Hva er et bra parforhold?

[Steinar40]

Det kan kanskje det, men jeg forstår personlig ikke hvorfor noen velger å kaste bort mer tid enn høyst nødvendig i et forhold som ikke fungerer

Felles mindreårige barn?

[Suzy]

Felles mindreårige barn?

Det har vi alt vært innom - jeg tror ungene har det bedre når mor og far er glade.

[Steinar40]

Det har vi alt vært innom - jeg tror ungene har det bedre når mor og far er glade.

Joda, men jeg tror uansett at dette er den aller viktigste årsaken til at folk holder i sammen i dårlige forhold.

[Suzy]

Joda, men jeg tror uansett at dette er den aller viktigste årsaken til at folk holder i sammen i dårlige forhold.

Det tror jeg er sant.

[Steinar40]

De jeg har opplevd som ikke har vist lyst har enten hatt sex med andre, eller brukt sex og nærhet som en kontrollinstans (sammen med andre faktorer) og de har begge vært 40+.

Jeg lurte på dette.

Han fyren som brukt sex og nærhet som en kontrollinstans; jeg kunne tenke meg at han følte at du og din oppførsel var utenfor hans kontroll.

F.eks at du var mye ute på byen og festet, eller at du hadde behov for å gjøre ulike saker og ting som stred imot hans vilje.

Eller er dette helt feil?

Som jeg ser det er det nemlig en klar sammenheng imellom følelsen av å ha kontroll og det å føle tillit.

Hvordan kvinner føler dette aner jeg ingenting om - naturlig nok.

Med unntak for all hylinga det blir her når kontroll og tillit diskuteres

[Suzy]

Jeg lurte på dette.

Han fyren som brukt sex og nærhet som en kontrollinstans; jeg kunne tenke meg at han følte at du og din oppførsel var utenfor hans kontroll.

F.eks at du var mye ute på byen og festet, eller at du hadde behov for å gjøre ulike saker og ting som stred imot hans vilje.

Eller er dette helt feil?

Det stemmer nok ikke.

Vi var stort sett ute sammen om vi var på byen.

Jeg var småbarnsmor da vi var sammen, så jeg var naturlig nok ikke så mye "på byen" heller.

Jeg hadde en jobb på et utested, men han var såpass kotrollerende at han stort sett var tilstedet på jobben min i arbeidstida - uten at jeg kunne gjøre så mye annet på jobben enn å jobbe fullt synlig og åpent.

Det eneste jeg kan komme på at var et usikkerhetsmoment var at jeg var ganske mye yngre enn ham, men jevnt over så var hans kontrollerende oppførsel langt over alle grenser for normal opptreden.

Som jeg ser det er det nemlig en klar sammenheng imellom følelsen av å ha kontroll og det å føle tillit.

Hvordan kvinner føler dette aner jeg ingenting om - naturlig nok.

Følelse av kontroll kan vel kanskje, med litt velvilje, oversettes til følelse av at man har oversikt over en situasjon, har selvtillit eller har god kommunikasjon - og i de tilfellene så er jeg enig i at det har mye med tillilt å gjøre.

For min del vil jeg si at tillit til en partner har aller mest med hans måte å forholde se til meg på. Om han signaliserer tilhørighet til meg i alle sammenhenger, så har jeg tiltro til at det gjennomsyrer ham uanset hvor han er - med eller uten meg.

Ellers er det vel ikke så rart om man reagerer når det snakkes om kontroll. Min personlig erfaring med en kontrollerende partner (ref lenger oppe) var så dårlig at det tok meg svært lang tid å bygge meg opp igjen til mitt normale selv etterpå. Kontrollerende oppførsel kan bryte ned partneren og gjøre vedkommende svært, svært vondt.

[Steinar40]

Det stemmer nok ikke.

Vi var stort sett ute sammen om vi var på byen.

