Liker ikke broren min

[Gjest AnonymBruker]

Tittelen sier det meste.

Jeg kan ikke fordra broren min!

Han er 25 år, og er helt ufordragelig.

Han hjelper ikke til med noe rundt i hus, og forventer/forlanger at vi skal ordne alt for ham! Dette er ikke et innlegg skrevet i sinne-eufori eller noe, det er faktisk slik det er.

Han reiste på utveksling i høst, og jeg, lillesøstra hans, sendte en lang mail hvor jeg sa at jeg håper at han forandrer seg der borte, og at han kan bli et bedre menneske.

Nå har han kommet hjem, og det eneste han gjør, er å sitte og spille tvspill hele forbanna dagen! Vi andre stresser rundt og kjøper julegaver, baker, rydder og vasker. Han slenger ting fra seg over alt, og så må vi andre rydde opp.

Pappa jobber hver dag fra tidlig morgen til sent ettermiddag, og når han kommer hjem, så må han skifte dekk på bilen til broren min fordi han har sagt det, eller fikse noe annet for ham. Mens bror sitter inne og spiller tvspill fremdeles.

Han har savnet mammas mat når han har vært ute, og har jevnlig sendt mail hele høsten om hva slags mat han vil ha når han kommer hjem. Og mamma har bare med å koke, etter beste evne. Og med en gang hun har blitt ferdig med det ene måltidet, så maser han om neste.

Som om ikke vi har nok med å bake og koke nå i jula, men det bryr han seg ikke om.

Jeg er den eneste som sier noe til han, men da blir han drittsur. Og for å være ærlig, så har han slått meg før, og jeg er redd han kan gjøre det igjen dersom jeg provoserer for mye.

Mamma og Pappa virker som de er for slitne eller konfliktsky til å ta dette opp med ham, og derfor turer han jo frem som han vil.

Dette temperamentet hans har også kostet han kjærlighetsforhold og diverse, for han blir så utrolig sinna når han ikke får det som han vil! Det er helt flaut, og han banner og styrer, selv om det er fremmede folk tilstede! Han er som en trassig 5-åring.

Vi har hatt ganske mye som har skjedd i hjemmet nå denne måneden, med sykdom hos besteforeldre, og jeg springer skyttel mellom pleiehjem og butikker for å hjelpe dem, han løfter ikke en finger. Og det sårer meg.

Vil han virkelig bli husket som den latsabben som ikke gadd noen ting, og som en aldri kunne få hjelp ifra?

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre, men nå ønsker jeg bare at han skal være på utveksling resten av livet hans, for det er mye bedre her hjemme når han ikke er her. Det er synd å si. Min plan er å reise ut til høsten, men slik han oppfører seg, så kan jeg rett og slett ikke det.

Han ødelegger så mye for oss alle, han har ødelagt hele jula.

[Gjest Gjest]

Er forøvrig 23 år. Beklager at innlegget ble litt langt.

[Gjest mjaow]

Har du snakket med foreldrene dine om dette? Hva synes de om oppførselen hans? Og hvorfor finner de seg i å gjøre ting for han, når han ikke gjør noe for dere?

Kanskje dere alle sammen kan sette dere ned i lag og snakke om det?

Han bør iallefall bli satt på plass, kan ikke oppføre seg sånn.

Og at han har slått deg, det synes jeg er for jævlig. Det bør du iallefall si til foreldrene dine. Man slår ikke sin egen søster!

[Gjest Gjest]

Har snakket med de, og de er enige i det jeg sier, men de tør liksom aldri si noe til ham, selv når jeg skjeller ham ut for n'te gang i deres åsyn.. :s

Han har slått ja, men det er lenge siden. Tror ikke han hadde gjort det igjen, men man vet jo aldri når han får slike raserianfall...

[Gjest mjaow]

Om dere skal få slutt på oppførselen hans så må foreldrene deres ta han til side og forklare at det ikke er greit.

Om de ikke tørr å si noe til han, så kommer han jo til å fortsette med oppførselen. Han respekterer dere ikke høres det ut som. Synes at det er dumt at han aldri kan høre på deg.. Han er 25 år og bor hjemme forresten, hvorfor?

Håper at det ordner seg for dere!

[waco]

Det som hadde gjort tråden interessant hadde vel vært og fått brorens innspill.

Kanskje han blir mental sliten av en søster som bare ivrer etter en perfekt fasade? Kanskje det er at han blir skjellt ut i andre påhør? Kanhende hans dårlig samvittighet og selvbilde forsterket av og bli hånet av en søster som mester hverdagen så bra at hun kan blir slem?

