Samsoving...

[FangeLiv]

To måneder, da har kanskje ikke babyen begynt med leggetid om kvelden ennå? Begge mine var i stua/der vi var, til vi skulle legge oss selv på den tiden. Og da var det rett i vår seng for samsoving.

Etterhvert skulle jo barnet legges tidligere, og da gjorde vi leggingen i egen seng. Så sov barnet der til det våknet for amming, og da var resten av natta samsoving. Den første var gjerne oppi senga vår allerede fra 23-24-tiden i hele første leveåret. Etter det sov hun natta gjennom og da ble det ikke noe mer samsoving siden hun ble lagt i egen seng om kvelden.

Nummer to sov alene i senga si til ca 03 helt fra han var 3 måneder. Så samsoving resten av natta. Nå (9mnd) sover han gjerne fra 19 til 04 i egen seng, så sover vi sammen de siste timene.

Jeg har altså aldri PRØVD å avvenne, men latt dem styre det selv.

[AnonymBruker]

På bekostning av barnets utvikling? Helsesøster sa til meg at samsoving var kjempepositivt. Da fikk sønnen vår den nærheten han trengte om natten og kunne utfolde seg motorisk på dagen! Så hun mente at samsoving var bra for utviklingen.

Trygge barn gir barn som utvikler seg fint. Noen barn trenger mer nærhet enn andre for å være trygge. Flott for deg om du har barn som ikke har behøvd dette. Andre har det!

Samme her. Vi har en veldig aktiv gutt, som er trygg på seg selv og som elsker å utforske verden. Han har en flott utvikling og trygge barn kjennetegnes ved at de tør å utforske, vandre, vel vitende om at den trygge basen er der. Enten det er hos foreldre, eller f.eks. barnehagepersonell og andre omsorgsgivere.

Det at han er så aktiv om dagen, gjør at han ikke har tid til å søke noe særlig nærhet. Det behovet kommer når han skal legge seg. Da er vi hos han til han sovner, for han trenger oss og vår nærhet da. Så varierer det om han kommer oppi senga vår i løpet av natta.

Utrygge barn får man først når man ikke responderer på deres behov, slik at det oppstår et uheldig tilknytningmønster i de første leveår. Nå snakker jeg ikke om at barnet må vente bittelitt på respons, men om de barna som (gjennomgående) ikke blir møtt på en god måte når de signaliserer sine behov.

[AnonymBruker]

Se sitat over f.eks. 9 måneder er godt som et år. I tillegg så har man da erfaringer fra andre steder enn det som er skrevet i tråden her. Jeg vet om folk med unger på nesten 3 år som fremdeles samsover mot foreldrenes ønske fordi de har latt det gå altfor langt.

Jeg har aldri samsovet med mine barn, og forstår ikke hvorfor enkelte mødre lar sin egen kos gå på bekostning av barnets utvikling.

Men du ammet vel kanskje ikke heller...for da ville du kanskje forstått hvorfor mange velger å samsove

[AnonymBruker]

Hvordan er det å ha et "stort" barn i samme seng som to voksne? Vår datter på 10 mnd er ganske aktiv i sin egen seng. Hun sover rolig når hun er i dyp søvn, men hun snur seg ofte rundt, og ligger på magen på tvers i senga, før hun snur seg tilbake igjen. Alt dette gjør hun i søvne. Vi samsov litt da hun var noen få mnd gammel, men hun sov alltid store deler av natten i egen seng.

Jeg ser for meg at jeg ville fått en arm i ansiktet, og et bein i magen dersom hun skulle ligget mellom mannen og meg i senga. (vi har stor seng)