Jeg var småbarnsmor da vi var sammen, så jeg var naturlig nok ikke så mye "på byen" heller.

Jeg hadde en jobb på et utested, men han var såpass kotrollerende at han stort sett var tilstedet på jobben min i arbeidstida - uten at jeg kunne gjøre så mye annet på jobben enn å jobbe fullt synlig og åpent.

Det eneste jeg kan komme på at var et usikkerhetsmoment var at jeg var ganske mye yngre enn ham, men jevnt over så var hans kontrollerende oppførsel langt over alle grenser for normal opptreden.

Ja, det finnes jo en del som ikke er normale på ulike områder, rett og slett. Det må man ikke glemme.

Men jeg kan godt tenke meg at stor aldersforskjell ikke gjorde noenting bedre.

Jeg har aldri forstått meg på de som ignorerer stor aldersforskjell i yngre år. Senere i livet blir dette annerledes.

Men når man snakker om bortimot ulike generasjoner da må det fort bli problemer.

Følelse av kontroll kan vel kanskje, med litt velvilje, oversettes til følelse av at man har oversikt over en situasjon, har selvtillit eller har god kommunikasjon - og i de tilfellene så er jeg enig i at det har mye med tillilt å gjøre.

For min del vil jeg si at tillit til en partner har aller mest med hans måte å forholde se til meg på. Om han signaliserer tilhørighet til meg i alle sammenhenger, så har jeg tiltro til at det gjennomsyrer ham uanset hvor han er - med eller uten meg.

Ellers er det vel ikke så rart om man reagerer når det snakkes om kontroll. Min personlig erfaring med en kontrollerende partner (ref lenger oppe) var så dårlig at det tok meg svært lang tid å bygge meg opp igjen til mitt normale selv etterpå. Kontrollerende oppførsel kan bryte ned partneren og gjøre vedkommende svært, svært vondt.

God kommunikasjon gir tillit, ja. Ingen tvil om det. Og vice versa.

Og jeg kan selvfølgelig forstå at kontroll er et betydelig mer betent område for kvinner enn for menn. Da det er svært sjelden at mannen kan bli kontrollert i et parforhold på samme måte som kvinnen.

Den sterkes "rett" og alt det der. Uten at jeg personlig mener at mannen har noen større rett enn kvinnen i parforholdet. Faktisk.

[AnonymBruker]

herregud. Steinar40 starter de samme trådene omigjen og om igjen, i litt ny innpakning og svarene er forutsigbare som før. Steinar40 har en formening om kvinner, ønsker å diskutere dette. Han får flere svar, forkaster de fleste og måker på med egen mening.

Samtidig så har han en fast hærskare som ypper ham til å fortelle om hvorvidt han noensinne har et forhold/kjæreste/dame å kunne peke på for erfaringens del.

Begge deler er like teite.

Det som gjør et godt parforhold bra er at partene er enige i hvilket spor de skal legge toget sitt i, at de ikke streifer rundt på andre tog med mindre lokførerene er enige om skiftbytte - at billetten ikke er for dyr og at vognene gnisser deilig mot hverandre på ferden. End of.

Avsporinger er dårlig. Meget dårlig.

[Suzy]

Ja, det finnes jo en del som ikke er normale på ulike områder, rett og slett. Det må man ikke glemme.

Men jeg kan godt tenke meg at stor aldersforskjell ikke gjorde noenting bedre.

Jeg er redd denne mannen bare sorterte under de som ikke er normale - og at aldersforskjellen antagelig ikke hadde noe å si fra eller til.

Han var ekstremt manipulerende og kontrollerende, han isolerte meg ganske effektivt fra venner og familie og han brøt meg ned så mye psykisk at jeg som sagt slet ganske lenge etterpå.

Det var rett og slenn ham og hadde ikke noe med noen ytre faktorer å gjøre.

Jeg har aldri forstått meg på de som ignorerer stor aldersforskjell i yngre år. Senere i livet blir dette annerledes.

