Et stjerneskudd

[FrøkenStrøken]

To be continued...

... i morra, eller når overskuddet melder seg

[Nuttapia]

Spennende start skjønner du har hatt heftige tak, ja!

Håper alt er kos og velstand hjemme Gleder meg til å høre resten av historien din!

[CathrineMic]

Oi, dette var så spennende å lese, at jeg ble litt skuffa (ikke noe negativt altså)

Men ja, virker som du har hatt noen tøffe tak Heldigvis er det over, og du sitter med verdens nydligeste gutt hjemme

Jeg gleder meg også til å høre resten av historien

[tr.heimspia83]

[FrøkenStrøken]

Lystgass

Ja, lystgass fortjener virkelig et eget kapittel, egentlig en egen bok! Jeg har aldri skjønt helt greia med lystgass, verken når man skal føde eller gå til tannlegen. Sånn jeg har tenkt det, fjerner ikke lystgass smertene, men gjør at man får litt bedre humør. Å le seg gjennom smertene, hvorfor skulle det være så mye bedre, har jeg alltid tenkt. Det viste seg at det ikke var helt sånn.

Like før de berømte fire centimetrene var nådd, drev jordmorstudenten og styra for å koble på lystgassen. Jeg sa jeg ikke skjønte helt hva lystgass kunne hjelpe meg med, og hun forklarte at det ville ta toppen av smertene. Dette stemte forsåvidt med mine forventninger, og jeg spurte om jeg kunne prøve. Hadde ikke troa, men mamma hadde insistert på forhånd at jeg burde ta imot tilbudet om jeg fikk det! Studenten sa at de ville vente litt med det, og da skjønte jeg ingenting.. hvorfor det, jeg ville da bare prøve? Hun begynte å le, og sa at det fungerte ikke på den måten. "Du blir litt for glad i denne, skjønner du, og en smule avhengig". Jeg tok det ikke som noe stort savn der og da, visste jo som sagt ikke hva jeg gikk til.

På dette tidspunktet hadde smertene nådd såpass høyt at jeg ikke klarte å være stille, og jeg klarte heller ikke å holde igjen det som kjentes ut som dårlig mage (men som viste seg å være trykketrang, som jeg hadde hatt fra første rie, men som først nå var blitt sterk nok til at kroppen tok over). De avgjorde derfor snart at jeg skulle få hilse å min nye venn, lystgassen.

Først var jeg litt skeptisk, redd for å bli kvalm, redd for å bli kvalt, og jeg latet som jeg pustet inn mens jeg slapp inn luft i tillegg. Fikk litt instruksjoner på hvordan jeg skulle puste, og etter noen halvhjertede forsøk fikk jeg teken på det. Kjentes plutselig ut som mine første fyllekuler, rusa på heimbrent og glade fjortisdager! Jordmorstudenten sa vel noe om at jeg skulle puste inn fra ria begynte å bygge seg opp, men som tidligere skrevet - mine rier var en lang rie med topper (de egentlige riene), så det var vanskelig å kjenne akkurat når de startet. Endte jo selvfølgelig med at jeg glemte å ta pauser, og lå i maska konstant. En erfaren jordmor vil nok sørge for at den fødende får tatt pausene sine, men hun her klarte ikke det, og jeg var i min helt egen verden. Visste ikke hvor jeg var, hva jeg holdt på med, eller hva som skjedde rundt meg - og jeg ga f i det!

Lå på dette viset i en god del timer, bare avbrutt av små øyeblikk inn i den virkelige verden. Disse øyeblikkene kom som regel av en konsekvens av at jeg pusta litt feil, sånn at riene trengte inn i bevisstheten. Skal nå skrive ned noen episoder jeg husker fra disse timene, så håper jeg ingen av dere ringer galehuset!

