Et stjerneskudd

[FrøkenStrøken]

Takk, Nutta, jeg prøver virkelig å gjøre alt for han.. Er bare en persontype som har lett for å vende det som går galt mot meg selv!

Hmm.. Det tok ti minutter fra vi gikk inn på soverommet til K sov! Han var ikke sulten, hadde nylig spist, og sa ifra etter kort tid på puppen. Jeg tok han da i armene, nynnet til han ble rolig, la han ned med smokk og klut i ansiktet ( nye slageren) - og der sovnet han på egenhånd.. Vet ikke om jeg tør å poste dette, i fare for at han slår seg vrang om en liten stund eller i morgen kveld

[Rhiannon]

Det er helt typisk at de våkner i det man skryter av at de har sovnet men jeg håper K sover ennå!

Endret 1. februar 2013 av Rhiannon

[FrøkenStrøken]

Ja, håper jeg ikke jinxer noe med skrytet mitt I går sovnet han åtte, så ga jeg han påfyll da jeg la meg klokka elleve, så våknet han for mat igjen litt før tre. Syns han er flink, jeg

[FrøkenStrøken]

Lille gullet har denne uka begynt å forlenge tiden mellom nattmåltidene sine, og jeg er selvfølgelig kjempeglad for det! Spiste før leggetid sånn rundt halv åtte i gårkveld, og våknet ikke før halv to. Neste måltid klokken halv seks. Kunne jo fått en god del mer søvn enn tidligere

Sier "kunne fått" fordi puppene ikke er vant til dette, den ene har jo ventet i TI (!) timer! I tillegg til lange intervaller så er det bare noen dager sien økt produksjon! Vått over alt nå, både laken og dyne, og jeg lå bare og lyttet til pusten hans for å høre om han kanskje var sulten håper de venner seg til det, og tåler å vente litt på natta

Dette et på ingen måte et syteinnlegg, sier bare HURRA for lengre søvn og melkespreng!

[Nuttapia]

Høres veldig bra ut!! Hvor lang tid tar det før puppen vender seg til nye rutiner? Jeg må jo sette meg inn i dette jeg, nå..

[FrøkenStrøken]

Jeg hadde mye spreng den første måneden! Nå etterpå hadde jeg spreng den første natta etter øking, så ga det seg, virka som puppen tilpasset seg fort.. Men i natt måtte det bare komme, ti timer er uvanlig her i gården!

[FrøkenStrøken]

Ooh, lenge mellom skrvinga nå! Har vært en tøff periode, og på det verste orker jeg ikke skrive noe.. Får det heller ut etterpå!

K er en fantastisk nysgjerrig og aktiv gutt, elsker alt det nye han oppdager, og jakter på inntrykk. Dette er egenskaper jeg elsker at han har, for det vil få han fram i verden! Likevel er det utrolig slitsomt, for han har ikke tid til å sove, og vil hele tiden være oppå meg for at jeg skal løre han om omgivelsene. Jeg kjemper harde kamper forå få han til å duppe, og må gynge, kjøre, hoppe, danse - you name it - for at søvnen skal vare. Det sliter på knær, hofter og magemuskler, og jeg får ikke tid til å verken spise eller sove.

Etter noen urolige netter med mye spising og kaving (vanligvis sover han godt på natta), samt trøblete amming med kav og nekt på dagtid, og bare to måltid på meg selv på tre døgn, smallt det. Kjente jeg fikk et sinne som jeg hadde behov for å la gå ut over meg selv, og var ikke komfortabel med situasjonen i heletatt. Hadde plutselig null tålmodighet, tårene rant og K merket nok på bevegelsene at noe var galt med mamma.

Heldigvis har jeg verdens beste samboer, som ordnet seg en uke ferie. Han er nå hjemme og hjelper til en del, og alt føles mye bedre! Får samlet meg litt, og det påvirker igjen roen mellom meg og K.

