Barn som får barn

[Gjest nathalie07]

Nå anser ikke jeg neg selv som et barn, men ser det er nevnt 20åringer. Jeg ble planlagt gravid som 20åring og fikk mitt første barn som 21åring. Dette midt oppi utdanning. Har gått helt perfekt! Ferdig utdannet til sommeren:) mye går på modenhet. En 20åring kan være mye mer moden enn en på 30:)

[Gjest nathalie07]

Glemte også og få med at jeg eier egen leilighet, er sammen med barnefar og at alt går perfekt. Slutt med dømming av unge mødre;)

[Gjest "gjest"]

Glemte også og få med at jeg eier egen leilighet, er sammen med barnefar og at alt går perfekt. Slutt med dømming av unge mødre;)

Hvorfor det?

Hvis den unge moren bor på pikeværelset hos sine egne foreldre så må man pinadø få lov til å tenke sitt.

[Gjest nathalie07]

Så lenge barnet har det fint, så er det vel det som teller? tenk mer på dere selv og slutt og å bry dere sånn om andre;)

[Gjest "gjest"]

Så lenge barnet har det fint, så er det vel det som teller? tenk mer på dere selv og slutt og å bry dere sånn om andre;)

Vel, men barnet skal jo helst bli passet på av sin mor, hun skal jo ikke lesse ansvaret over på sin egen mor.

Hvis man føler seg voksen nok til å skreve og få barn før man er ferdig med videregående, så bør man til helvete klare å skaffe seg tak over hodet også.

[Gjest nathalie07]

Helt enig i at ansvar ikke skal bli morens mor sitt, men dersom jenta bor hos foreldra sine og klarer seg fint med barnet så hva er problemet? de flytter jo helt sikkert ut senere. Jeg hadde egen leilighet før jeg fikk barn, og ville selv aldri fått barn uten egen leilighet, men dømmer ikke de foreldrene som fortsatt bor hjemme og klarer seg fint:)

[AnonymBruker]

så la det være jenta på pikerommet og hennes foreldres problem istedet for å lage en stor greie ut av dette.

Jeg bodde selv hjemme på pikerommet til jeg fikk egen leilighet, og dvs at jeg bodde der i 2måneder, før det bodde jeg for meg selv fra jeg var 16. Fikk mitt barn som 17åring og ennå ikke hadde fullført vgs. Men idag går jeg på universitet, og klarer meg utmerket som fulltidsmor og fulltids student. Og bare for å nevne det så bruker jeg ikke stats penger på silikon o.l. Her går de med på full utdannelse og skatter. Ser veldig frem til den dagen jeg tjener egne penger, for det å være under nav er et sant hel...

Liten info til dere som "prøver" å få barn i ung alder: det er ikke å anbefale, det er stort ansvart, større enn dere tror.

[Gjest babyblue1]

Helt enig i at ansvar ikke skal bli morens mor sitt, men dersom jenta bor hos foreldra sine og klarer seg fint med barnet så hva er problemet? de flytter jo helt sikkert ut senere. Jeg hadde egen leilighet før jeg fikk barn, og ville selv aldri fått barn uten egen leilighet, men dømmer ikke de foreldrene som fortsatt bor hjemme og klarer seg fint:)

Hva tror du hadde skjedd om ingen hadde brydd seg om whitetrash frøknene som blir gravide så fort de er kjønnsmodne? Det ts snakker om her er ikke jenter som blir uplanlagt gravide og som gjør så godt de kan under studiene, det hun snakker om her er en ung jente som ble gravid selv om hun verken vil jobbe eller gå på skole, en meget uheldig kombinasjon etter min mening. Synes samfunnet nesten må ha et skeptisk syn på dette for å unngå at unge jenter misbruker velferdssystemet og litt for gavmilde foreldre.

