Et stjerneskudd

[FrøkenStrøken]

Keiserlig ankomst

På vei ned til operasjonsstua kjente jeg at jeg virkelig ikke hadde kontroll på situasjonen, men jeg var helt rolig. Stolte fullt og helt på fagpersonene rundt meg, og jeg fikk til og med treffe igjen min helt fra tidligere - anestesilegen. Han var en av de som skulle være med på å plukke ut gutten, og det ble et trivelig gjensyn. I tillegg var det så mange jordmødre, barnepleiere og andre helsepersonnell tilstede at jeg ikke var i stand til å telle dem, det var nok folk til å ha kontroll på situasjonen hvis i verste fall både mor og barn sto i fare for å miste livet. Veldig betryggende, og ikke minst, de var nok hoder der til å ta seg av både meg og pappaen! Anestesilegen satt ved min høyre skulder hele tiden, og både han og de andre svarte på alle spørsmål jeg hadde.

Jeg begynte å stresse litt da anestesilegen sa at jeg ikke skulle få spinalbedøvelse, men en ekstra dose epidural. Holder det da?? Vil jeg ikke kjenne smertene? Han lovde at det ville jeg ikke gjøre, og spurte hva jeg kjente på magen. Jeg sa at noen vasket meg med en klut av noe, men han mente at hvis jeg ikke kjente at det var kaldt, så var jeg allerede kjempebedøvd. Han tok litt av det på overarma mi, og jada, det var virkelig kaldt! Helt beroliget var jeg riktig nok ikke, men hadde ikke akkurat mulighet til å løpe derfra. Det ble hengt et grønt forheng over brystkassa mi, og etter det har jeg ingen oversikt over hva som egentlig skjedde der nede.

På grunn av at jeg hadde fått feber, satte de på et ekstra drypp. I løpet av operasjonen fikk jeg to eller tre poser med væske, og denne var litt kaldere enn kroppstemperatur. I kombinasjon med en noe stressende situasjon førte dette til at jeg fikk skjelven, bokstavelig talt, jeg skalv noe helt ekstremt! Hender og skuldre rista, og jeg holdt på å hakke ut tennene mine. Dette stoppet ikke legene fra å begynne å skjære, og med pappaen ved min egen skulder, og anestesilegen ved den andre, var vi i gang.

For den som er litt redd for keisersnitt, og kanskje skal gjennom det en gang i fremtiden, vil jeg anbefale å ikke lese dette avsnittet. Under et keisersnitt er man bedøvd i området de holder på, dette vil på ingen måte si at man ikke kjenner noe. Smertene er borte, men følelsene er ved sine fulle fem! Det vil si at man "kjenner" lydene av det som skjer, og lager seg bilder av hva som foregår. Disse bildene var for min del ikke fine. Keisersnitt føles, sånn jeg har bilde av det i hodet, akkurat som å skjære med en skikkelig sløv kniv i bein og trått kjøtt. Kniven er så sløv at man må presse og rive med en voldsom kraft, og kjøttet må omtrent sages i biter. Beinet måtte også gnages over med ei sag (dette skjedde virkelig ikke, ingen var i nærheten av et bein med kniven, det kunne anestesilegen love).

Det veldige presset av det som foregikk i magen fikk meg til å spenne hele kroppen, mens jeg fremdeles skalv helt ukontrollert. Jeg aner ikke hvor mange minutter de jobbet, men det var nok ikke så veldig mange, før presset forsvant, og en lettelse inntraff kroppen i det ungen ble regelrett dyttet ut av magen. De 4 kiloene som forsvant føltes som 50, og skriket som hørtes i rommet fikk mine egne tårer til å begynne å renne.

Ungen ble bært bort på benken, og mange mennesker jobbet hardt med han. Det ble visst jobbet med meg også, for jeg ble dyttet og ristet masse bak forhenget. Selv lå jeg bare og skalv, og alt føltes så likegyldig og overveldende på en gang! Etter en lang venting ble gutten båret til meg, og lagt helt inntil meg. Vi var begge helt rolige denne stunden, og lå bare og kjente på hverandres pust i noe som kunne ha vært et minutts tid. Så ble han fjernet like brått som han kom, og pappaen ble med han opp. Alene lå jeg igjen, og jeg ble stelt før de flyttet over sengen igjen. Husker jeg så over på operasjonsbenken, og tenkte at "alt det blodet er mitt. Jeg bryr meg ikke". I ettertid har jeg fått vite at det kunne blitt kritisk, for jeg mistet alt for mye blod. En annen tanke som slo meg var at nå håper jeg ikke brannalarmen går, og hvis den gjør det, håper jeg at pleierene har en plan!