Har fått mulighet til "meg-tid", også! Handlet inn papp, og har laget navnet til K med dekor. Skal fungere som pynt i dåp, og dekorere barnerommet senere! Kjøpte også en svart tegneblokk, og holder nå på med familieportrett! Kjempegøy, blir så gode effekter av hvitt kull på svart.. Føler at jeg tegner baklengs, uvant og gøy. Kreativitet er medisin, altså!

I går bakte jeg en kake også, og det gjorde jeg mens jeg og K var alene hjemme. Jippi, da er det gjennomførbart!

Det viktigste må bli at jeg fortsetter med egneting på kveldene. Etter at K begynte å legge seg til åtte, har jeg vært så sliten at jegbare har sittet og glodd på ipad fram til jeg har lagt meg. Lite lurt, så nå skal jeg skjerpe meg.

Ser at det nok kan bli tunge stunder igjen, men har fått oppleve at det virkelig hjelper å ta imot hjelp

[Kakaoen]

[tr.heimspia83]

Trist å lese at du har hatt det tungt i det siste.

Jeg vet veldig godt hva du går igjennom, og har selv hatt noen små sammenbrudd de siste månedene.

Til meg var det etter at Emil hadde hengt på puppene i 6 timer og hver gang han sovnet å mistet puppen så våknet han og ble hysterisk.

Jeg har mang en gang sittet med Emil og tårene har bare fosset fordi man er så sliten, sint, sulten og irritert på alt og alle. Men likevel så er kjærligheten til de små så stor at man ikke noen gang vurderer å la det gå utover dem.

De som sier at det er lett å være småbarnsmamma vet virkelig ikke hva de snakker om.

Det beste man kan gjøre er definitivt å la de rundt seg få hjelpe.

Og snille L som tok ut ei uke ferie. Høres ut som om dere trengte en "ny start" sammen alle 3 for å få ting til å roe seg ned litt igjen

Veldig godt å høre at ting er på vei mot riktig igjen

Egentid er virkelig viktig iblandt. Jeg har ikke mye tid til det selv, men kjenner at de få gangene jeg kan være "bare meg" så hjelper det så hinsides mye

[FrøkenStrøken]

Takk for støttende ord! Tror nok veldig mange opplever slike perioder, der det føles som man mister litt motet, men man får ikke høre om de sidene ved å være mamma. Føler meg til tider som verdens verste mamma, men tror det er viktig å være åpen om det (til noen nære utvalgte)m og gi seg selv mulighet til å hente seg inn igjen!

[FrøkenStrøken]

..og sushi til frokost skulle man hatt oftere! Take away i går, rester i dag

[Rhiannon]

Åh, du er garantert ikke verdens verste mamma! Du er ikke i nærheten en gang den småbarnsmammaen som aldri har ønsket å kunne legge ungen i et skap og bare gå sin vei en stund, har antakelig hatt nanny på fulltid. Jeg har jo visstnok verdens snilleste gutt som aldri skriker, men jeg blir grådig lei av han i blant!

Godt å høre at du får hjelp i hverdagen! Så håper jeg det tar seg opp for deg

[FrøkenStrøken]

Åh, du er garantert ikke verdens verste mamma! Du er ikke i nærheten en gang den småbarnsmammaen som aldri har ønsket å kunne legge ungen i et skap og bare gå sin vei en stund, har antakelig hatt nanny på fulltid. Jeg har jo visstnok verdens snilleste gutt som aldri skriker, men jeg blir grådig lei av han i blant!