[Gjest nathalie07]

Da unnskylder jeg meg for misforståelsen

[Gjest Hanna]

Jeg for min del skjønner ikke hvorfor foreldrene til denne jenta ikke har satt foten ned og bedt de skaffe seg et annet sted å bo...

Foreldrene har veldig vanskelig å si nei til henne. Når hun gjør noe galt kommer de løpende og passer på, uansett om hun gjør gale ting med vilje. Når hun ble tatt i fartskontroll bare en uke etter hun fikk lappen og fikk en stor bot ringte moren hennes til politiet og kjeftet på dem for henne...

[Gjest Hanne]

så la det være jenta på pikerommet og hennes foreldres problem istedet for å lage en stor greie ut av dette.

Jeg bodde selv hjemme på pikerommet til jeg fikk egen leilighet, og dvs at jeg bodde der i 2måneder, før det bodde jeg for meg selv fra jeg var 16. Fikk mitt barn som 17åring og ennå ikke hadde fullført vgs. Men idag går jeg på universitet, og klarer meg utmerket som fulltidsmor og fulltids student. Og bare for å nevne det så bruker jeg ikke stats penger på silikon o.l. Her går de med på full utdannelse og skatter. Ser veldig frem til den dagen jeg tjener egne penger, for det å være under nav er et sant hel...

Liten info til dere som "prøver" å få barn i ung alder: det er ikke å anbefale, det er stort ansvart, større enn dere tror.

Det er vel strengt talt et samfunnsproblem om mange blir gravide når de ikke engang er i stand til å ta vare på seg selv?

Sånn jeg forstår det så blir foreldrene nesten tvunget til å ha hun hjemme fordi hun er ikke i stand til å gjøre noe selv. Kjæresten hennes skal jo også bo hos foreldrene henners. Hun har jo mange små søsken også så jeg syntes litt synd på foreldrene som enten må ha hun der eller være redd for sitt barnebarns helse og vel.

[tiini]

Hva tenker dere om "barn" som får barn?

Jeg tenker da på veldig unge mennesker som bestemmer seg å få barn like etter videregående skole for.eks?

Går det på modenhent, eller går det på alder?

Jeg kjenner et par som nå skal få barn. Deres første innskudd var at de skulle flytte hjem til far og mor og bo på jenterommet. Foreldrene til dette barnet som nå kommer til verden er 19 år begge to og har bare bodd hjemmenfra noen få måneder hvor de har klart å stryke på studiet og gi det opp, ikke annen jobb enn deltidsjobb har de heller. Helst skal visst mor slutte å jobbe nå som hun er gravid sier hun. Barnet er visst også planlagt og venninnen min er ikke blant de som liker å arbeide eller gå på skolen så jeg frykter at hun nå skal være mor på heltid.

Besteforeldrene som nå får barnebarn om bare noen få uker har vært oppbrakte i mange måneder allerede og nå som det nærmer seg og de er på vei inn til jenterommet igjen så er de redd for at det er de som må bringe opp barnet og ikke de unge foreldrene som antagelig blir raskt lei og overlater det hele til dem.

Jeg forstår bare ikke hvordan det er mulig, og det verste er at mange av venninne mine nå i 19-20 års alderen driver og planlegger å få barn! Er dette normalt?

Nå har ikke jeg lest alle svarene men først vil jeg si, når man er 19-20 år, er man ikke barn. da er man voksne.

Jeg var selv 17år da jeg ble gravid med nr 1.(2. året på vgs) Det var nokk litt tilig ja. Men vi er sammen den dag i dag å har 2 flotte gutter

Jeg var 18år da gutten kom til verden, vi leide oss et hus. Har fått en del hjelp ifra både mine foreldre og mine svigerforeldre. (kjøp av komfyr, kjøleskap etc.)

Men kunne aldrig ha tengt meg til å flytte inn til mamma å pappa med ungen.

Da jeg var 21 fikk vi nr 2. Tror ikke det er sååå uvandlig å begynne å planlegge barn i 20årsalderen, hvis man er i et stabilt og godt forhold.

