Vil så gjerne ha DIN mening....

[Gjest libra]

1212[ Dette Innlegg er endret av: libra den 2002-05-24 09:14 ]

[lucy]

Jeg var student da jeg ble gravid. Dette har gått helt fint, og jeg har gjennomført studiene mine bed topp karakterer. Man har ofte bedre tid til baret sitt bår man er student enn når man jobber, for da er det lettere å slutte av tidligere en dag el. Jeg tok meg fri et år fra studiene, noe som etter min smak ble litt lenge. Likevel, storkoser meg som student-mor. Man må strukturere dagene sine bedre, og jobbe mens barnet er i barnehagen, men jeg føler at jeg får gjort mer nå enn før, for da utsatte jeg skolearbeid i det lengste.

Når du er student får du alt som er lån og stipend som stipend det første året, + noe forsørger-tillegg. Dette er selvfølgelig ikke like mye som om en hadde tatt fødselspermisjon fra jobb, men det er nå litt da.

Og, man må selvfølgelig gi avkall på mye av det "glade studentliv", men det er jo ganske innlysende.

Storkoser meg uansett som mor, og synes ikke det er noe problem i forhold til studiene. Men det er selvfølgelig et stort pluss og ha en pappa inne i bildet som tar brorparten av arbeidet i eksamensperioder...

Lykke til da!

[waco]

Jeg synes det er veldig bra at noen velger å få seg barn istedetfor det karrieremaset som synes så riktig nå for tiden.

Samfunnet burde tvert om stimulere til at flere jenter blir gravide og øke fokuset på familien som en enhet.

Men dette er min personlige mening da. Så får dere andre ha deres ifred.

[brum]

[brum]

Jeg forstår deg veldig godt. Er 27 år og student. har 2 år igjen av studiene. Samboeren min vil veldig gjerne ha barn, har villet det en stund. Jeg har hele tiden tenkt at jeg må bli ferdig med studiene først. I det siste har jeg muligens begynt å forandre mening, ialle fall tenkt tanken på å kanskje få et barn nå. Tenker på hvordan det blir med avbrkk i studiene, økonomien, og selvfølgelig den nye hverdagen. Når passer det å få barn? Det er ikke lett. Jeg har veninner som sier bare hopp idet. jeg kan jo ikke det. må jo vite hva jeg går til. problemet er jo at det vet man jo ofte ikke. Tro vel at man bare må prioritere det ene forran det andre en stund. Men hva? Som du skjønner er det fler som er like undrende og tenkende som deg, om ikke kanskje mer.

[LineA]

og her har du MIN mening;

jeg synes at når man velger å få barn er det et minstekrav å ha en sikker jobb slik at man kan forsørge barnet man setter til verden.

[waco]

Linea...du må ikke glemme at det holder for en dame å finne seg en mann som har høy inntekt...

Da kan hun bare daffe rundt hele dagen lang mens hun mottar kjempehøye bidragsstønader...

Det ser ut som det er flere og flere kvinner som har funnet den formen for inntektservervelse.

Waco har til og med hørt om kvinner som har tre barn med tre forskjellige menn.

[asterix]

Klart det går fint å studere med barn. En er helt klart mye mer fri og fleksibel som student enn når en er i jobb.

Jeg hadde ingen høyere utdanning da jeg fikk eldstemann. Begynte på høyere utdanning da han var 1 år gammel. Nå blir han 11 år snart og jeg har fått 5 barn til og har samtidig rukket å ta over 7 år høyere utdanning. Og jeg har enda planer om å studere mer innimellom jobbing i åra som kommer.

LineA

Hvorfor skal en fast jobb være et krav for å få barn? En er da fint i stand til å forsørge et barn eller fler selv om en studerer. 1212[ Dette Innlegg er endret av: asterix den 2002-05-20 23:15 ]

[LineA]

Asterix:

så du synes det er rart at jeg har som minstekrav å ha jobb før man får barn?! Ja, ja....

For hvilke penger forsørger du da så et barn hvis du ikke har jobb?

[Gjest Anonymous]

Min svigerinne var midt i sin utdannelse da min nevø kom til. Den måten de løste det på var at far var hjemme med den lille. De syntes det fungerte kjempe bra

Litt strukturert må man jo være, men alt går!!!

[asterix]

LineA

Som student får en studielån, noe en fint greier å leve på i studietiden selv med barn. Å være student er jo ikke det samme som å være "dagdriver" eller sosialklient. Om en får barn mens en studerer eller venter til en er ferdig med studiene er da opp til den enkelte familie å bestemme?1212[ Dette Innlegg er endret av: asterix den 2002-05-21 13:22 ]

[LineA]

Asterix.

Ja, selvfølgelig er det opp til hver familie å bestemme det, noe annet har jeg ALDRI hevdet, svarte bare på tråden jeg (Vil så gjerne ha DIN mening.... og det var MIN mening.