Godt å høre at du får hjelp i hverdagen! Så håper jeg det tar seg opp for deg

Tusen takk! Uka med pappa hjemme er over, og mamma har mye mer energi og pågangsmot. Merker allerede at lille K ikke har glemt hvordan man klager og surmuler, men jeg takler det så mye bedre

En del ting har blitt enda bedre denne uka, legginga og nettene er blitt så bra som de kan bli (foruten færre matinger, men de plager meg egentlig ikke). Nå får han seg en dupp i fanget fra seks, for å lade opp litt til kveldsstellet som vi tar i halv sju-sjutida. Da er han ikke så overtrøtt, og badet er bare stas. Så går vi i senga, gir han mat, og legger han våken i egen seng. Fem minutter med smokk, koseklut og sangen "Trollmor" - og der sover K Dagen starter som regel i åttetida igjen. Superflink!

Har også ditcha vogna for en periode.. shopping med bæresjal har vært helt fantastisk! Han sover og koser seg uten ekstra anstrengelser for meg

Det som har forverret seg, er at bilkjøring nå skal akkompagneres med vrælskriking.. aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, noen tips?

[FrøkenStrøken]

Har hatt så dårlig samvittighet for at jeg ikke har tatt bilder med ordentlig kamera siden før jul! Det er så enkelt å gripe telefonen eller ipaden, men om minnene skal vare, og kunne skrives ut, må jeg skjerpe meg.. fant fram kamera i dag, og tok noen bilder før han ble trøtt og sur.

Med fare for å røpe hvem jeg er til de som ser det samme bildet på facebook, her er min vakre K!

edit: hmm, bildet var visst for stort

Endret 20. februar 2013 av FrøkenStrøken

[tr.heimspia83]

Tusen takk! Uka med pappa hjemme er over, og mamma har mye mer energi og pågangsmot. Merker allerede at lille K ikke har glemt hvordan man klager og surmuler, men jeg takler det så mye bedre

En del ting har blitt enda bedre denne uka, legginga og nettene er blitt så bra som de kan bli (foruten færre matinger, men de plager meg egentlig ikke). Nå får han seg en dupp i fanget fra seks, for å lade opp litt til kveldsstellet som vi tar i halv sju-sjutida. Da er han ikke så overtrøtt, og badet er bare stas. Så går vi i senga, gir han mat, og legger han våken i egen seng. Fem minutter med smokk, koseklut og sangen "Trollmor" - og der sover K Dagen starter som regel i åttetida igjen. Superflink!

Har også ditcha vogna for en periode.. shopping med bæresjal har vært helt fantastisk! Han sover og koser seg uten ekstra anstrengelser for meg

Det som har forverret seg, er at bilkjøring nå skal akkompagneres med vrælskriking.. aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, noen tips?

Hvilken bilstol har du ?

Emil hadde en periode hvor bilstolen var PYTON! Vrælskriking i flere minutter før han ble utlsitt og sovnet. Max utrivelig å kjøre bil.

Det kan virke som om bil er bittelitt bedre motatt nå om dagene, men fortsatt kjører jeg med skuldrene oppunder ørene fordi jeg venter på den illsinte lille

Jeg måtte rett å slett slutte å kjøre bil i noen uker og ha "positiv tilvenning" i stolen her hjemme i mellomtiden. Sitte i den å leke sammen og fjerne alt av innlegg i stolen som skal støtte opp ekstra. Emil hadde en periode den lille puten under rumpa fordi han ble sittende for bratt i stolen. Nå har jeg fjernet denne også siden han har blitt litt større, og det virker som om går greit.

Tror det bare er en liten periode K må igjennom...

[FrøkenStrøken]

Har tatt ut alt av puter og støtter på maxi cosi cabriofixen. Han liker å sitte i den så lenge jeg bærer og veiver med den, men nå plutselig ikke inni bilen..

Hva gjør du når han griner i den mens du kjører? Jeg synger, hvis jeg er alene, og det hjelper noen ganger. Når vi er to sitter jeg baki sammen med han, men klarer ofte ikke å roe han før vi stopper og jeg tar han ut! Hvordan er bilstolgråting med tanke på "aldri la babyen ligge og gråte"? Stresser meg litt å ikke kunne ta han opp med en gang, og kan jo heller ikke stoppe for hver gang.. vil jo ikke komme noen vei, da!