Hvis de er 19år, burde de kanksje ha planlagt litt mer (feks. jobb og leilighet slik at de slipper å flytte hjem.)

Men hvis de er vandlig oppegående mennesker så klarer de nokk fint å oppdra ungen sin selv. De er soppas voksene at de burde vite hvilket ansvar de får.

Kan vel også si at nå er jeg snart ferdigutdannet sykepleier. Noe som har vært veldig viktig for meg, å få seg en utdannelse. Jeg ville ikke bli den unge mora som ikke fikk seg utdannelse å bare arbeid i kassa på Rema.

Endret 9. januar 2012 av tiini

[Gjest Hanne]

Nå har ikke jeg lest alle svarene men først vil jeg si, når man er 19-20 år, er man ikke barn. da er man voksne.

Jeg var selv 17år da jeg ble gravid med nr 1.(2. året på vgs) Det var nokk litt tilig ja. Men vi er sammen den dag i dag å har 2 flotte gutter

Jeg var 18år da gutten kom til verden, vi leide oss et hus. Har fått en del hjelp ifra både mine foreldre og mine svigerforeldre. (kjøp av komfyr, kjøleskap etc.)

Men kunne aldrig ha tengt meg til å flytte inn til mamma å pappa med ungen.

Da jeg var 21 fikk vi nr 2. Tror ikke det er sååå uvandlig å begynne å planlegge barn i 20årsalderen, hvis man er i et stabilt og godt forhold.

Hvis de er 19år, burde de kanksje ha planlagt litt mer (feks. jobb og leilighet slik at de slipper å flytte hjem.)

Men hvis de er vandlig oppegående mennesker så klarer de nokk fint å oppdra ungen sin selv. De er soppas voksene at de burde vite hvilket ansvar de får.

Kan jeg spørre om hvordan du tror dette hadde gått om dere ikke hadde fått komfyr, kjøleskap og etc fra svigerforeldre og foreldre som stilte opp?

Bare de to tingene du lister opp koster ganske mange tusenlapper, hvor mye har svigerforeldrene dine og foreldrene dine lagt ut for dere og hvor mye har dere egentlig ordnet på egenhånd?

Greit at dere har klart dere bra, men hadde dette gått bra fullstendig på egenhånd?

Det er selvfølgelig greit å få hjelp, det tror jeg alle får, men spørsmålet er om en hadde klart seg uten hjelpen?

For det er jo ikke bare litt hjelp om det er noe en er helt avhengig av for å klare seg?

[tiini]

Kan jeg spørre om hvordan du tror dette hadde gått om dere ikke hadde fått komfyr, kjøleskap og etc fra svigerforeldre og foreldre som stilte opp?

Bare de to tingene du lister opp koster ganske mange tusenlapper, hvor mye har svigerforeldrene dine og foreldrene dine lagt ut for dere og hvor mye har dere egentlig ordnet på egenhånd?

Greit at dere har klart dere bra, men hadde dette gått bra fullstendig på egenhånd?

Det er selvfølgelig greit å få hjelp, det tror jeg alle får, men spørsmålet er om en hadde klart seg uten hjelpen?

For det er jo ikke bare litt hjelp om det er noe en er helt avhengig av for å klare seg?

Det kan du selfølgelig spørre om.

Samboeren min var jo selfølgelig i fast jobb og tjente høvelig godt, han er 4år eldre enn meg.

Vi hadde nokk hatt det litt "trangere" økonomisk hvis vi ikke har fått hjelp. Det vi fikk ifra foreldrene våre var: et kjøleskap, en komfyr og en vaskemaskin. (alt dette var brukt, som de selv har hatt før.) Å all takk til dem!

Resten fikset vi selv. Sofa, Tv, seng, barnevgn, stellebord etc.

