Mistenker at samboer har fødselsdepresjon...

[AnonymBruker]

Vi ble foreldre for første gang for 5 uker siden til en nydelig gutt. De siste ukene har samboeren vært sliten, energiløs, svimmel, tiltaksløs og hatt kort lunte med babyen. Han har vært hos legen og tatt en rekke prøver, men venter på svar fra de. Nå har jeg søkt litt på nettet, og mistenker at kanskje samboeren har fødselsdepresjon for menn. Symptomene hans stemmer veldig.

Jeg kjenner at min tålmodighet ikke er så stor i forhold til han lenger. Alt i huset må jeg gjøre selv, og store ting i leiligheten som skulle blitt ferdig før babyen kom (som å lage ferdig barnerom, installere lamper på kjøkkenet, rydde plass til barnevogn i garasjen, m.m) er helt blitt satt på vent fordi samboeren ikke har energi til å gjøre det. Kjenner at dette tærer på meg, og vil gjøre noe med det nå, før det evt. blir verre.

Er det noen som har noen erfaringer med dette?

Hvordan kan jeg hjelpe han? Hvor kan han skaffe hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med helsestasjonen og fastlegen. Kanskje tatt kontakt med helsestasjonen først. De har nok en del erfaring også i forhold til fødselsdepresjon hos menn.

Håper dere får hjelp, for det er nok vondt for dere alle å ha det slik.

[AnonymBruker]

Vi ble foreldre for første gang for 5 uker siden til en nydelig gutt. De siste ukene har samboeren vært sliten, energiløs, svimmel, tiltaksløs og hatt kort lunte med babyen. Han har vært hos legen og tatt en rekke prøver, men venter på svar fra de. Nå har jeg søkt litt på nettet, og mistenker at kanskje samboeren har fødselsdepresjon for menn. Symptomene hans stemmer veldig.

Jeg kjenner at min tålmodighet ikke er så stor i forhold til han lenger. Alt i huset må jeg gjøre selv, og store ting i leiligheten som skulle blitt ferdig før babyen kom (som å lage ferdig barnerom, installere lamper på kjøkkenet, rydde plass til barnevogn i garasjen, m.m) er helt blitt satt på vent fordi samboeren ikke har energi til å gjøre det. Kjenner at dette tærer på meg, og vil gjøre noe med det nå, før det evt. blir verre.

Er det noen som har noen erfaringer med dette?

Hvordan kan jeg hjelpe han? Hvor kan han skaffe hjelp?

Jeg mistenker det samme hos min samboer. Han er tiltaksløs og gjør så og si ingenting i huset. Etter jobb og i helgene så gjør han ikke annet enn å hakke på meg

Han viser på en måte en omsorg ovenfor barnet, men ikke slik det burde være tror jeg. Han koser og prater med henne og passer på at ikke noe galt skjer med henne, men skriker hun så går(!) han fordi han orker ikke høre på skringen hennes. Han takler det rett og slett ikke. Og han tar ingen form for mating, stell og bading med henne Likner det på samboeren din?

[AnonymBruker]

Jeg mistenker det samme hos min samboer. Han er tiltaksløs og gjør så og si ingenting i huset. Etter jobb og i helgene så gjør han ikke annet enn å hakke på meg

Han viser på en måte en omsorg ovenfor barnet, men ikke slik det burde være tror jeg. Han koser og prater med henne og passer på at ikke noe galt skjer med henne, men skriker hun så går(!) han fordi han orker ikke høre på skringen hennes. Han takler det rett og slett ikke. Og han tar ingen form for mating, stell og bading med henne Likner det på samboeren din?

Samboeren min viser også omsorg for babyen, og han er flink til å skifte bleier og prate med han. Når han gråter prøver han å trøste en liten stund, men gir fort opp, eller han blir oppgitt/irritert.

[AnonymBruker]

Kontakt helsestasjonen! Dette gjorde vi da jeg hadde fødselsdepresjon, og de har mye de kan gjøre for å hjelpe. Problemet er at man gjerne ikke innser det selv, det gjorde iallfall ikke jeg. Jeg tenkte at "jeg er da ikke deprimert, bare sliten og det er jo vanlig når man har baby!". Så det først i ettertid at det var depresjoner.

[AnonymBruker]

Samboeren min viser også omsorg for babyen, og han er flink til å skifte bleier og prate med han. Når han gråter prøver han å trøste en liten stund, men gir fort opp, eller han blir oppgitt/irritert.

Høres ut som min samboer. Bortsett fra at min samboer har sluttet å skifte bleier så lenge vi er hjemme begge to. Han var veldig flink i begynnelse, men det har bare gått nedover og nedover med bleieskift i samme takt som humøret har blitt verre og isolasjonen større Han skal bestille legetime i morra.