[FrøkenStrøken]

Mamma

Jeg måtte ligge på overvåkning en god stund før jeg fikk treffe far og barn. Enda mer stell, temperaturmåling, blodtrykk og alt som hører med. Klokka var rukket å bli godt over midnatt, men ringte mamma likevel, det var godt å snakke med henne om det som skjedde!

Etter ca en evighet kom endelig gutten min sammen med pappaen, og jeg fikk han på brystet. Det skulle ha vært så mye tidligere, men det var så herlig når han var der! Fikk ligge med han en god stund, og han lå også i senga med meg da jeg ble trillet opp på barsel. Endelig mamma!

På grunn av komplikasjoner måtte han overvåkes nesten to døgn, men egentlig var det godt å ikke ha ansvaret for han den første natta. Det siste døgnet hadde tatt på, og jeg hadde nok ikke sovet godt om jeg skulle ligge og lure på om han hadde det bra! Fikk han inn på rommet til oss på termindagen, og endelig kunne vi starte med å bli kjent med han på ordentlig. Han var en herlig gutt, og han blir bare herligere og herligere for hver dag! Nydelige lille gullet vårt

Det var min historie, jeg vil bare understreke nok en gang at den er god. Jeg kommer nok til å være litt nervøs neste gang, for at jeg skal få enda en stjernekikker og trykketrang fra første rie, men da er jeg forberedt og kan snakke med dem om hva jeg føler mye tidligere! St.Olavs er et sykehus jeg gjerne føder på igjen, og jeg vil berømme personalet på de avdelingene vi har vært på under og etter fødselen!

[tr.heimspia83]

Spennende lesing her frøken

Veldig bra at det gikk såpass greit med dere begge, og ikke minst at du sitter igjen med en god følelse.

Jeg har lest mye rart om å få keisersnitt, men det er kjekt å vite at ting skjer fort og skikkelig når det først skal skje.

Hvordan går det med dere hjemme?

Foruten at du har startet egen melkefabrikk?

[FrøkenStrøken]

Spennende lesing her frøken

Veldig bra at det gikk såpass greit med dere begge, og ikke minst at du sitter igjen med en god følelse.

Jeg har lest mye rart om å få keisersnitt, men det er kjekt å vite at ting skjer fort og skikkelig når det først skal skje.

Hvordan går det med dere hjemme?

Foruten at du har startet egen melkefabrikk?

Ja, jeg syns det var veldig trygt og ordentlig å ta keisersnitt. Dagen etter var jeg oppe og gikk klokka åtte på morgenen, 7.5 time etter snittet. Litt ekkelt i starten, trasig å nyse og brukte litt tid på å sette meg opp og senke meg ned i senga, men vil absolutt si at jeg kom meg fort! Brukte rullestol på lengre turer, som når vi skulle ned til gutten på intensiven, men da vi ble skrevet ut den fjerde dagen var jeg fin igjen. Litt fortere sliten, selvsagt, men kjentes ikke ut som jeg hadde hatt noen stor operasjon! Ei jordmor minnet meg om at jeg faktisk hadde vært gjennom en veldig stor operasjon, og at det var en av de operasjonene som uansett teknologiske framskritt alltid kom til å være stor - et keisersnitt blir aldri noen kikkhullsoperasjon, som hun sa

Tok meg nøyaktig tre uker å ta igjen startvekta, det hadde jeg ikke trodd! Tolv kg opp, tolv kg ned - og nå er jeg en halv kilo i minus.. håper jeg fortsetter å gå ned, men må passe på å få i meg nok mat. K timer matbehovet sitt godt med våre måltid, og ofte går det mange, mange timer mellom hver gang jeg lager meg noe. Ikke helt bra, men nå i jula blir nok ikke det et problem får sikkert en liten kurve oppover igjen!

