Trollunge

[AnonymBruker]

Sønnen min er store deler av dagen en skikkelig trollunge. Han hører så godt som aldri etter før jeg hever stemmen til ham. Mange ganger må jeg brøle for å faktisk få ham til å gjøre som han har fått beskjed om. Om jeg ber ham om noe med hyggelig stemme kan jeg repetere den samme setningen 15 ganger (ja, jeg har prøvd) uten at det synker inn. Først når jeg brøler får jeg en reaksjon, og da er det noen minutter med hysterisk grining før oppdraget er utført. Dette gjelder spising, påkledning, tannpuss, og andre enkle oppgaver som å rydde på plass en leke eller slå av tv'n. Fordi han yter så stor motstand i absolutt alt han må gjennom kommer vi alltid for sent, og jeg er kronisk irritert og utslitt. Jeg ønsker ofte at det gikk an å bare levere fra seg den lille drittungen et sted så jeg kunne få tilbake sjelefreden. Det er ingenting jeg angrer mer på enn å ha fått barn, for mitt er ingen velsignelse, han er en forbannelse. Jeg er så ******* lei av å være sur og sint, og om jeg prøver å bare være tålmodig med ham og likegyldig til trollingen kommer vi oss aldri noen steder. Han nekter forresten å være i barnehagen også. Samme helvetesscenarioet ved levering hver eneste morgen. Hva gjør jeg med den lille "vil ikke"-drittungen?

(Jo, han har sine fine stunder også, men disse bare drukner i all trassen. ..og ja, vi har sjekket hørselen, og den er visstnok helt fin)

HJELP!!!

[Gjest Gurimalla ii]

Stakkar barn som har en mor som omtaler han som drittunge og trollunge, fikk følelsen av at det er en liten trollmor på ferde...

[AnonymBruker]

Eh, han er 4 år, hva faen forventer du?

Er det rart han viser motstand da, høres jo ikke akkurat ut som du er så jevla blid og positiv selv.

Faen hater sånne folk som deg.

[Gjest Wei Wei]

Undersøk hørselen hans. Hva om det er en fornuftig forklaring til at han ikke hører deg når du prater rolig?

[Gjest fireflies]

Her får man jo nærmest inntrykk av at du ikke liker sønnen din i det hele tatt. Hvis det er tilfellet, så er det ikke akkurat så rart at han ikke gidder å gjøre som du sier. Det hadde nemlig ikke jeg gjort heller

[AnonymBruker]

Undersøk hørselen hans. Hva om det er en fornuftig forklaring til at han ikke hører deg når du prater rolig?

Har undersøkt hørselen, men takk for et konstruktivt bidrag

Dere to andre: jeg ber om hjelp, ikke om surmaget og nytteløs kritikk. Gå og finn dere en annen tråd.

[Gjest fireflies]

Har undersøkt hørselen, men takk for et konstruktivt bidrag

Dere to andre: jeg ber om hjelp, ikke om surmaget og nytteløs kritikk. Gå og finn dere en annen tråd.

Du får begynne å oppføre deg som en voksen og ikke minst som en mor, så kanskje ting løser seg av seg selv.

[Gjest Annaires]

Når du prater rolig til han... Hva gjør du når du har gjentatt ting flere ganger?

Her hører heller ikke Frøkna på snart tre alltid etter. Om jeg f.eks vil hun skal rydde bort lekene sine, ber jeg henne først rolig, og om hun ikke hører går jeg bort til henne og setter meg på hul ved siden av henne mens jeg tar henne f.eks på skulderen/armen mens jeg gjentar det jeg sa først. Da gjør hun som regel alltid som jeg sier.

Mannen min er som deg, som gjentar og gjentar og til slutt roper, uten at det hjelper...

[AnonymBruker]

Har undersøkt hørselen, men takk for et konstruktivt bidrag

Dere to andre: jeg ber om hjelp, ikke om surmaget og nytteløs kritikk. Gå og finn dere en annen tråd.

Er det noen som er surmaget her så er det vel deg. Ikke rart sønnen din er som han er.

Du vet at barn tar etter de voksnes oppførsel eller?