[tr.heimspia83]

Har tatt ut alt av puter og støtter på maxi cosi cabriofixen. Han liker å sitte i den så lenge jeg bærer og veiver med den, men nå plutselig ikke inni bilen..

Hva gjør du når han griner i den mens du kjører? Jeg synger, hvis jeg er alene, og det hjelper noen ganger. Når vi er to sitter jeg baki sammen med han, men klarer ofte ikke å roe han før vi stopper og jeg tar han ut! Hvordan er bilstolgråting med tanke på "aldri la babyen ligge og gråte"? Stresser meg litt å ikke kunne ta han opp med en gang, og kan jo heller ikke stoppe for hver gang.. vil jo ikke komme noen vei, da!

Da har vi samme bilstol ja

Jeg tok ut spedbarnsinnlegget og la tilbake rumpeinnlegget. Den kan du ta ut av foret.

Jeg fikk låne en sånn remse med leker som laget lyd av ei venninne. Er en frosk som synger tidenes mest irriterende sanger, men dog

Emil sitter på høyre side bak i bilen, så jeg når akkurat bak med hånda. Her så var det å trykke på frosken heeeeele tiden, samtidig som å passe på at smokken alltid var i munnen.

Fordelen med å nå bak til han var iallefall super, for da kunne jeg kjøre til siden og lene meg bakover dersom jeg må gi han smokken. Trykka vel på den frosken i fart og jeg da

Snakket en del med hu venninna mi jeg fikk låne frosken av, og de hadde det helt likt med datteren sin når de tok ut spedbarnsinnlegget.

Uten den under rumpa så sitter de ganske bratt i ryggen. Iallefall Emil kan gjerne sitte i den hjemme og på gulvet osv, fordi da ligger han en del. Men når man skal sette den i bilen så blir den litt ekstra oppreist. Og uten rumpeinnlegget så blir det mere trykk i ryggen deres.

Så jeg har i en periode hatt kun det rumpeinnlegget i den pga ryggen.

Man kan få tak i en slik "pølse" for å justere vinkelen på setet inne i bilen, men jeg har ikke kommet så langt som å prøve. Fikk låne en slik en av henne også Den ligger løst i bilen min....

Det beste tipset er å ha en leketing med lyd og blinkende lys som du kan nå tak i når du sitter fremme. Samt smokkereim og smokke

Dessverre en periode det virker som om alle må igjennom.

Kan se ut som om Emil sin er på vei til å gå over, og det er kjempedeilig (!!!)

Gruer meg til han vokser ut av maxicosien nå jeg da

Er så inni hampen lang rakkern at han vil jo i lengde kreve neste stol, men det er altfor tidlig for alderen å sitte oppreist......!

Neste problem

Tvi tvi

[FrøkenStrøken]

Da skal jeg prøve å legge tilbake puta! Kan sikkert stemme at det er ubehagelig, for tar alltid litt tid før han begynner å gråte.. Er jo ikke vondt for oss å sette oss i en ekkel stol, heller, men etter litt tid er det uutholdelig!

[FrøkenStrøken]

Kjørte til City Syd i dag. Det er jo ikke lange biten, men i det siste har han begynt å skrike ved lyskrysset rett før. Samme i dag, bare at det var sutring istedet for storskriking. Tror ikke det er puta alene som kan for at han er så misfornøyd, men skader nok heller ikke at den er tilbake

[tr.heimspia83]

Ble mere furting her også når puta kom under rumpa. Nå når han er blitt lengre (er 69 cm lang nå) så trives han greit uten puta også.

Sitter nå for det meste å ser ut av vinduet og plundrer i bilen, og om det blir litt furting (ble litt i dag, men minimalt) så går det fortere over.

Var litt hysterisk vræling for noen uker tilbake og svett mamma i framsetet

Er så forferdelig å høre når de gråter sånn!