Melkefabrikken ruller og går ja, hehe.. får sånn spreng på natta, og bruker hele dagen på å normalisere det.. men brystene er jo likevel ganske fulle etter måltid, selv når de er på det minste! Har litt lyst til å melke det ene når har tatt det andre, men det vil jo øke produksjonen, så hvis jeg ender med å ikke kunne levere så har jeg et problem.. pluss at jeg ser for meg at det blir litt kjedelig å melke om natta, og hvis jeg lar det være så ser jeg for meg fotballspreng

Ellers står det bra til her, merker at K er mer tilfreds nå etter kiropraktortimen. Han er tilbake til å sovne etter måltid, og kan legges alene. Han ligger i en kurv nå mens vi er på besøk hos foreldrene mine, og den kurven sov jeg også i da jeg var lita. Virker som han liker den godt, den er såpass liten at madrassen krøller seg litt i kantene og han får et reir.

Han sover egentlig godt om natta også, med noen unntak. Han starter et nytt måltid etter 2.5 timer døgnet gjennom, av og til 3 + på natta, så jeg får som regel 1.5-2 timer sammenhengende søvn mellom slagene. Skulle jo gjerne hatt mer, men sånn er det akkurat nå, og så lenge han ikke er våken helt fram til neste amming skal jeg ikke klage. Kan jo plutselig snu igjen, men velger å være positiv

Håper alt går bra med dere også. Har ikke vært noe flink til å ta meg tid til å kommentere, men jeg leser dagboka di, og ser dere har hatt tøffe perioder! Vi får satse på at jula blir en fin tid der ting går seg til for alle, litt ekstra tid og kos gjør godt

Jeg håper, som du også skrev, at vi får til å treffes på nyåret! Spent på å se lille E

[tr.heimspia83]

Så bra med både vekta og at kiro har hjulpet lille K

Rart hvor kroppen vår venner seg til å måtte gi mat hver 3 time hele døgnet i grunn

En gang når E sov 7.5 timer i strekk så klarte jeg bare ikke å sove ut. Kroppen ville ikke likevel om hodet prøvde å tvinge det igjennom

Ting går mye bedre her nå ja

E har vært eksemplarisk i hele dag og sovet masse i tillegg!

Han sov gode 5.5 timer nå i kveld/natt også. Nettopp lagt ned rakkern, og venter bare på at han skal finne en dypere søvn i senga si før jeg legger meg

[FrøkenStrøken]

Hurra, tr.heimspia!

Melkespreng, auuu! Ligger der med to tømmerstokker om nettene, og de er fremdeles harde etter amming.. Virker som produksjonen går opp i stedett for å stabilisere seg, skjønner ikke dette jeg.. Vanskelig å bestemme meg for om jeg skal melke og ha det godt, og håpe på å få levere etterpå, eller om jeg skal la det være fullt sånn at de kanskje blir mindre etter hvert.. Godt er det iallfall ikke, og sugetaket blir heller ikke optimalt. Kjennes ut som en glidelås dras over brystvorta.

Ønsker alle dere damer en riktig god jul med babyene og frøene deres!

[Nuttapia]

Så moro å lese siste rest hos deg Kos dere videre, og god jul

[FrøkenStrøken]

Herlige lille K, blir så takknemlig når han fjerner melkesprengen på den ene siden, så får jeg melke litt selv på den andre

Tok oss en liten ammepause på soverommet nå vi, jeg fikk jo til og med spise hele julemiddagen først mens han sov.. K tok plutselig 3.5 timer mellom ammingene, i stedet for de vanlige 2.5! Kommer fort over 3 på nettene også nå, noe som er kjempebra, bortsett fra sprengen.

Da skal vi kose litt til, før vi går inn og spiser desert og åpner pakker

[FrøkenStrøken]

Lite tid til å oppdatere, blitt mye pupping i jula. Har vært urolige perioder hver kveld, med en del utrøstelig gråt. Dvs, kan trøstes med smokk og kos etter noen minutter, men starter fort igjen. Det har jo ikke vært mye gråt, døgnet sett i ett, men ganske slitsomt før sengetid.

Etter hvert har vi begynt å se et lite mønster i at de urolige kveldene har hatt kortere matintervaller, mens de gamle 2.5 timene resten av døgnet har økt. Jeg tror kanskje at han rett og slett maser ekstra på mat om kvelden, for å holde ut lenger om natta! Da har det nemlig stort sett gått 3-4 timer mellom. I tillegg har det vært litt luft, både den ene og den andre veien, og han blir ganske urolig mens han jobber med å få det ut.