Men når man snakker om bortimot ulike generasjoner da må det fort bli problemer.

Ja jeg er enig i at stor aldersforskjell først og fremst har noe å si fordi man har svært ulike referanserammer og man ikke skal kimse av betydningen av like kulturelle referanser (musikk, ungdomstrenger, barndomsminner osv).

Når man kommer opp i høyere alder, så kan det fort bli problemer i forhold til sykdom og belastning på en av partene om den andre er mye eldre - men samtidig så er det jo et spørsmål om å veie det ene opp mot det andre: Ønsker man 50 år med en middels løsning (les:person som er ok), eller 20 år som er virkelig gode (les: person som er alt man vil ha).

Det blir en verdivurdering for den enkelte.

God kommunikasjon gir tillit, ja. Ingen tvil om det. Og vice versa.

Og jeg kan selvfølgelig forstå at kontroll er et betydelig mer betent område for kvinner enn for menn. Da det er svært sjelden at mannen kan bli kontrollert i et parforhold på samme måte som kvinnen.

Den sterkes "rett" og alt det der. Uten at jeg personlig mener at mannen har noen større rett enn kvinnen i parforholdet. Faktisk.

Menns historikk på kontroll og selvsagt evne til å kontrollere fysisk, spiller nok inn ja - og det er faktisk veldig vondt å bli manipulert og brutt ned. Samme hvem som gjør det så skader det veldig.

[Gjest "gjest"]

Tillit og respekt i forholdet.

[Steinar40]

Menns historikk på kontroll og selvsagt evne til å kontrollere fysisk, spiller nok inn ja - og det er faktisk veldig vondt å bli manipulert og brutt ned. Samme hvem som gjør det så skader det veldig.

Sammenfattet kan nok si at manipulering av partner gjør et parforhold dårlig, ja.

Det blir det helt motsatte av godt samarbeide.

[Suzy]

Sammenfattet kan nok si at manipulering av partner gjør et parforhold dårlig, ja.

Det blir det helt motsatte av godt samarbeide.

Manipulering og kontrollerende adferd har jo ikke noe med samarbeide å gjøre i det hele tatt. Det handler kun om egoet og om å sørge for at situasjonen gagner den ene (og manuipulerende)parten.

Men både menn og kvinner kan manipulere - de bruker bare ulike verktøy til det.

[Steinar40]

Manipulering og kontrollerende adferd har jo ikke noe med samarbeide å gjøre i det hele tatt. Det handler kun om egoet og om å sørge for at situasjonen gagner den ene (og manuipulerende)parten.

Men både menn og kvinner kan manipulere - de bruker bare ulike verktøy til det.

Jepp, det handler om å få sin vilje. På bekostning av den andre.

Det er nok akkurat dette som gjør parforhold så vanskelig.

Og da er de fleste større ulikheter en utfordring (et problem).

[Suzy]

Jepp, det handler om å få sin vilje. På bekostning av den andre.

Det er nok akkurat dette som gjør parforhold så vanskelig.

Mener du at manipulering, kontrollerende oppførsel og systematisk nedpsyking er utfordringene i de fleste parforhold?

Da tror jeg du har misforstått litt....

Og da er de fleste større ulikheter en utfordring (et problem).

Alle ulikheter mellom alle individer vil til enhver tid representere en utfordring for samfunnet, men det er nettopp på grunn av individenes ulike interesser og behov vi har endel kjøreregler i samfunnet.

Når ting som normer, høflighet og kommunikasjon er på plass så kan de aller fleste interessekonflikter løses.

Av og til er kanskje løsningen at det mennesket du ytre sett syntes var svært attraktivt og sjarmerende, men som viste seg å være en ihuga FrP-supporter (og du stemmer Rødt) - må gis opp og sorteres vekk som uaktuell kandidat til å danne par med deg - av og til handler det bare om hvorvidt man skal se Champions League eller Ekstrem oppussing på tv og det kan løses greit.