[AnonymBruker]

Konsekvenser. Hvis han ikke rydder opp så sier du at du tar bort leken hans (bare for en periode, så klart). Hvis han ikke vil legge seg sier du at hvis han ikke slutter å tulle nå så rekker du ikke synge/lese eller hva nå enn dere gjør ved leggetid.

Si "jeg vil at du skal rydde nå", ikke "skal vi rydde nå?".

[AnonymBruker]

Her får man jo nærmest inntrykk av at du ikke liker sønnen din i det hele tatt. Hvis det er tilfellet, så er det ikke akkurat så rart at han ikke gidder å gjøre som du sier. Det hadde nemlig ikke jeg gjort heller

Jeg elsket ham som en hvilken som helst annen mor elsker sitt barn til han begynte å bli trassig. Han var et helvete i toårstrassen (som varte i temmelig nøyaktig ett år), men det var jeg forberedt på, så taklet det helt annerledes. Han var heller ikke så utspekulert da, så mye lettere å håndtere. I alderen mellom 3 og 4 år var han helt fin, før han ble et troll igjen for noen måneder siden. Jeg orker ikke disse trollungefaktene. Jeg vil ha tilbake den mer lettmedgjørelige 3,5-åringen min.

Med trollunge mener jeg også at han gjør ting med vilje som han vet han ikke har lov til, i ren trass. Et eksempel er å slippe hunden ut på gata. Det skjer støtt og stadig, og han gjør det på pur faen. Jeg har forklart ham gang på gang at jeg blir sint om han oppfører seg stygt. Når han oppfører seg pent er jeg jo bare blid, så hvorfor han skal være et sånt troll har jeg virkelig ingen forståelse for.

[Gjest ggjj]

Det kan virke som om gutten tror at han er sjefen. Hvordan oppfører han seg i barnehagen og sammen med f.eks familie, gjester og venner?

[AnonymBruker]

Det kan virke som om gutten tror at han er sjefen. Hvordan oppfører han seg i barnehagen og sammen med f.eks familie, gjester og venner?

Ja han er veldig sjefete på den måten at han hyler og slenger rundt seg med ting om han ikke får viljen sin. Han oppfører seg pent med alle andre enn meg.

[Armitage]

Er han utredet for hyperaktivitet eller ADHD?

[Gjest Bandit]

Jeg har ytterst sjeldent måtte bli høyrøstet foran min sønn. Det har med konsekvens å gjøre, som nevnt over her. Klarer han ikke oppføre seg, får han vite hvorfor jeg vil at han skal gjøre som jeg sier, og hva som skjer om han ikke gjør som jeg sier. Jeg gir heller aldri etter, og evt forhandling foregår på mine premisser.

[AnonymBruker]

Hvordan er kostholdet hans?

[AnonymBruker]

Er han utredet for hyperaktivitet eller ADHD?

Han har lært å lese og skrive, kan enkel regning og tar i det hele tatt ting veldig lett, så jeg tror ikke han har ADHD, da de som regel sliter med dysleksi og lærevansker? Han er også for rolig og fokusert til å kunne være hyperaktiv.

[Armitage]

Han har lært å lese og skrive, kan enkel regning og tar i det hele tatt ting veldig lett, så jeg tror ikke han har ADHD, da de som regel sliter med dysleksi og lærevansker? Han er også for rolig og fokusert til å kunne være hyperaktiv.

Man må ikke ha lese og skrivevansker for å ha ADHD nei.

[Honesty]

Har du prøvd å hviske til ham? Det har forbløffende stor effekt på unger som kanskje ikke vil høre. Ellers bør dere kanskje tenke litt over hva slags signaler dere sender ut til ham, for barn tar gjerne etter sine foreldre, både på godt og vondt. Det er ganske naturlig å være i opposisjon i en alder hvor man ikke helt vet hvem man er eller hva man vil, og da bør foreldrene klare å framstå som gode, rolige rollemodeller i stedet for å ty til roping og skriking, som helst bør reserveres til potensielle faresituasjoner. Det er også lurt å tenke framover, for å unngå potensielle konfliktsituasjoner.

Å utrede en fireåring for adhd bare på bakgrunn av trass synes jeg er i overkant, og spesielt dersom oppførselen begrenser seg til når de er sammen med foreldrene.

[Armitage]

Mulig han har en form for atferdsvansker. Gå til lege og få henvisning til barnepsykolog.