Hvem vet? Jeg hadde ihvertfall gitt litt småfaen i julas "kokerier" og "bakster" om det bare fører til krangler og mistrivsler i stedet for hygge og god stemning.

[Gjest Gjest]

Det som hadde gjort tråden interessant hadde vel vært og fått brorens innspill.

Kanskje han blir mental sliten av en søster som bare ivrer etter en perfekt fasade? Kanskje det er at han blir skjellt ut i andre påhør? Kanhende hans dårlig samvittighet og selvbilde forsterket av og bli hånet av en søster som mester hverdagen så bra at hun kan blir slem?

Hvem vet? Jeg hadde ihvertfall gitt litt småfaen i julas "kokerier" og "bakster" om det bare fører til krangler og mistrivsler i stedet for hygge og god stemning.

Takk for den.

Hadde det bare vært så enkelt, så hadde jo heller jeg flyttet ut, jeg har såpass selvinnsikt.

Problemet er at han er lat. Og en drittsekk.

Han bryr seg ikke om at vi andre stresser og styrer rundt, vasker og bærer ved etc. Han liker faktisk å se på at vi gjør det, mens han smiler hånlig.

Og i dag bedte mamma ham om å hente noe ved, da ble det en banning og sukking av en annen verden. For å hente noe ved! Han hentet veden, og slang den ned i stua som en slags protest, slik at det ble riper i gulvet.

Og at du gir småfaen i julas kokerier er opp til deg, men vi prøver jo å få til en hyggelig julestemning for de andre som skal være hos oss i jula.

[Gjest mjaow]

Waco; Nå er det jo ikke bare i julen han oppfører seg sånn.

[AnonymBruker]

Hvor gamle var dere da han slo, og hvordan slo han?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er lei deg, skuffet over og irritert på broren din. Men i mine øyne er det foreldrene dine - som tydeligvis alltid har latt ham ture frem som han vil - som har skapt dette problemet. Hvis han aldri har blitt satt krav til, satt på plass, fortalt at det er grenser for hvordan man oppfører seg, så er det jo sånn han har blitt da. En naturlig konsekvens. Jeg har selv en venninne som er mye som din bror. Hun kan sitte i sofaen, ved siden av sin mor, og be moren gi henne glasset som står på bordet rett fremfor henne. Når moren da faktisk gjør det, gjentatte ganger, så er det jo moren som på sett og vis gir datteren inntrykk av at dette er en helt ok oppførsel. Det samme gjelder foreldrene dine.

Ikke vondt ment, men foreldrene dine har selv skapt dette "monsteret" av en sønn. Det er veldig trist at dette også går utover deg. Det jeg lurer på, er om dere har fått vidt forskjellig oppdragelse? Siden du tydeligvis ser det som din plikt å hjelpe til, mens han gir faan (og får lov til det)?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du er lei deg, skuffet over og irritert på broren din. Men i mine øyne er det foreldrene dine - som tydeligvis alltid har latt ham ture frem som han vil - som har skapt dette problemet. Hvis han aldri har blitt satt krav til, satt på plass, fortalt at det er grenser for hvordan man oppfører seg, så er det jo sånn han har blitt da. En naturlig konsekvens. Jeg har selv en venninne som er mye som din bror. Hun kan sitte i sofaen, ved siden av sin mor, og be moren gi henne glasset som står på bordet rett fremfor henne. Når moren da faktisk gjør det, gjentatte ganger, så er det jo moren som på sett og vis gir datteren inntrykk av at dette er en helt ok oppførsel. Det samme gjelder foreldrene dine.

Ikke vondt ment, men foreldrene dine har selv skapt dette "monsteret" av en sønn. Det er veldig trist at dette også går utover deg. Det jeg lurer på, er om dere har fått vidt forskjellig oppdragelse? Siden du tydeligvis ser det som din plikt å hjelpe til, mens han gir faan (og får lov til det)?

Ja i bunn og grunn er det jo deres feil sånn sett, men de har oppdratt oss godt.

Jeg var ganske trassig i 13-14-års alderen, men jeg vokste det av meg.

Jeg ønsker virkelig å være en god datter, og gjør mitt beste for at livet til mine foreldre skal kunne bli så enkelt som mulig. Han ønsker bare at han skal ha det greit, og slippe å gjøre noen ting. Han tenker bare på seg selv, det er det som er så synd at han tror at livet blir godt av å gjøre seg selv glad i stedet for å gjøre andre glad.