Nyttårsaften har så langt vært fin, K er ikke overtrøtt, og minimalt med gråt. Jeg var raskt ute med puppen da han holdt på å begynne for litt siden, selv om det bare var en time siden sist, for jeg mistenker som sagt at han bunkrer opp for natta! Da lå han på i 35 minutter før han slapp, utholdende

Har også begynt å drikke Helios ammete, tror og håper den har litt effekt på lufta i magen. Andre med erfaring?

Vil ønske alle som leser et ordentlig godt nyttår, håper vi kan følges også i 2013

[Nuttapia]

Tassen (eller rullekaka, som jeg kaller ham i disse dager..) og jeg ønsker deg og K et godt nyttår!!

[FrøkenStrøken]

Her er det ikke mye oppdatering for tiden, jeg har for få hender! K krever en god del oppmerksomhet, og jeg må prioritere alenetiden min til å løpe på do eller smøre meg en brødskive om jeg er heldig. Leser i dagbøkene deres mens jeg ammer, men med en hånd på mobil eller ipad blir det lite skriving

Det som er litt trasig, er at K har begynt å sluke mye luft når han spiser, og får derfor vondt i magen. I tillegg har han lite lyst til å sove på dagtid, stritter i mot og vræler når jeg prøver, og selv om jeg som regel vinner er det ikke uten kamp. Jeg må holde han tett og kose masse, mens jeg venter på at han skal skjønne at han faktisk trenger å sove. Når han så sovner vil han ligge på meg, hvis jeg legger han fra meg våkner han.

Har prøvd mye forskjellig for å få slutt på luftproblemene, med mer eller mindre hell.. jeg har prøvd:

Kiropraktor

Vært der to ganger, skal en siste i morgen. Fant stivheter som var ubehagelige for K, og har så godt som løst opp i dem nå. Det virka som at lufta gikk litt lettere ut igjen etter første gang, men problemene har eskalert etterpå.

Ammete

Har begynt å drikke den fra Helios, og den er ikke så verst! Leser at mange syns den smaker grusomt, men jeg er vel ikke så kresen da Virker som den kanskje kan hjelpe litt med å få lufta til å bevege seg i riktig retning, men bare noen tider i døgnet, så er nok også den lille kroppen som låser og slipper alt etter som.. skader uansett ikke å drikke teen, så vi fortsetter med det!

Ammepoliklinikken

Leste at stramt tungebånd kan føre til svelging av luft. Det vil gjerne føre til klikkelyder mens han spiser, siden vakuumet slipper, og slike klikkelyder har K! Jeg har revner ved rota på brystknoppene som ikke gror, og disse gjør vondt når han "klikker". Mistanken økte da jeg så at stramt tungebånd er arvelig, for jeg selv kan ikke stikke tunga ut av munnen. Ringte mamma, og det hadde aldri vært snakk om noe sånn da jeg var lita, men jeg var lik K på mange måter - urolig, spiste ofte, sov ikke.

Ringte ammepoliklinikken, og fikk time. Det første hun kunne konstatere var at K ikke har tungebånd.. eeh.. jaja, det var iallfall ikke det da, men greit å ha sjekka

Hun så også på amminga, og alt var helt supert! Bra tillegging, perfekt sugeteknikk.. hun kunne ikke se noen grunn til at jeg skulle ha sår, annet enn at de gamle ikke ville gro, og at jeg bør være flinkere til å variere ammestilling. Hun hadde heller ikke noe råd for luftsvelging.. så det kom lite ut av besøket, men likevel godt å få bekreftet at vi får til amminga så bra!

Pumpe luft

Har ofte hell med å løfte beina og knærne mot magen, da kan det komme fem liter luft på kort tid.. ikke spør hvor det kommer fra, men det er ekstreme mengder. Dette er avhengig av at lufta er bevegelig, da! Hvis den sitter fast så kommer det ingenting.. K har begynt å lære litt nå, så når vi løfter beina så rumpa kommer opp, klemmer han og strammer alle muskler i kroppen slik at lufta kommer hvis den er klar

Liggende amming

Har til nå valgt å sette meg opp for å amme, også om natta, for jeg har strevd litt med å få han til å ta brystet liggende i halvmørket. I tillegg hadde jeg så dårlig oversikt over teknikken. Nå har han lært seg å korrigere teknikken selv, dersom den kommer skjevt ut, så da er det ikke noe problem! Har tatt nattammingene liggende natt til i går og til i dag, og har også gått i senga på dagen i dag. Det sies at denne stillingen gir mindre svelging av luft, og jeg har ikke hørt at han har svelgt sånn at lufta ruller ned i magen siden i går kveld! Jippi!

