Livredd!

[Gjest catalula]

Får du behandling/ terapi for angsten din? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre slik som jeg. (Det var jeg som skrev lenger opp.) Det er så DEILIG å ikke ha angst lenger, du aner det ikke! En frihetsfølelse uten like. Jeg har full kontroll igjen!

Ja, har gått til psykolog siden jeg var 13.

Har slitt mye i barndommen med en voldelig og alkoholisert far..

Nå nylig (2 mnd siden) fikk jeg ny psykolog her som jeg går til 1 gang i uka

[Gjest catalula]

Hvis du er slik til vanlig (full i angst, depresjon og nervøs for alt mulig) synes jeg egentlig ikke det er noe rart han ikke vil komme hjem. Det er veldig slitsomt å være sammen med noen med angst og depresjon. De vil aldri være med på noe sosialt, man må dra dem med ut, mase og mase, og høre de samme grunnene om igjen. "Kan ikke, har angst, er deprimert, orker ikke, jeg er sliten." Kanskje han har gått litt lei av det, og trenger å være med glade og sprudlende mennesker og være litt sorgfri og bekymringsløs?

omg, dette må være det morsomste jeg har lest på lenge.

Nå har det seg sånn at jeg ikke lar angsten min eller selvmordstankene mine gå utover andre. Det er han som maser på meg om at jeg skal snakke om det.

Herregud.

[Gjest catalula]

Så dette har skjedd før? At han ikke kommer hjem, og heller ikke sier fra?

ikke at han ikke sier ifra, han har alltid sagt ifra

[fruBeist]

Tenk om han er skadet, blitt slått ned eller noe sånn? Hvorfor tenker du at han er utro?

Hun skrev vel et sted at hun ikke trodde at han var utro.

[mamma-lisa]

Hoff... håper han dukker opp snart med verdens beste forklaring.. Klem til deg

[AnonymBruker]

Ja, har gått til psykolog siden jeg var 13.

Har slitt mye i barndommen med en voldelig og alkoholisert far..

Nå nylig (2 mnd siden) fikk jeg ny psykolog her som jeg går til 1 gang i uka

Ja, det er samtaleterapi. Hva snakker dere om. Snakker dere om fortiden, eller hvordan du skal bli kvitt angsten. Andre måter å tenke på o.l.? Får du noe praktiske øvelser? Som jeg nevnte over? Gjør du noe aktivt selv, for å bekjempe angsten?

[Gjest catalula]

Ja, det er samtaleterapi. Hva snakker dere om. Snakker dere om fortiden, eller hvordan du skal bli kvitt angsten. Andre måter å tenke på o.l.? Får du noe praktiske øvelser? Som jeg nevnte over? Gjør du noe aktivt selv, for å bekjempe angsten?

Vi jobber mest med nå tid, hva jeg skal gjøre fremover, selvbilde og bekymringer.

Ja, jeg har en veldig flink psykolog vi gjør alt egentlig. Har jo ikke vært hos han så lenge. Men når vi har gjennomgått det vi gjør nå så skal vi ut å bekjempe angsten i samfunnet Huff a meg

[Gjest catalula]

Hoff... håper han dukker opp snart med verdens beste forklaring.. Klem til deg

takk <3

[AnonymBruker]

omg, dette må være det morsomste jeg har lest på lenge.

Nå har det seg sånn at jeg ikke lar angsten min eller selvmordstankene mine gå utover andre. Det er han som maser på meg om at jeg skal snakke om det.

Herregud.

Hvorfor er det morsomt? Når du har agorafobi vil jo det begrense ditt liv. Det begrenser jo hvor du kan gå, hva du kan gjøre osv. Det vil jo gå ut over han. Eller er han en slik som ikke går (slike) steder selv? Hva gjør dere sammen (aktiviteter)?

[AnonymBruker]

Vi jobber mest med nå tid, hva jeg skal gjøre fremover, selvbilde og bekymringer.