Og bare for å klarere det; jeg kalte ikke studenter dagdrivere eller noe annet (hvor fikk du det fra????)Jeg var student selv i flere år, og må for min del si at jeg er veldig glad for at jeg slapp å kombinere dette med barn. Nå var det jo heller ikke så mye jeg fikk i studielån(hmmm.. husker ikke helt heller, var det 30000 i terminen tro?), så jeg mener at det må da bli trangt med dette beløpet for lån, utgifter osv??!!! Så er det vel best å ha den sikkerheten det er å ha jobb med fast inntekt. Synes man skylder barnet å ha så mye trygghet som mulig. Hva er det egentlig å stresse med å få barn i studietiden egentlig så lenge man er i 20 åra? Så for MIN del; jobb først, så barn.

[lucy]

On 2002-05-21 13:51, LineA wrote:

Så er det vel best å ha den sikkerheten det er å ha jobb med fast inntekt.  Synes man skylder barnet å ha så mye trygghet som mulig.  

Det er vel ikke alltid trygghet kan måles i kroner og øre er det vel?

Er enig at man bør ha en ordnet økonomi, men med to studielån så gikk det bra, selv om det var litt trangt. Tror ikke det viktigste for barnets trygghet er at man har penger til å kunne kjøpe alt man vil, det er nok andre ting som er langt viktigere...

[Gjest Minnie Emmerdale]

Øknomisk stabilitet er alfa og omega når man skal stifte familie. Si hva du vil men solfylte turer i parken med matpakke kan ikke oppveie kronisk mangel på penger.

Jeg vil absolutt anbefale deg og fortsette studiene og jobbe minst 2 år før du får barn. Ikke bare fordi det er det "rette" å gjøre men også fordi du kan slappe mer av med hensyn til det økonomiske og ta ut svangerskapspermisjon med god samvittghet.

Og ikke la deg lure av Waco som mener at kvinner ikke har noe i arbeidslivet å gjøre. Men burde holde seg hjemme og passe mann og barn.

Og Asterix vil ha 8 barn og mener at dette er det ideelle så henne burde du heller ikke høre på.

Milla

12

[Polyanna]

Det er fordeler og ulemper med alt her i verden! Fordelene med å få barn som student er fleksibiliteten, som er et stort gode hvis man er strukturert selv. Du har fått mange innlegg om fordelene, så jeg tenkte jeg skulle liste noen ulemper - valget er selvsagt ditt og mannen din sitt!

- Økonomi: Det går helt fint an å overleve på de ordningene lånekassa har, med studentfamilieboliger osv., men trangt er det! Jeg har en venninne som fikk nummer 1 mens hun var student, og nå venter nummer 2 mens hun er i jobb. Det er noe helt annet. Bare noe så banalt som å ha råd til litt fine mammaklær og kunne kose seg litt mer under graviditeten. Eller ikke måtte kjøpe alt utstyr brukt. Jeg husker den triste, trange 70-talls studentboligen de bodde i, og grøsser! Men så er jeg kanskje mer materialistisk enn gjennomsnittet, da. Hvor viktig er sånt for DEG?

- Forholdet: Skrekkelig mange studentforhold ryker når begge kommer i jobb. Ofte viser det seg at det meste man hadde til felles var studierelatert.... Jeg syns at et trygt og stabilt forhold er veldig mye viktigere enn veldig romslig økonomi, og ofte blir livet et helt annet etter endt studie. (Skrekkelig subjektiv vurdering)

- Uavhengighet, fest og moro: Ikke bare nå som du er student, men oi! så deilig det var å begynne i jobb, bygge sitt eget liv med leilighet og "voksne" venner, feste MED VISA-kort med dekning, shoppe til bare meg meg meg, og ikke tenke på andre. Igjen: Hvor materialistisk er DU?

Uansett, lykke til med valget: 12

[asterix]

On 2002-05-21 18:54, Milla wrote:

...Og Asterix vil ha 8 barn og mener at dette er det ideelle så henne burde du heller ikke høre på...

Ideelt for meg og min familie, men jeg har aldri hevdet at det er det ideelle for andre. Finnes vel neppe en livssituasjon som er den ideelle for alle.

Denne tråden går på det å få barn mens en studerer, dette har jeg mye (og veldig god) erfaring med, men det ser ikke ut til at du Milla har noen som helst erfaring på dette områder, så hvorfor skulle det da være så mye mer verdifullt å høre på dine råd i den sammenheng?

[Zafir]

Jeg ser at du har fått mange meninger om akkurat kombinasjonen barn/student.

Her er en til:

Min personlige erfaring er helt klart at det går fint ann å være mamma + student. Men det kommer jo alt ann på hvordan livssituasjonen din er da...hvordan er DIN motivasjon ang studiene, hvordan tar skolen din imot studentmammaer (kan du f.eks ta med et lite spedbarn på forelesninger osv).

Ang. økonomi...selvsagt er det trangere enn om du hadde fast jobb, men det er ikke umulig!! Vi har alt vi trenger til vårt barn pluss mere til.

Andre fordeler: studentboliger(trange, men billige)og studentbarnehager(billig!!Som regel er kostnadene beregnet etter inntekt).

Til slutt vil jeg også nevne at du har rett på engangsstødnad fra Trygdekontoret på ca 30.000 før fødselen, kontantstøtte om du velger å ikke ha barnet i barnehage,og evt bostøtte fra Husbanken.