[Steinar40]

Mener du at manipulering, kontrollerende oppførsel og systematisk nedpsyking er utfordringene i de fleste parforhold?

Da tror jeg du har misforstått litt....

Neida, jeg tror ikke at dette er et stort problem i de fleste parforhold.

Men det kan fort bli et problem. Hvis man er veldig ulike samtidig som den ene bare føyer den andre, eller hvis man bare krangler og aldri blir enige.

Altså på den ene eller på den andre ytterligheten.

Ingen tvil om at det er mye enklere å være singel, sånn sett.

Alle ulikheter mellom alle individer vil til enhver tid representere en utfordring for samfunnet, men det er nettopp på grunn av individenes ulike interesser og behov vi har endel kjøreregler i samfunnet.

Når ting som normer, høflighet og kommunikasjon er på plass så kan de aller fleste interessekonflikter løses.

Av og til er kanskje løsningen at det mennesket du ytre sett syntes var svært attraktivt og sjarmerende, men som viste seg å være en ihuga FrP-supporter (og du stemmer Rødt) - må gis opp og sorteres vekk som uaktuell kandidat til å danne par med deg - av og til handler det bare om hvorvidt man skal se Champions League eller Ekstrem oppussing på tv og det kan løses greit.

Ja, men her er jo valget klokkeklart! Det må bli CL every time selvfølgelig!

[Suzy]

Neida, jeg tror ikke at dette er et stort problem i de fleste parforhold.

Men det kan fort bli et problem. Hvis man er veldig ulike samtidig som den ene bare føyer den andre, eller hvis man bare krangler og aldri blir enige.

Altså på den ene eller på den andre ytterligheten.

Ingen tvil om at det er mye enklere å være singel, sånn sett.

Sånn sett vil det alltid være enklere å være singel.

Det blir jo som å si at man aldri går på restaurant for man er redd for å bli matforgiftet. Det skjer sjelden, men det er mulig

[Steinar40]

Sånn sett vil det alltid være enklere å være singel.

Det blir jo som å si at man aldri går på restaurant for man er redd for å bli matforgiftet. Det skjer sjelden, men det er mulig

Better safe than sorry hehe

[Flanør]

God sex, uten god sex i et forhold så fungerer det ikke som et parforhold. Om alt det andre er på plass, og det seksuelle og tenningen ikke fungerer, så ender man med et kameratforhold og ikke et kjæresteforhold, rett og slett....

Enig. Men hva om sexen er dritbra, mens kommunikasjonen er sånn helt passe, dvs. ikke direkte dårlig, men det slår ikke gnister av samtalene heller, få "dypere" samtaler og slikt, mest prat om hverdagslige ting, få felles interesser.

Er dette et rent elsker/elskerinne-forhold synes du eller mener du at det går an å ha et kjæresteforhold på denne måten?

[Suzy]

Better safe than sorry hehe

Det fungerer sikkert for noen....

Jeg fortrekker nok litt mer spenning i hverdagen.

Flanør:

Nå spurte du KateW, men jeg svarer for det. Ja det kan man bygge et forhold på (så sant vi ikke snakker uenige i viktig prinsipper).

[Flanør]

Det fungerer sikkert for noen....

Jeg fortrekker nok litt mer spenning i hverdagen.

Flanør:

Nå spurte du KateW, men jeg svarer for det. Ja det kan man bygge et forhold på (så sant vi ikke snakker uenige i viktig prinsipper).

Takk for svar, Suzy. Men jeg er usikker på det der. Ville ikke du ha kjedet deg i et forhold som for en stor del bygger på at man trives sammen, liker hverandre, ja glad i hverandre til og med, mye moro og avslapning, og svært bra sex, i tillegg er vi enige i viktige prinsipper, men få samtaler om vektigere ting? At vi ikke er helt på nett mentalt altså. Jeg frykter dette.