Ja, jeg har en veldig flink psykolog vi gjør alt egentlig. Har jo ikke vært hos han så lenge. Men når vi har gjennomgått det vi gjør nå så skal vi ut å bekjempe angsten i samfunnet Huff a meg

Du må ikke si "huffa meg!" Det er jo veldig viktig å bekjempe angsten. Tenk den dagen du er fri! Det er en helt fantastisk følelse... Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med mennesker (særlig barn og unge) med angst, og nettopp dette. Jeg har jo utdannelse innen barn og unge, men ønsker å videreutdanne meg og spesialisere meg innen dette. Ta mastergrad.

[Aldrisur]

Hvorfor er det morsomt? Når du har agorafobi vil jo det begrense ditt liv. Det begrenser jo hvor du kan gå, hva du kan gjøre osv. Det vil jo gå ut over han. Eller er han en slik som ikke går (slike) steder selv? Hva gjør dere sammen (aktiviteter)?

Hva er det egentlig du driver med her? Kryssforhør og hobbypsykologi på sitt verste fra en AB? Tror du det er dette TS trenger akkurat nå - etter en helt natt med engstelse for hvor samboeren befinner seg?

Vær så snill å la henne være i fred og oppfør deg på en ordentlig måte. En tråkker ikke på en som ligger nede vet du!

[Gjest catalula]

Hvorfor er det morsomt? Når du har agorafobi vil jo det begrense ditt liv. Det begrenser jo hvor du kan gå, hva du kan gjøre osv. Det vil jo gå ut over han. Eller er han en slik som ikke går (slike) steder selv? Hva gjør dere sammen (aktiviteter)?

Grunnen til at det er morsomt er for at jeg begrenser ikke andres liv. Han må da få lov til å gjøre som han vil. Problemet mitt er uansett ikke at jeg ikke han være med han på ting, men at jeg ikke klarer å gå ut alene.

Og tro du meg, om det hadde plaget han så hadde han sakt det til meg.

Og noe annet som er et problem er at jeg gjør alt for andre, ingenting for meg selv. Så det er ingen rundt meg som ikke kjenner meg veldig godt da som forstår at jeg er psykisk syk. Når jeg forteller noen for første gang om det så klarer de ikke å forstå at det er sant.Så nei, det plager ingen andre at jeg har de problemene jeg har.

[Gjest catalula]

Hva er det egentlig du driver med her? Kryssforhør og hobbypsykologi på sitt verste fra en AB? Tror du det er dette TS trenger akkurat nå - etter en helt natt med engstelse for hvor samboeren befinner seg?

Vær så snill å la henne være i fred og oppfør deg på en ordentlig måte. En tråkker ikke på en som ligger nede vet du!

tusen takk.. det der var ikke noe gøy..

[Gjest catalula]

Du må ikke si "huffa meg!" Det er jo veldig viktig å bekjempe angsten. Tenk den dagen du er fri! Det er en helt fantastisk følelse... Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med mennesker (særlig barn og unge) med angst, og nettopp dette. Jeg har jo utdannelse innen barn og unge, men ønsker å videreutdanne meg og spesialisere meg innen dette. Ta mastergrad.

det sier jeg sikkert 10 ganger i løpet av en time =P

Er så ufattelig slitsomt å holde alt inni seg og så plutselig 1 time i uka så skal man få ut alt. Det er rart.

Ja.. jeg gleder meg virkelig til å komme ut av dette mørke hullet jeg har gravd meg ned i .. Det er bare smerte der..

Har selv veldig lyst til å jobbe med det selv, den dagen jeg blir frisk og komme i gang med skolen:) Det må være et utrolig givende yrke!

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du driver med her? Kryssforhør og hobbypsykologi på sitt verste fra en AB? Tror du det er dette TS trenger akkurat nå - etter en helt natt med engstelse for hvor samboeren befinner seg?

Vær så snill å la henne være i fred og oppfør deg på en ordentlig måte. En tråkker ikke på en som ligger nede vet du!

Javel, om du mener det er å tråkke på noen ved å fortelle dem hvordan jeg opplevde det å leve med en som har angst og depresjon, så vær så god. Jeg spurte bare noen helt enkle spørsmål om hvordan hverdagen dems er, fordi jeg er nysgjerrig. Det er jo ikke likt for alle, og jeg var nysgjerrig på hvordan de hadde det, slik at jeg kanskje kunne gi noen råd og forklaringer på hvor for han ikke kom hjem.