Vi hadde nokk klart oss hvis vi ikke har fått sen hjelpen. Vi viste jo i 8 mnd at jeg var gravid. Gikk ganske fort å finne seg bolig, å vi satte jo av det meste av det jeg fikk. Jeg fikk 35 000 kr (engangsstønaden) pluss at jeg jobbet som ekstrahjelp i en skobutikk.

Men, nå skal ikke jeg skryte på meg at alt økonomisk har gått så bra! Når ungen var 6 mnd knakk mannen min ryggen i en arbeidsulykke. (feb. 2009) han fikk ikk utbetalt penger ifra NAV før i begynnelsen av Mai 2009. Heldigvis hadde han en veldig snill arbeidgiver som gav han et lån i tiden han ikke fikk penger ifra Nav. Så de tidene var ganske tøffe.. da spiste vi en del middager til svigermor ja.

Til sommeren er mannen min ferdig omskolert å kan begynne å få full lønning igjen. Til nå har han jo bare fått 66% av det han tjente før ulykken.

Mye snakk om prioritering. Vi har lært mye om økonomi i de siste årene. Vi betaler regningene våre, å har mat på bordet å barna har gode klær og sko.

Vi drar ikke på resturant, vi drar ikke på kino, vi har ikke vært på en sikkelig ferie enda (men det blir til sommeren )

[Gjest Hanne]

Det kan du selfølgelig spørre om.

Samboeren min var jo selfølgelig i fast jobb og tjente høvelig godt, han er 4år eldre enn meg.

Vi hadde nokk hatt det litt "trangere" økonomisk hvis vi ikke har fått hjelp. Det vi fikk ifra foreldrene våre var: et kjøleskap, en komfyr og en vaskemaskin. (alt dette var brukt, som de selv har hatt før.) Å all takk til dem!

Resten fikset vi selv. Sofa, Tv, seng, barnevgn, stellebord etc.

Vi hadde nokk klart oss hvis vi ikke har fått sen hjelpen. Vi viste jo i 8 mnd at jeg var gravid. Gikk ganske fort å finne seg bolig, å vi satte jo av det meste av det jeg fikk. Jeg fikk 35 000 kr (engangsstønaden) pluss at jeg jobbet som ekstrahjelp i en skobutikk.

Men, nå skal ikke jeg skryte på meg at alt økonomisk har gått så bra! Når ungen var 6 mnd knakk mannen min ryggen i en arbeidsulykke. (feb. 2009) han fikk ikk utbetalt penger ifra NAV før i begynnelsen av Mai 2009. Heldigvis hadde han en veldig snill arbeidgiver som gav han et lån i tiden han ikke fikk penger ifra Nav. Så de tidene var ganske tøffe.. da spiste vi en del middager til svigermor ja.

Til sommeren er mannen min ferdig omskolert å kan begynne å få full lønning igjen. Til nå har han jo bare fått 66% av det han tjente før ulykken.

Mye snakk om prioritering. Vi har lært mye om økonomi i de siste årene. Vi betaler regningene våre, å har mat på bordet å barna har gode klær og sko.

Vi drar ikke på resturant, vi drar ikke på kino, vi har ikke vært på en sikkelig ferie enda (men det blir til sommeren )

Bra dere klarer dere. Blir jo litt annerledes om han har vært i full jobb over lengre tid og er godt oppe i 20 årene enn om dere planla å få barn uten å ha noe annet å gå til enn mor og far.

Uansett skal du jo ikke se bort i fra at dette kan ha vært en påkjenning for også foreldrene deres som skal være barnevakter, stille opp økonomisk og med hjelp på andre måter. Foreldrene har jo også gjerne ansvar for yngre søsken samtidig som dette kommer.

Jeg får ikke inntrykk av mange tenker over at også andre blir påvirket av deres valg når de planlegger å få barn i ung alder?

[tiini]

Bra dere klarer dere. Blir jo litt annerledes om han har vært i full jobb over lengre tid og er godt oppe i 20 årene enn om dere planla å få barn uten å ha noe annet å gå til enn mor og far.