Vi har klart oss helt fint med 1(!) lån og stipend + helgejobb + feriejobbing.

Dette er ikke så veldig mye penger å skryte av, og det sier jo seg selv at vi må enkelte ganger tenke oss om både en og to ganger før vi handler "unødvendige" ting...(impulskjøp av klær, restaurantbesøk, ting og tang)

Men en veldig viktig ting tilslutt:

Dårlig økonomi kan ofte avgjøre om forhold holder eller ei!!!Du må være utrolig sikker på at du og din partner er opprinnelige glade i hverandre før dere velger barn...kjempeviktig syns jeg - iallefall når man planlegger barn.

Lykke til med valget, og studiene.

Klem fra Zafir(som planlegger nr 2 SELV om hun er fremdeles student)

[symre]

Full støtte til Polyannas innlegg!!!

Studenttida for meg har også vært fest, moro, tidsmessig frihet (og plikt), var konstant blakk - men hadde bare meg selv å ta ansvar for. Å komme i jobb er noe ganske annet, særlig mht inntekt! Alle med lang utdannelse vil jeg tro ser dette som et ubetinget gode... greit å være blakk i ett år, eller tre, men når det blir seks, syv, åtte... og lånekassa krangler og stenger kranene. Fantastisk å ha dekning på kontoen. Og lønn inn HVER måned. Kjøpe tre mammakjoler på dyr butikk, planlegge NY vogn til barnet.

Men jeg vil også føye en negativ ting til i forhold til å være student og få barn:

Konsentrasjonen! Å studere er nettopp å ha en fantastisk mulighet til å fordype seg i emner man er opptatt av, og denne muligheten kommer aldri tilbake. Selv er jeg sjeleglad jeg ikke hadde barn/gikk gravid når jeg holdt på med hovedoppgave - fjernere har jeg aldri vært, hverken før eller senere, jeg var fullstendig oppslukt av arbeidet. Det var en slitsom, men enestående opplevelse, og jeg hadde konstant gått med dårlig samvittighet dersom jeg hadde barn! Husker bare hvordan flere medstudenter slet i forhold til kjærestene sine, som IKKE studerte!

Noen fikser selvsagt barn og studier, som en her skrev, alt går - men alt er ikke nødvendig!

Så min mening er også, vent - nyt studiedagene, la forholdet få vokse seg ut over studietida og få barnet senere.

[klara]

hei,

jeg vil bare nevne en ting som ikke er sagt i denne debatten. Har selv alltid hatt innstillingen at jeg selvsagt skulle gjøre ferdig studiene og jobbe et par år før evt. graviditet og barn. Er nå 30 og kjenner klokka tikke... (så det er den andre siden av saken.... når skal man egentlig få det til å passe inn...)

Det jeg ville nevne er følgende: OK, så klarer man seg økonomisk gjennom det å være student og småbarnsforeldre. Men alle dere her snakker om par, gjør dere ikke? To foreldre betyr en dobling av ressureser, ikke bare de materielle, men også energi, familie, frihet...

Men hva om man blir alene med barnet? Står man ikke langt mer trygt om man faktisk kan arbeide og har de rettighetene, enn om man fortsatt er student? Da kan man kanskje lettere kjøpe seg de tjenestene man trenger selv om man er like "låst" til hjemmet som aleneforsørger uansett om man er student eller yrkesaktiv. De jeg kjenner som er studerende alenemødre - de har det blytungt økonomisk.

Ikke for å være vrang, men vi har ingen garantier i livet....12

[Zafir]

Vil bare ta med en ting til......

Symre skriver at hun ikke hadde klart å konsentrere seg om studiene fullt ut om hun hadde fått barn i tillegg. Hos meg er det helt motsatt.

Men det har selvsagt noe med mitt valg av studier også da (førskolelærer)

Har hatt masse masse masse nytte av mammarollen i studiene, og også omvendt.

Jeg mener at mange av studentmødrene gjør det veldig bra i studiene, ja kanskje bedre også!!! Det handler rett og slett om prioritering og effektivitet av fordypningen i pensum. Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde vært uten barn så hadde jeg ikke fått unna pensum på samme måte som nå.

Noen ganger tenker jeg at studiekameratene mine er utrolige heldige, uten at de er klar over det selv. De kan (faktisk) lese når de vil på døgnet, imens jeg må tilpasse lesinga ettersom når barnet vårt er i barnehage eller til sengs osv. Den friheten til å velge selv når det passer MEG å lese savner jeg litt. Men jeg er ikke så sikker på om mine studiekamerater leser dagen lang, tror nok de fleste velger å gjøre andre ting de også Sammenlagt bruker jeg sikkert like mange avsatte timer som dem, kanskje litt færre.

Men som sagt i mitt forrige innlegg, det kommer ann på hvordan DITT studievalg er lagt opp. Hos min skole har vi fraværsordning på alle fag + en del prosjekter som må være bestått før eksamen + praksis. Har gått helt fint, selv om jeg ergrer meg over fraværsordningen (det blir for videregående-aktig etter min smak, gir veldig liten tillit til studentene )

12