Jeg hadde trodd han hadde vokst etter utvekslingen, og lært å ta oppvasken etter et måltid, i stedet er det akkurat som før.

Vi bor ikke hjemme noen av oss, han bor i utlandet og jeg studerer i en annen by.

Til du som lurte: Han brukte å slå når vi var mindre, siste gang da jeg var ca 15-16 år, for å få respekt, som han sa.

[Gjest Gjest]

Tror d handler mer om gener og intelligens enn om oppdragelse. Noen er litt undermålere. Sånn er det bare. Hiv han ut til rottene.

[AnonymBruker]

jeg er nesten som broren din. er du sikker på at det ikke har skjedd han noe som får han til å oppføre seg sånn? jeg ble misshandlet som liten mens søskene mine ikke ble det. ikke vet de om det heller. jeg tør ikke si noe i frykt for at de ikke tror meg. de har alltid holdt med min mor, så sjansen for at de tror på henne er nesten 90%. og når jeg da føler mamma bruker meg som en slave, kan jeg eksplodere, så er ofte jeg som lager bråk. og storebroren min er akkurat som deg

[Gjest Gjest]

jeg er nesten som broren din. er du sikker på at det ikke har skjedd han noe som får han til å oppføre seg sånn? jeg ble misshandlet som liten mens søskene mine ikke ble det. ikke vet de om det heller. jeg tør ikke si noe i frykt for at de ikke tror meg. de har alltid holdt med min mor, så sjansen for at de tror på henne er nesten 90%. og når jeg da føler mamma bruker meg som en slave, kan jeg eksplodere, så er ofte jeg som lager bråk. og storebroren min er akkurat som deg

Jeg kan garantere at han ikke har blitt mishandlet.

Jeg har lurt på om han lider av depresjon, for da er det jo vanlig at menn reagerer med sinne. Men han avviser dette, og synes ikke det passer til beskrivelsen med at han nekter å bidra i husarbeid/hjelpe foreldre og besteforeldre..

Men selvfølgelig, menn innrømmer jo ikke så lett om de er deprimerte..

Jeg vet virkelig ikke, men det tærer på familien, og foreldrene mine er slitne av dette.

[Dragonfly84]

Hvorfor gidder noen å stå på pinne for ham? Vil han ha noe fiksa, får han gjøre det sjøl. Hvis han alltid har hatt det sånn at han kan kommandere folk rundt - som å si til faren din, "skift dekk mens jeg sitter på ræva" - så er det jo ikke rart at han fortsetter. Det funker jo, alle gjør som han sier, lager mat og styrer på. Jul blir det visst samme hva han gjør...

[Gjest Gjest]

Hvorfor gidder noen å stå på pinne for ham? Vil han ha noe fiksa, får han gjøre det sjøl. Hvis han alltid har hatt det sånn at han kan kommandere folk rundt - som å si til faren din, "skift dekk mens jeg sitter på ræva" - så er det jo ikke rart at han fortsetter. Det funker jo, alle gjør som han sier, lager mat og styrer på. Jul blir det visst samme hva han gjør...

Han må jo ha vinter/sommerdekk på bilen, og når han ikke gidder å skifte, så blir jo pappa nødt..

Og det virker ikke som om han tenker på det en gang at det er en skjev fordeling, selv om vi sier det til han.

Og hver gang mamma sier at han får lage mat selv, så blir han så sinna..

Vi har prøvd den teknikken uten noen resultat. Han blir så forferdelig hissig, særlig når det gjelder mat, for hvis han er sulten så blir alt mye verre..

Årh, hører nå hvor håpløst dette egentlig er. Det beste vi kan satse på, er at han plutselig får en oppvekker. Eller at han bare blir der han er..

[Gjest Gjest]

Hvorfor lar de han få bo hjemme egentlig?? han er jo 25?

[Gjest Gjest]

Hvorfor lar de han få bo hjemme egentlig?? han er jo 25?

Han bor jo ikke hjemme, han studerer i utlandet.

Men han er hjemme i jula.

Men det hjalp ikke noe da han bodde på hybel heller.

[LeaMichele]

fytti for noen tafatte foreldre.

hadde det vært min unge, hadde han åka ut for leeenge siden! og selvom han er hjemme på besøk i jula, hadde jeg bedt han finne seg en annen plass å bo!

[LeaMichele]

Men det hjalp ikke noe da han bodde på hybel heller.

åssen kunne det ikke hjelpe når han bodde på hybel? da bodde han vel alene og måtte klare seg selv?