hvordan fortelle til morogfar at man er gravid?

[Gjest sjenert123]

takk

Endret 4. mars 2012 av sjenert123

[Pinkee]

Er vel bare en måte, sette seg ned å snakke med dem, rolig og behersket. På forhånd kan det vel være lurt å ha på plass hva man vil, å hvordan man skal klare seg.

men, du må vel regne med en forskrekka reaksjon, men pust dypt og heller gå din vei enn å starte en krangel. Så får ting tid til å synke inn før dere fortsetter samtalen.

Lykke til, både med mor-far, og med graviditeten

[Gjesten]

Jeg tror vel bare du burde si det rett ut. Be dem sette seg, og så bare si "jeg er gravid". Nytter ikke å pakke det inn på noen måte, de kommer uansett til å bli bekymret fra det øyeblikket de ser hvor seriøs du er, så få ut nyheten så fort som mulig.

Gratulerer med graviditet

[AnonymBruker]

Jeg var 19 når jeg ble gravid, og var livredd for å si det til mine foreldre. Endte med at jeg sendte sms til begge to... Det gikk mye bedre enn forventet, og de sa at det var opp til meg å bestemme :-)

Ville kanskje ha prøvd å si det face to face hvis du klarer det. Fortell at du vil beholde, og ha gjerne klar en plan for hvordan du skal klare det mtp utdannelse, økonomi osv.

[Gjest Delphina]

Gratulerer med graviditet.

Det beste er nå å si det rett ut at du er gravid, ikke pakk det inn. Ikke forvent heller at det er så rosenrødt, foreldrene dine kan komme til å reagere.

Lykke til.

[Måndagsbarn]

Jeg har ikke selv vært i samme situasjon som deg, men mammaen min var 17 år når hun ble gravid med meg. Hun og han som er pappaen min var sammen på den tiden, og hun var veldig redd for å fortelle det til foreldrene sine.

Så redd faktisk at hun skjulte det helt til juletider (jeg er født i begynnelsen av mars måned!) så hun var over 6 mnd gravid når de først fikk vite det. Bestemor ble lei seg i begynnelsen og synes vel egentlig at det var faren min sin feil, da han var et par år eldre, mens bestefar bare ville passe på mamma og gledet seg til jeg kom. Gjennom hele oppveksten min hadde jeg et utrolig nært og godt forhold til besteforeldrene mine og vokste til dels opp der. Jeg var bestemor og bestefars øyensten og det BESTE jeg visste var å få være hos dem i helger og ferier:)

Jeg er sikker på at selv om foreldrene dine kanskje tar det tungt som første reaksjon, vil de ønske å gi både deg og barnet ditt det aller beste av omsorg og kjærlighet. Å være ung mamma er nok til tider tøft, jeg vet at min egen mor slet en del i perioder (faren min gikk fra oss begge da jeg var 1 år gammel og har aldri hørt fra seg siden) både med å fullføre skole og det å ha et lite barn mens hun f.eks ble ferdig med skolen og utdannet seg videre. Etterhvert har hun også fått flere barn og han som hun giftet seg med anser jeg for å være pappaen min, og jeg har et nært og godt forhold til min unge mor. Jeg synes det er GODT å være barnet til en ung mor og føler meg trygg på at jeg får ha henne ung og frisk i mange år mer enn mange andre kanskje får, og at vi har et litt venninne-aktig forhold som andre går glipp av.

Så lenge du vet at du kommer til å elske barnet ditt, så kommer det til å gå fint:)