Uansett skal du jo ikke se bort i fra at dette kan ha vært en påkjenning for også foreldrene deres som skal være barnevakter, stille opp økonomisk og med hjelp på andre måter. Foreldrene har jo også gjerne ansvar for yngre søsken samtidig som dette kommer.

Jeg får ikke inntrykk av mange tenker over at også andre blir påvirket av deres valg når de planlegger å få barn i ung alder?

Ja, det er jeg klar over! Nå er jeg den yngste av 2 søsken da, så da jeg fikk min unge var mamma å pappa besteforeldre til 2 allerede

Men svigermor har en gutt som nå er 10år.

Å vi har vel egentlig ikke hatt behov for så mye barnevakt men.

Men nå ble det nå slik som det ble, å jeg er utolig takknemlig for at vi har de foreldrene vi har, ikke bare har vi fått hjelp men også mye støtte, hele veien.

Nå for tiden er alt bedre. Føler vi begynner å få "orden" på ting. Vi har akkurat kjøpt oss ny bil å til sommeren/høsten skal vi begynne å se etter hus, få oss noe egent så vi slipper å leie. Vi klarer å sette av litt penger på en sparekonto hver mnd.

Så er enig i at det beste har jo vært å få barn om et års tid. men men.

En ting som er sikkert er vel at å være ungdom som plutselig skal bli voksen å eteblere seg er ikke en dans på roser bestandig.

[Gjest "gjest"]

Foreldrene har veldig vanskelig å si nei til henne. Når hun gjør noe galt kommer de løpende og passer på, uansett om hun gjør gale ting med vilje. Når hun ble tatt i fartskontroll bare en uke etter hun fikk lappen og fikk en stor bot ringte moren hennes til politiet og kjeftet på dem for henne...

Da fortjener hun den der datteren.

[Dubbedingsen]

Hva tror du hadde skjedd om ingen hadde brydd seg om whitetrash frøknene som blir gravide så fort de er kjønnsmodne? Det ts snakker om her er ikke jenter som blir uplanlagt gravide og som gjør så godt de kan under studiene, det hun snakker om her er en ung jente som ble gravid selv om hun verken vil jobbe eller gå på skole, en meget uheldig kombinasjon etter min mening. Synes samfunnet nesten må ha et skeptisk syn på dette for å unngå at unge jenter misbruker velferdssystemet og litt for gavmilde foreldre.

Når tid begynte man i Norge å bruke begrepet Withetrash om mennesker her i landet? Jeg må nok være ganske naiv som trodde at vi holdt oss for god til slikt.

[Gjest Gjest]

Bra dere klarer dere. Blir jo litt annerledes om han har vært i full jobb over lengre tid og er godt oppe i 20 årene enn om dere planla å få barn uten å ha noe annet å gå til enn mor og far.

Uansett skal du jo ikke se bort i fra at dette kan ha vært en påkjenning for også foreldrene deres som skal være barnevakter, stille opp økonomisk og med hjelp på andre måter. Foreldrene har jo også gjerne ansvar for yngre søsken samtidig som dette kommer.

Jeg får ikke inntrykk av mange tenker over at også andre blir påvirket av deres valg når de planlegger å få barn i ung alder?

Jeg er selv bestemor. Jeg synes det er helt supert å passe barnebarnet mitt. Hvis jeg har mulighet til å hjelpe til litt praktisk eller økonomisk gjør jeg det med glede. Hvis det ikke passer er det ikke noe problem å si nei.

[tiini]

Jeg er selv bestemor. Jeg synes det er helt supert å passe barnebarnet mitt. Hvis jeg har mulighet til å hjelpe til litt praktisk eller økonomisk gjør jeg det med glede. Hvis det ikke passer er det ikke noe problem å si nei.

Slik føler jeg at våre foreldre også føler det