dum som jeg var så gjorde jeg det igjen og igjen, og fikk ris. Da skjønte jeg at de mente alvor i sin grensesetting og jeg gjorde det ikke igjen.

Det som er feil er å misbruke den makta foreldre har. Det gjorde aldri mine foreldre, derfor kan ikke jeg lyve for dere og si at jeg ble traumatisert av dette.

[Chiyo]

Det som er feil er å misbruke den makta foreldre har. Det gjorde aldri mine foreldre, derfor kan ikke jeg lyve for dere og si at jeg ble traumatisert av dette.

Nei, jeg skal ikke si noe i mot din erfaring med ris. Hvis du sier at du ikke opplevde det som traumatisk, så tar jeg ordet ditt for det. Det er jo positivt at du ikke sliter med det.

[Gjest BettyBoop28]

Selvfølgelig forstår jeg at dette kan være traumatisk og slemt å gjøre mot et barn, men vi er alle forskjellige.

Da jeg fikk ris, så advarte mine foreldre meg flere ganger i forkant at "hvis du gjør det en gang til, så får du ris!" og dum som jeg var så gjorde jeg det igjen og igjen, og fikk ris. Da skjønte jeg at de mente alvor i sin grensesetting og jeg gjorde det ikke igjen.

Det som er feil er å misbruke den makta foreldre har. Det gjorde aldri mine foreldre, derfor kan ikke jeg lyve for dere og si at jeg ble traumatisert av dette.

jeg er mer fra å ta fra privilegier framfor å gi ris.

[Gjest SummerJudith]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Du er tragisk man skal ikke slå uansett, å bli slått gjør noe med en. syns de fortjente straff jeg ^^

[Gjest finurlig]

jeg er mer fra å ta fra privilegier framfor å gi ris.

Ok.

[AnonymBruker]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Det spørs. Sånne som deg som virkelig gjorde noe galt, og fikk straff som ris eller slag, var kanskje sterke nok til å takle det?

Selv var jeg et stille og forsiktig barn, og jeg gjorde aldri noe galt i frykt for å få kjeft. Hadde noen slått meg for den minste lille ting ville det ødelagt meg helt.

Husker moren min slo med på rumpa en gang, det var bare et lite dask, fordi hun var sur fordi jeg hadde tisset på meg igjen.

Det slaget tok jeg så innover meg og jeg forsvant så langt inn i meg selv at moren min aldri turte å gjøre det igjen.

Så det er viktig å tenke på at barn er forskjellige.

[Gjest BettyBoop28]

Det spørs. Sånne som deg som virkelig gjorde noe galt, og fikk straff som ris eller slag, var kanskje sterke nok til å takle det?

Selv var jeg et stille og forsiktig barn, og jeg gjorde aldri noe galt i frykt for å få kjeft. Hadde noen slått meg for den minste lille ting ville det ødelagt meg helt.

Husker moren min slo med på rumpa en gang, det var bare et lite dask, fordi hun var sur fordi jeg hadde tisset på meg igjen.

Det slaget tok jeg så innover meg og jeg forsvant så langt inn i meg selv at moren min aldri turte å gjøre det igjen.

Så det er viktig å tenke på at barn er forskjellige.

Er iallefall fjernt å klapse til noen for noe de ikke kan for.

[Gjest jj]

Jeg synes psykisk avstraffelse er verre enn fysisk, men det er mye vanskekigere å gjøre noe med og måle i og med at verbal og visuell handling / straff ikke er så håndgripelig ren fysisk handling

Ord sagt for å straffe ( såre) henger ofte igjen mye lenger og setter dypere spor enn det en dask/ris pp stumpen er.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg synes psykisk avstraffelse er verre enn fysisk, men det er mye vanskekigere å gjøre noe med og måle i og med at verbal og visuell handling / straff ikke er så håndgripelig ren fysisk handling

Ord sagt for å straffe ( såre) henger ofte igjen mye lenger og setter dypere spor enn det en dask/ris pp stumpen er.

Herregud. Å disiplinere basrn handler ikke om verbal mishandling. Går an å formidle til en unge at den har gjort noe galt uten å være frekk i kjeften. Å snakke til barn for å såre er heller ikke barneoppdragelse.

[Gjest MorAase]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Det er to mennesker her i verden jeg følger grenseløs forakt for. Den ene en lærer som dro meg etter øret, den andre en lærer som dro meg etter begge ørene. Hadde jeg hatt samme rettsvern som unger i dag hadde jeg kjørt dem til de stupte. Mennesker som tyr til fysisk avstraffelse er de mest nedrige og verdiløse skapningene som finnes. Den som legger en hånd på meg er fra det sekund søppel i mine øyne. Om jeg noen gang skulle noen gang se en voksen legge en hånd på et barn vil jeg forsvare det barnet med livet om nødvendig.

Kort oppsummert, de som tyr til vold først her i verden er ynkelige krek.

[Gjest Maria_Marihøne]

de som tyr til dasking og andre voldshandlinger i oppdragelsen har rett og slett feilet som foreldre.

Det finnes andre, og bedre måter å oppdra barna på.

[Gjest jj]

Herregud. Å disiplinere basrn handler ikke om verbal mishandling. Går an å formidle til en unge at den har gjort noe galt uten å være frekk i kjeften. Å snakke til barn for å såre er heller ikke barneoppdragelse.

Nemlig. Men langt fra alle greier det..

[Gjest BettyBoop28]

Nemlig. Men langt fra alle greier det..

Da har de feilet som foreldre på lik linje med de som slår.

Jeg forstår at en unge kan gjøre noe så galt som kan gjøre at foreldre kan bli så forbanna som bare det, men da er det bedre å gå et annet sted, vekk fra ungen, for å roe seg ned, så kan de snakke med ungen. Det hadde jeg gjort om jeg hadde blitt så sint at jeg hadde vært redd jeg kunne miste kontrollen.