AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #103 Skrevet 8. januar 2012 For meg er angst en jobb i seg selv, det er energi krevende til tusen. Jeg gleder meg utrolig mye, det skal bli så godt å gå på butikken uten å tro at alle stirrer på meg og tenker stygge ting om meg.. Eller bare gå ut døra uten å tenke på hva alle mener.. Det skjønner jeg, da er det ikke bare bare.. Men ja, drømmen din blir jo virkelighet en dag, så da er det jo bare å se fremover Ja, det er en heldagsjobb å ha og å bekjempe angst! Man vet jo innerst inne at ingen stirrer og tenker stygt om en, man vet at man ikke vil dø selv om ens fysiske reaksjon på angsten tilsier at det er det som kommer til å skje, man er fullstendig klar over at det ikke synes på en at en har angst, selv om man føler at alle kan se at man er døden nær. Problemet er jo at det ikke er så lett å vri disse tankene fra det negative til det positive. Man kjenner bare på angsten; kvalmen, kaldsvetten, hjertebanken, og jo mer man kjenner på den, jo verre blir den. Da er man en ond sirkel man ikke kommer ut av. For meg hjalp det utrolig masse å tenke slik jeg nevnte før. Jeg presset meg selv, så til de grader, å utsette meg for sitasjoner jeg visste kom til å gi meg angst. Jeg forberedte meg hjemme først og tenkte: "Når du kommer dit, vil du begynne å kjenne angst. Du vil føle det slik og slik (fysisk). Du kan IKKE dø av det, det bare føles slik. Det er ikke noe farlig, for du kan forlate situasjonen når som helst/ når du selv vil. Du skal kontrollere pusten din og tvinge bort den ugne magefølelsen. DU har full kontroll, ikke angsten! Du skal kontrollere den, den skal ikke få lov å kontrollere deg! DU har makten!" Jeg så på angsten min som en liten sort klump inne i meg som gradvis vokste og tilslutt ville overta hele meg. Jeg så for meg at når angsten kom begynte den å vokse. Da begynte jeg å kontrollere pusten og tvang klumpen til å skrumpe mer og mer. Altså jeg visualiserte den. Det hjalp meg i disse situasjonene, for da fikk jeg liksom tankene over på at jeg hadde en jobb å gjøre, og at det var noe fysisk. Etterhvert ble det bare enklere og enklere å "skrumpe inn klumpen" med tankene, og en dag var jeg fri.
Gabler Skrevet 8. januar 2012 #105 Skrevet 8. januar 2012 Har han ikke kommet hjem enda? Sender en stor klem til deg Skjønner godt du er nervøs, en gang kjæresten min var borte i bare tre timer mer enn planlagt og jeg ikke fikk kontakt med han på tlf, freaka jeg helt ut, satt og grein hele kvelden og fryktet det verste. Heldigvis var det bare en liten misforståelse, i tillegg til at han hadde hatt problemer med telefonen. I slike situasjoner er det som regel små ting bare, og ikke vits å bruke for mye energi på. Men jeg skjønner deg godt, hadde reagert likt i samme situasjon som deg..
nissejenta Skrevet 8. januar 2012 #106 Skrevet 8. januar 2012 Med mindre han ligger i koma eller ikke kan gi uttrykk for hvem hans nærmeste pårørende er så haddet det vært frem med kjevla for min del når han kommer hjem!!! 4
Gjest Gjest Skrevet 8. januar 2012 #107 Skrevet 8. januar 2012 da han var bartender så jobba han overtid til kl 10 om morgenen? den hørtes litt tvilsom ut 2
Gjest Anna Skrevet 8. januar 2012 #109 Skrevet 8. januar 2012 Eg syns et høyrdes rart ut at mor hans berre trekk på skuldrane her. Er det fordi ho er vane med at dette skjer?
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #110 Skrevet 8. januar 2012 høres jo nesten ut som han bare ikke gidder å komme hjem sånn at du kan sitte alene med moren hans. må jo være en grunn til at vennen hans ikke gidder å svare deg heller 1
Gjest Gjest Skrevet 8. januar 2012 #111 Skrevet 8. januar 2012 Eg syns et høyrdes rart ut at mor hans berre trekk på skuldrane her. Er det fordi ho er vane med at dette skjer? Enig. vet mor noe som hun ikke har fortalt deg?
Gjest Siv Skrevet 8. januar 2012 #112 Skrevet 8. januar 2012 Nå er klokka over halv to.... Hva med å foreslå for moren hans at dere tar dere en luftetur for å strekke litt på bena? Er ikke sunt å sitte klistra til pcen hele dagen, mens angsten bygger seg opp. Dessuten så få du da sjansnen til å vise moren hans at det er litt "tak i deg" og kanskje kan dere få til ein fin samtale. Husk: både du og hun har jo en stor felles interesse...!
Kråkesaks Skrevet 8. januar 2012 #113 Skrevet 8. januar 2012 Kjære Catalula! Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Kråkesaks, mod
Fremhevede innlegg