Liker ikke broren min

[Gjest Gjest]

åssen kunne det ikke hjelpe når han bodde på hybel? da bodde han vel alene og måtte klare seg selv?

En skulle tro det ja.

Han flyttet kanskje 5 min med bil fra barndomshjemmet, og "bodde" hjemme da det var middag.

Og han hadde egen jobb og tjente mer enn pappa, allikevel gadd han aldri kjøpe vaskemaskin eller noe nyttig, så det var mamma som måtte vaske klær.

Han skjønner bare ikke hvor sliten mamma og pappa er, og hvor mye de strever for å gjøre han til lags.

[LeaMichele]

men kjære vene, selvom det er sønnen så går det faktisk ann å si et stort og klart NEI til han!

og jeg skjønner jo nå hvorfor han har blitt som han har blitt, hvis foreldrene dine har latt han gjøre akkurat som han vil i 25 år!

[Gjest Gjest]

men kjære vene, selvom det er sønnen så går det faktisk ann å si et stort og klart NEI til han!

og jeg skjønner jo nå hvorfor han har blitt som han har blitt, hvis foreldrene dine har latt han gjøre akkurat som han vil i 25 år!

Mamma, som er den mest hissige etter ham, har tatt han et tak noen ganger, og da beklager han og lover gull og grønne skoger.

Men litt etterpå er det samme notene.

Hun har til og med nektet han å komme hjem, men han kommer jo fordetom.

De er for snille, og han har de rundt lillefingeren. mamma er den eneste som kan hisse seg opp av og til, ellers så er det jeg som blir sinna. men det ignorerer han.

[Gjest Gjest]

Tror det er mange der ute som har slike brødre, det er noe med mannsrollen, det er liksom for mange menn i verden, det holder jo men noen få intelligente, men for å skape de få intelligente, følger det dessverre med mange uintelligente på kjøpet. Men hva kan foreldrene gjøre med det? enhver mor og far vil jo bare det beste for sitt barn, om det er aldri så mislykket.

[Gjest Eurodice]

Han må jo ha vinter/sommerdekk på bilen, og når han ikke gidder å skifte, så blir jo pappa nødt..

Og det virker ikke som om han tenker på det en gang at det er en skjev fordeling, selv om vi sier det til han.

Og hver gang mamma sier at han får lage mat selv, så blir han så sinna..

Vi har prøvd den teknikken uten noen resultat. Han blir så forferdelig hissig, særlig når det gjelder mat, for hvis han er sulten så blir alt mye verre..

Årh, hører nå hvor håpløst dette egentlig er. Det beste vi kan satse på, er at han plutselig får en oppvekker. Eller at han bare blir der han er..

Til det uthevede, din far er aldeles ikke nødt til å skifte dekk på bilen til din bror. Han, din bror altså, kan skifte selv eller kjøre til et verksted eller en bensinstasjon som gjør dette, ikke verre enn det.

Unnskyld at jeg spør, men er din bror mentalt forstyrret? Han oppfører seg ikke normalt. Dine foreldre er ikke forpliktet til å ta imot ham, når han ikke kan oppføre seg. Er de redd for ham? Det hører ingensteds hjemme at en voksen sønn skal kommandere (middelaldrende) foreldre til å underkaste seg ham.

Endret 19. desember 2011 av Belladonna

[Gjest Gjest]

Til det uthevede, din far er aldeles ikke nødt til å skifte dekk på bilen til din bror. Han, din bror altså, kan skifte selv eller kjøre til et verksted eller en bensinstasjon som gjør dette, ikke verre enn det.

Unnskyld at jeg spør, men er din bror mentalt forstyrret? Han oppfører seg ikke normalt. Dine foreldre er ikke forpliktet til å ta imot ham, når han ikke kan oppføre seg. Er de redd for ham? Det hører ingensteds hjemme at en voksen sønn skal kommandere (middelaldrende) foreldre til å føye ham.

De er konfliktskye alle sammen. Det er for så vidt jeg også, men har fått det så langt opp i halsen nå at jeg gidder ikke mer.

Jeg vet at pappa ikke er nødt, men han gjør det fordetom, og det hjelper jo ikke på saken. Har sagt det til de at de er nødt til å være strengere med ham, men det hjelper ikke, for de gir etter med en gang uansett! Det er så frustrerende.

Jeg er takknemmelig for alle svar, og hadde ikke regnet med slik respons, måtte bare blåse ut litt. <3

[kaprifolen]

Synes du sa noe glupt i første innlegg, jeg! Nemlig "er det slik han vil bli husket?".

Spø han om han er klar over at hvis faren ikke hadde skiftet dekk, og broren din hadde kræsjet, så ville han bli husket som "Klysa av en idiot, han var ikke i stand til å skifte dekk på sin egen bil, og bidro ikke med en dritt. Slem mot familien sin var'n også..."

Er det det han vil utrette i sin tilmålte tid?

[Mixelite]

"Skjenk meg nok ro, til å avfinne meg med det jeg ikke kan endre.

Mot til å endre det jeg kan gjøre noe med, og visdom til å se forskjellen".

Du kan ikke styre din brors(eller dine foreldres) adferd, bare din egen.

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn bror og kan bare råde deg til å ignorere fyren og la dine foreldre ta ansvar selv. Fyren er snart 40 og oppfører seg akkurat sånn som din bror, tar aldri ansvar og forventer at andre ordner opp for han og etter han... Han har alltid vært en furten hissigpropp og ble vel allerede som barn vant til å få viljen sin fordi ingen orket en sur unge i huset, men nå er han blitt sånn og da får resten av familien leve med det. Om det er bare er oppdragelsen tviler jeg egentlig på. Noen mennesker har bare dritt personlighet og da hjelper det lite å stå på krava...

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn bror. Det rare var at da han endelig flyttet ut til en annen by, viste det seg at han hadde MYE tiltaksevne, han ordnet opp i hus og heim, og da vi kom dit på middag, disket han opp med flotte retter.

Men hjemme i huset? Der sitter/ligger han på sofaen og ser på TV mens ALLE andre i familien hjelper til med div småsysler.

Slik er det fremdeles. Når han og kona kommer på julebesøk hos mine foreldre (sammen med meg og min familie), sitter de begge to på rompa og ser på TV, mens vi andre dekker på, tenner lys, måker snø etc. Mamma og pappa er ikke flinke til å mase på noen av oss, men jeg og min søster trenger ikke bli mast på for å hjelpe, når vi ser at mamma står alene på kjøkkenet med oppvasken, for eksempel.

En ting at jeg irriterer meg over min bror, men jeg har nesten mer antipati mot kona hans, som oppfører seg likedan. Når vi er hos svigers, er jeg alltid nøye på å hjelpe til med småtterier, og det kunne virkelig aldri falle meg inn å sitte foran TVen mens noen andre jobbet for felles middag.

Jeg skjønner at det blir mye stress når storfamilien er samlet, mye matlaging og styr, men LITT bør man kunne hjelpe til. Om ikke annet for samvittighetens skyld...

[Gjest Gjest]

Det Mix sa.

Man får de ungene man fortjener er også et godt ordtak.