3mnd - og vil plutselig ikke sove alene på natten

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har vært utrolig heldig og har hatt en sovebaby fra dag 1. Det har heller ikke vært noe særlig problem å la henne sove i egen seng. Jeg har ofte tatt henne opp i vår seng på morgenen/slutten av natten, men jeg har ikke noe ønske om å samsove. Jeg sover selv mye bedre når hun ligger i egen seng og jeg kjenner jeg er litt redd for å legge dyna over ansiktet hennes uten å være klar over det.

De siste nettene har det begynt å bli mye mer slitsomt, hun våkner før hun egentlig er sulten og ofte har det endt med at jeg ammer uansett. Så sovner hun i armene mine, men hyler når jeg prøver å legge henne tilbake i senga. Prøver å gjenta dette flere ganger, roer henne i armene, hun sovner også hyler hun og spreller når jeg legger hun i egen seng igjen. Til slutt blir jeg så sliten at jeg ender med å legge henne i armkroken min ved siden av meg i senga vår og da sovner vi begge to.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å endre denne trenden?

Hva skjedde med de fine nettene vi hadde? Mange sier jo at alt blir så mye bedre etter 3mnd, men her ser det ut til å være omvendt...

[AnonymBruker]

Kanskje det er utviklingssprang, eller litt separasjonsangst. Har dere senga hennes på samme rom som deres?

Vi hadde vår baby på samme rom inntil vår seng i en sånn liten seng med nedfellbar side. Så sov babyen i egen seng med egen dyne, men nær meg allikevel. Og det var akkurat passe trangt og godt for babyen.

[AnonymBruker]

Kanskje det er utviklingssprang, eller litt separasjonsangst. Har dere senga hennes på samme rom som deres?

Vi hadde vår baby på samme rom inntil vår seng i en sånn liten seng med nedfellbar side. Så sov babyen i egen seng med egen dyne, men nær meg allikevel. Og det var akkurat passe trangt og godt for babyen.

Har tenkt på dette med separasjonsangst. Men hva kan man gjøre for å bedre dette da? Er det noen andre tegn til dette? Jeg merker ikke noe til dette på dagtid, da sovner hun fint for seg selv i vognbagen.

Jeg har henne i sprinkelseng helt inntil vår seng. Har ikke tatt av den ene siden, men har senga helt inntil vår.

Hvis det bare er et utviklingssprang kan jeg forvente meg at det bedrer seg igjen snart? Vet ingen kan svare sikkert på dette, men fint med erfaringer fra dere andre

[Gjest Annaires]

Men hvordan vet du st hun ikke er sulten, når hun jo suger?

Ellers så ble plutselig Frøkna vår slik også. Både dag og natt.. Bare vi gikk ut av rommet hun var i begynte hun å gråte. Det gikk jo over

[AnonymBruker]

Men hvordan vet du st hun ikke er sulten, når hun jo suger?

Ellers så ble plutselig Frøkna vår slik også. Både dag og natt.. Bare vi gikk ut av rommet hun var i begynte hun å gråte. Det gikk jo over

Jeg tror ikke hun er sulten fordi hun sovner nesten med en gang. Tror aldri hun ville sagt nei takk om hun fikk tilbudet jeg

Vi har ikke noen problemer på dagen... men har vært noen slitsomme netter. Men vi er kanskje bortskjemte fra før og er ikke vant med den skrikingen... .

[AnonymBruker]

TS her igjen. Nå har jeg lest mer om utviklingssprang (eller søvn regresjon) - det var veldig interessant. Jeg var ikke klar over hvordan det kunne være. Det har jo skjedd mye med den mentale utviklingen den siste tiden og det høres ut som om hun kan være muidt i en slik periode. Noen som har opplevd det samme i 3-4 måneders alder? Hvor lenge varte det isåfall? Hvordan ble søvnen etter hvert?