At jeg sa at han kanskje trengte en pause i hverdagen dersom det er slitsomt for han, var bare fordi jeg prøvde å hjelpe. Slik at hun skulle tenke litt positivt, og ikke være redd for at han hadde vært i en ulykke osv. Bedre å tenke at han ville ha det litt gøy på bursdagen sin, og derfor havnet på en fest, enn at han ligger skadet på et sykehus et sted.

Var faktsik ikke meningen å være frekk, for i mitt hodet spurte jeg ikke på en frekk måte, men på en nysgjerrig måte. Og jeg lurte helt ærlig på hvorfor hu synes det var morsomt, på en ikke-frekk måte.

[AnonymBruker]

det sier jeg sikkert 10 ganger i løpet av en time =P

Er så ufattelig slitsomt å holde alt inni seg og så plutselig 1 time i uka så skal man få ut alt. Det er rart.

Ja.. jeg gleder meg virkelig til å komme ut av dette mørke hullet jeg har gravd meg ned i .. Det er bare smerte der..

Har selv veldig lyst til å jobbe med det selv, den dagen jeg blir frisk og komme i gang med skolen:) Det må være et utrolig givende yrke!

Ja, angst og depresjon er noe fæle greier! Man orker ingenting, blir sliten av alt, tør ikke gå der og der, er redd for ditt og datt, i perioder. Du kan glede deg til det er over. Man får et helt nytt og annerledes liv! Jeg hadde syns det var kjempespennende å jobbe med. Når man har hus og hjem er det ikke bare-bare å begynne på skole igjen. Jeg er jo avhengig av å ha en inntekt for å betale lån, regninger osv. så det blir nok med drømmen i noen år til...

[Gjest catalula]

Javel, om du mener det er å tråkke på noen ved å fortelle dem hvordan jeg opplevde det å leve med en som har angst og depresjon, så vær så god. Jeg spurte bare noen helt enkle spørsmål om hvordan hverdagen dems er, fordi jeg er nysgjerrig. Det er jo ikke likt for alle, og jeg var nysgjerrig på hvordan de hadde det, slik at jeg kanskje kunne gi noen råd og forklaringer på hvor for han ikke kom hjem.

At jeg sa at han kanskje trengte en pause i hverdagen dersom det er slitsomt for han, var bare fordi jeg prøvde å hjelpe. Slik at hun skulle tenke litt positivt, og ikke være redd for at han hadde vært i en ulykke osv. Bedre å tenke at han ville ha det litt gøy på bursdagen sin, og derfor havnet på en fest, enn at han ligger skadet på et sykehus et sted.

Var faktsik ikke meningen å være frekk, for i mitt hodet spurte jeg ikke på en frekk måte, men på en nysgjerrig måte. Og jeg lurte helt ærlig på hvorfor hu synes det var morsomt, på en ikke-frekk måte.

Det virket bare litt frekt da, virket som om du trodde at alle med angst og depresjoner er noen forferdelige folk å være med.

Men det er vi altså ikke, jeg gjør alt for at kjæresten min skal ha det godt og jeg gir han alt han vil ha. Han har fortalt meg ting som ingen andre vet, og vi elsker hverandre. Han hadde sakt om han trengte en pause, han er veldig ærlig og går ikke rundt grøten. Eneste problemet hans er at han er ekstrem EKSTREMT distre, noe som faktisk er et større problem enn at jeg har angst og depresjon.

Men jeg kan si det sånn, han må spørre meg før jeg begynner å lange ut om hvor forferdelig jeg har det, han blir sur på meg når jeg ikke sier hvordan ting er (selvmordstanker) , han blir lei seg når jeg ikke forteller han det.