........................

Håper vi klarer å begrense luftslukinga nå, særlig ved hjelp av liggende amming så ofte vi får det til, for det fører til utrøstelig gråt med puppen som løsning. Det igjen gjør jo at det går ned mer luft, og ballen triller!

Har også gjort et forsøk på å gjøre noe med at K er så urolig når han blir trøtt, og nekter å sove selv om han er ovretrøtt. Kjøpte et brukt bæresjal i går, og jeg har bare en ting å si:

Moby Wrap

Testa det i dag, og det ble litt småsutring i starten - vane, kan jo ikke godta å bli holdt i ro når han er trøtt! Det gikk overraskende kort stund før han ble stille, øynene smalnet, og nakken ikke strittet imot lenger. Etter noen runder på gulvet sov han, og det uten gråting! Vi snakker bare om noen få minutter før han var borte

Har sovet to runder i den i dag, en time først og så en halvtime. Våkna og ville ha mat litt raskere enn om han hadde sovet for seg selv, men er vel fordi han lå midt i matfatet! Dessuten har det vært litt dårlig med rutine på maten i det siste, siden han har spist av andre grunner enn sult.. altså, "raseri" og luftsmerter.

Skrev mesteparten av dette innlegget med gutten i wrappen, men nå, etter siste mating, ligger han på sofaen.. vi har ikke fått han til å sove alene på dagtid etter vi kom tilbake fra juleferie, så det er jo en seier i seg selv, selv om han glipper en del med øynene og lager litt lyder.. blir sikkert ikke lange stunda, men han har iallfall ikke reagert på at han ligger alene, selv om han er klar over det

Jaja, det var en liten oppdatering herfra, håper det kan bli litt flere når vi er ferdig med å bruke dagene på kiropraktor, kontroll og alt mulig annet!

[FrøkenStrøken]

Gullet sover fremdeles alene på sofaen,etter to timer. Begynner så vidt å kirke litt i han, så våkner nok snart -sulten som en ulv

[FrøkenStrøken]

Stakkars gullet har vært våken med vond mage fra 3 - 6.30 ca en time tilsammen var smertefri mat og skifting, ellers masse luft som ikke vil ut. Pappaen hjalp meg fra halv fem til han dro på jobb for 20 min siden, blir nok tøft på jobb for han i dag!

Spretta ei flaske minifom før sist amming, men fant ut etterpå at den ikke har full effekt før etter tre dager.. Hadde håpa at lufta skulle gå umiddelbart, jeg står en del på nett om skadelige parabener i minifom, men disse er visst fjernet etter at det ble satt fokus på det! Vil ikke putte i han noe som kan ødelegge for han senere..

Nå sover K på brystet i wrappen, det gikk på to minutter etter nesten fire timer siden sist han sov! Skulle egentlig prøve å legge han i den tidligere, men det var ikke helt tørt (nyvaska). Fikk bretta det ordentlig ut og satt det ved varmovnen, takk og lov så var det tørket nå!

Er så vondt å høre at K har smerte, pappaen mener jeg har mer vondt enn gutten.. Er så glad i den lille bylten, skjønner virkelig ikke at det går an! Håper dagen tar seg opp litt, og at vi kanskje får sove begge to om noen timer. Kan jo ha roet seg til neste amming? Hvis ikke skal det jammen meg bli ryddig her i leiligheta, hvis jeg må gå rundt med moby på brystet hele dagen

[Nuttapia]

Skjønner at det ikke er så greit for alle disse nyfødte magene, altså Håper det løsner for ham snart. Mageknip er jo utrolig vondt!! Du har sikkert forsøkt å "pumpe" bena, men til og med jeg har erfart at det er en fantastisk løsning for mange små.

