Drift av stebarn

[Gjest Purple Haze]

Mine barn, mitt ansvar. Hans barn, hans ansvar. Da tenker jeg kun økonomi. Vi har kun forsørgeransvar for egne barn, enkelt og greit. Dyre hobbyer bør en 17-åring tjene penger til selv, hvert fall en del av det.

[Gjest Gjest]

Har en kompis som blir presset fra kona å punge ut for dattera hennes som er reneste luksusdyr. Stakkars jævel får det ubehagelig på hjemmebane når han ikke er villig.

Hvorfor flytter han ikke bare ut?

[Gjest "gjest"]

Er stebarnet et ødselhorn, så ville jeg ikke fylt etter frivillig.

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og her har vi felles økonomi, så jeg bidrar like mye som far økonomisk. I hverdagen bidrar jeg også like mye i forhold til omsorg og oppdragelse. De store avgjørelsene tar mor og far.

På denne måten har jeg også medbestemmelsesrett om barna skal få gå på dyre fritidsaktiviteter, pga fellesøkonomien. Og jeg er med på å bestemme om de skal få en billig vinterjakke fra Cubus eller en dyr merkejakke eller noe midt imellom. Hva mor gjør i forhold til kleskjøp og fritidsaktiviteter er hennes sak, men hos far og meg er vi to voksne som tar avgjørelser rundt økonomi og da har jeg like mye å si som ham.

Hilde

Du høres ut som en flott stemor

Men jeg lurer på, hva mener du med "de store avgjørelsene"?

[AnonymBruker]

Jeg tror man må se litt ann på hvor gamle ungene er og hvor sammenvevet livet ellers er. Jeg ble samboer med dine og mine barn. Alle tenåringer. Vi bodde hos han og min leilighet ble leid ut (med tap). Han betalte barnebidrag. Jeg mottok. Han i full jobb og jeg på AAP. Jeg betalte på studielån og han ikke. Samtidig så var han avhengig av at jeg betalte husleie og andel fellesutgifter ellers så hadde han mistet huset.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en flott stemor

Men jeg lurer på, hva mener du med "de store avgjørelsene"?

Store avgjørelser er ting som er av litt større viktighet enn leggetider og vaske hendene før middag.

Nei, altså, ikke så lett å svare på i farta. La meg se...

Jeg som stemor bestemmer ikke om barna (tenåringer) får lov til å ta tatoveringer eller piercinger, da spør de mamma eller pappa. For øvrig er vi alle tre enige om at tatoveringer er uaktuelt før 18 år, men det er ikke min avgjørelse. Jeg tar heller ikke avgjørelser i forhold til lege/sykehus, med mindre det er snakk om noe akutt og foreldrene ikke er i nærheten. F.eks. har jeg ikke noe å si i forhold til om mandlene skal fjernes eller ikke, eller om barna skal ha influensavaksine eller ei. Jeg bestemmer heller ikke når tenåringene er gamle nok til å være hjemme alene ei helg, når de er gamle nok til å reise på ferie alene, om de får lov til å dra på språkreise/utvekslingsår etc.

Jeg har en stemme i forhold til det økonomiske bidraget fra far i slike tilfeller (siden vi har felles økonomi kan han ikke bestemme seg for å bruke tusenvis av kroner på et av barna uten å bli enig med meg først, så fremt det ikke er snakk om noe ytterst nødvendig). Og jeg vil jo diskutere saken med far og komme med mine refleksjoner og tanker rundt temaet.

Altså, i slike tilfeller vil først far og jeg snakke om hva vi synes er greit og hva vi har råd til. Hvis vi ikke har råd så blir det ikke noe av, og hvis vi har råd og begge synes det høres ut som en ok plan så tar far den endelige avgjørelsen sammen med mor. Så lenge det er økonomisk forsvarlig kan også far og mor bli enige om ting der jeg er uenig med dem, og det er greit. Så jeg har jo en viss stemmerett, men foreldrene har siste ordet.

Vet ikke om jeg forklarte meg bra her eller om det ble forvirrende?

Ellers er jeg enig i at det nok har en del å si når man kom inn i stebarnas liv. For å sette det på spissen: Det vil nok føles mer naturlig å være en foreldrelignende rollefigur overfor et stebarn man har hatt i livet sitt siden smårollingstadiet enn med et stebarn man ikke møtte før "barnet" var 17 år. Den følelsen går nok begge veier.

Hilde

[AnonymBruker]

Vi har ett barn hver, og praktiserer felles økonomi, så vi bidrar begge til hverandres barn økonomisk. Jeg betaler SFO for hans barn, og han betaler fritidsaktiviteter for mitt barn. Nå får vi minstebidrag for begge barna, så bidraget utgjør ingen stor forskjell i økonomien uansett.

Om vi skulle ha delt alt 50/50 ville ikke jeg hatt råd til å være samboer, for jeg får feks ikke bostøtte o.l pga at ha tjener mye mer enn meg.

[Gjest Gjest]

Vi har ett barn hver, og praktiserer felles økonomi, så vi bidrar begge til hverandres barn økonomisk. Jeg betaler SFO for hans barn, og han betaler fritidsaktiviteter for mitt barn. Nå får vi minstebidrag for begge barna, så bidraget utgjør ingen stor forskjell i økonomien uansett.

Om vi skulle ha delt alt 50/50 ville ikke jeg hatt råd til å være samboer, for jeg får feks ikke bostøtte o.l pga at ha tjener mye mer enn meg.

Hvordan har du råd til å betale SFO da?