Så forholdet vårt er ikke sånn, mye av grunnen til at vi er så glad i hverandre og er som bestevenner er fordi vi kan prate om alt og at vi ikke blir lei hverandre pga problemene våres. Og tro meg, han har en veldig mye mere bagasje enn meg som jeg må prøve å forstå meg på. Men det gjør bare at jeg elsker han mere, fordi jeg kan forstå han sånn som ingen andre gjør, og sånn er det fra hans side også

[Gjest catalula]

Ja, angst og depresjon er noe fæle greier! Man orker ingenting, blir sliten av alt, tør ikke gå der og der, er redd for ditt og datt, i perioder. Du kan glede deg til det er over. Man får et helt nytt og annerledes liv! Jeg hadde syns det var kjempespennende å jobbe med. Når man har hus og hjem er det ikke bare-bare å begynne på skole igjen. Jeg er jo avhengig av å ha en inntekt for å betale lån, regninger osv. så det blir nok med drømmen i noen år til...

For meg er angst en jobb i seg selv, det er energi krevende til tusen.

Jeg gleder meg utrolig mye, det skal bli så godt å gå på butikken uten å tro at alle stirrer på meg og tenker stygge ting om meg.. Eller bare gå ut døra uten å tenke på hva alle mener..

Det skjønner jeg, da er det ikke bare bare.. Men ja, drømmen din blir jo virkelighet en dag, så da er det jo bare å se fremover

[AnonymBruker]

Det virket bare litt frekt da, virket som om du trodde at alle med angst og depresjoner er noen forferdelige folk å være med.

Men det er vi altså ikke, jeg gjør alt for at kjæresten min skal ha det godt og jeg gir han alt han vil ha. Han har fortalt meg ting som ingen andre vet, og vi elsker hverandre. Han hadde sakt om han trengte en pause, han er veldig ærlig og går ikke rundt grøten. Eneste problemet hans er at han er ekstrem EKSTREMT distre, noe som faktisk er et større problem enn at jeg har angst og depresjon.

Men jeg kan si det sånn, han må spørre meg før jeg begynner å lange ut om hvor forferdelig jeg har det, han blir sur på meg når jeg ikke sier hvordan ting er (selvmordstanker) , han blir lei seg når jeg ikke forteller han det.

Så forholdet vårt er ikke sånn, mye av grunnen til at vi er så glad i hverandre og er som bestevenner er fordi vi kan prate om alt og at vi ikke blir lei hverandre pga problemene våres. Og tro meg, han har en veldig mye mere bagasje enn meg som jeg må prøve å forstå meg på. Men det gjør bare at jeg elsker han mere, fordi jeg kan forstå han sånn som ingen andre gjør, og sånn er det fra hans side også

Det er jo brada! var ikke meninga å være frekk,, jeg var bare nysgjerrig og prøvde å se ting fra den andres side. kanskje jeg ordla meg på en litt teit måte, men det er ikke allti enkelt over nett med denne kommunikasjonen.Håper virkelig han bare tok en time-out, og kommer hel hjem igjen. kanskje han blei kidnappa av kompiser/ kolleger som sa "Nå skal vi feire deg" og han sovna på nach. Hu der morra hans bør sjerpe seg, men hu er kanskje blitt vant me at han ikke kommer hjem og tenker han er stor gutt?

[Gjest catalula]

Det er jo brada! var ikke meninga å være frekk,, jeg var bare nysgjerrig og prøvde å se ting fra den andres side. kanskje jeg ordla meg på en litt teit måte, men det er ikke allti enkelt over nett med denne kommunikasjonen.Håper virkelig han bare tok en time-out, og kommer hel hjem igjen. kanskje han blei kidnappa av kompiser/ kolleger som sa "Nå skal vi feire deg" og han sovna på nach. Hu der morra hans bør sjerpe seg, men hu er kanskje blitt vant me at han ikke kommer hjem og tenker han er stor gutt?

Det er fort gjort det

Er så nysgjerrig selv at det er veldig forståelig.

Får håpe det, men det er faktisk ikke vanskelig å sende en melding..

Hun kommer aldri til å endre seg desverre.

Hun har ikke akkurat vært sånn veldig mye i livet hans på den måten, siden hun ikke bor i Norge til vanlig..