Ønsker dere en fin dag med litt mer søvn

[FrøkenStrøken]

Ja, det fungerer godt, men ikke alltid.. Nå kom det litt, men mye satt igjen! Litt skummelt når han nylig har spis også, for maten går fort i retur om det blir press på magen. Han er heldigvis flink til å hjelpe til selv også, tar i og lager "bæsjelyder" når vi løfter beina og rumpa oppover

[Nuttapia]

Ja, det fungerer godt, men ikke alltid.. Nå kom det litt, men mye satt igjen! Litt skummelt når han nylig har spis også, for maten går fort i retur om det blir press på magen. Han er heldigvis flink til å hjelpe til selv også, tar i og lager "bæsjelyder" når vi løfter beina og rumpa oppover

Mat i retur er ikke gøy! Bedre vente til den vanlige gulpingen er over kanskje? Hvor fort etter spising kommer mageknipen egentlig?

Så flink han er som hjelper til å presse Lille tassen!

Endret 8. januar 2013 av Nuttapia

[FrøkenStrøken]

Nå var det "gammel" luft fra i går som gjorde vondt, tror jeg.. At den lå i systemet, og begynte å røre på seg da vi skifta bleia. Og ofte ser jeg at han får ubehag mens han spiser, det er nok fordi fordøyelsessystemet settes igang av suginga, og den lufta som er der fra før ruller i vei. Lufta som svelges under måltidet er også ubehagelig med en gang den kommer i magen, og han blir veldig urolig før han får rapet! Puster og peser, lager lyder med vidåpen munn (etterligner rapelyd, "øøøh", for han har ikke helt skjønt hvordan han raper enda, det bare skjer av seg selv). I tillegg er det sikkert gass som dannes i tarmen, avhengig av det jeg har spist før amming, men jeg aner ikke hvor fort det gjør utslag i vond mage!

[FrøkenStrøken]

Snakka med mannen om fødselen i går, ville at han skulle fortelle meg sin versjon! Han har prøvd å glemme den, sa han, og derfor ikke sagt så mye.. Skjønte nå at det var en grusom opplevelse for han! Var visst redd hele tiden, først for at han ikke fikk kontakt med meg og at jeg nektet å spise, så etterhvert når han skjønte at ikke alt var som det skulle.. Han så jo alvoret i alle legene som sto og stirra på skjermen og hviska lavt!

Først nå i det siste har jeg begynt å skjønne litt av hvor alvorlig det egentlig var, og jeg har funnet ut at jeg virkelig har store hull fra dagen.. Husker nesten ikke noe mellom åtte og to, og da fikk jeg lystgass fram til epiduralen ble satt i åttetida.. Dvs at jeg bare husker små glimt fra åtte på morgenen til åtte på kvelde! Husker ikke min gang nummer to i badekar, og det at jeg fikk akupunktur var noe jeg plutselig kom på i går!

Merkelig å ha fortrengt så mye, jeg fikk jo ikke engang noen medisiner eller smertelindring da..

[Nuttapia]

Snakka med mannen om fødselen i går, ville at han skulle fortelle meg sin versjon! Han har prøvd å glemme den, sa han, og derfor ikke sagt så mye.. Skjønte nå at det var en grusom opplevelse for han! Var visst redd hele tiden, først for at han ikke fikk kontakt med meg og at jeg nektet å spise, så etterhvert når han skjønte at ikke alt var som det skulle.. Han så jo alvoret i alle legene som sto og stirra på skjermen og hviska lavt!

Først nå i det siste har jeg begynt å skjønne litt av hvor alvorlig det egentlig var, og jeg har funnet ut at jeg virkelig har store hull fra dagen.. Husker nesten ikke noe mellom åtte og to, og da fikk jeg lystgass fram til epiduralen ble satt i åttetida.. Dvs at jeg bare husker små glimt fra åtte på morgenen til åtte på kvelde! Husker ikke min gang nummer to i badekar, og det at jeg fikk akupunktur var noe jeg plutselig kom på i går!

Merkelig å ha fortrengt så mye, jeg fikk jo ikke engang noen medisiner eller smertelindring da..

Oi!

Jeg kan ikke innbilde meg det engang, men det hørtes jo ganske voldsomt ut igrunn.. Stakkars disse mannfolka som står ved siden av og bare observerer alt Har dere fått pratet litt da, slik at han har fått det litt ut av systemet?

[tr.heimspia83]

Det er virkelig merkelig å ikke huske alt som skjedde når vi var på sykehuset ja.

Lasse har villet prate med meg om hva og hvordan ting skjedde så jeg har fått fylle inn tomrommene uten hukommelse.

Håper din også etter hvert klarer å fylle inn hullene dine så du vet mere og slikt.