- Jeg ringte i snora for å få øyeblikkelig hjelp, jordmorstudenten kom inn. "Den virker ikke!" (den gjorde jo det, bare at jeg pusta feil og fikk ikke effekt). Studenten skrudde opp styrken, noe som tippa meg over i en ny dimensjon.

- Introen på denne sangen spilte konstant på repeat i hodet mitt:

. I virkeligheten var det bråket fra "gassmaska" jeg hørte, og kombinert med en livlig fantasi ble jeg satt rett inn i en psykedelisk tilstand der denne sangen ble en naturlig tittelmelodi. Jeg husker jeg i et litt mer våkent øyeblikk tenkte at hvis dette er i nærheten av å være høy, så har Snack gjort intet mindre enn en genistrek da de laget denne sangen!

- Jordmorstudenten drev med ctg og blodtrykksmåling jevnlig mens jeg lå med gassen. Helt i orden for meg, jeg hadde bare litt vanskelig for å huske på det! Så når jeg holdt maska med høyre hånd, og blodtrykksapparatet var festet på høyre overarm, skar det seg litt. Den fikk ikke pumpa opp nok luft, arma mi ble blå, og det ble error på apparatet. Jeg registrerte det selvfølgelig ikke, og studenten prøvde fortvilt å få meg til å skifte hånd. Dette ble tolket som at hun skulle ta fra meg maska, og derfor ikke særlig godt mottatt! Etter en lang kamp forsto jeg hva hun ville, problemet var bare at det samme gjentok seg ved neste blodtrykksrunde.

- Det skulle også måles feber, og det er ikke mulig å ha febermål i munnen og lystgass samtidig. Krise. Husker jeg så på henne med de mest stakkarslige øynene jeg klarte, mens jeg pistret som en hund, i håp om at jeg skulle slippe å vente på at febermåle pep.

- (Denne har jeg fått hørt i etterkant av samboeren, registrerte virkelig ikke noe selv).Studenten, som nå har fått gjennomgå ganske mye, skulle sette en kanyle i hånda mi. Jeg hater jo alt som heter nåler og sprøyter, og ville i hvilken som helst annen situasjon både ha svetta og grudd meg fælt. Men ikke denne dagen! Saken var vel at jeg ikke engang fikk med meg hva som skulle skje, noe som helt sikkert gjorde at studenten lærte noe av hele situasjonen: Ikke sett kanyle på en pasient som ikke vet om det. Særlig ikke om pasienten super lystgass. Jeg røska til meg hånda i det nåla var på vei inn i åra, blodet spruta, og stakkars studenten ble hysterisk. Hun nektet (heldigvis) å prøve igjen, og ville tilkalle lege. Da trådde den mer erfarne jordmora inn, og satte kanylen. Samboeren min syntes det hele var skremmende, den eneste som var totalt uanfektet var meg.

- Jordmor skulle ta blodprøver for å sende til laben. Min kjære hadde fått i oppgve å hjelpe henne, han mottok de ferdige prøveglassene og vendte dem opp ned noen ganger mens jm fylte neste glass. Dette registrerte jeg, og satte pekefingeren mot han og hånlo! Fantastisk underholdendke at kjæresten sitter og shaker blodet mitt, ikke sant?

- Hvor mye jeg hadde spist kom ofte opp som et tema, og det var ikke mye å skryte av. Stakkaren ved min side prøvde å tilby meg både det ene og det andre, og jeg rista bare på hodet og pekte på lystgassen. Bra nok for meg, den! Han ble bekymret, og spurte jm hva hun mente. Hun var selvfølgelig enig i at jeg burde få i meg noe, og plutselig trengte noe gjennom til meg: "kanskje hun skal ha seg en pause fra lystgasen, slik at hun får i seg noe mat". Da ble det fart, skal jeg si! Jeg kasta meg over druene, og spiste sikkert 20 druer på et par minutter. Alle var fornøyde

- Jeg refererte til druene som "små runde" da pappaen spurte hva han skulle sende meg. "Mener du druer?". "Nei, små runde". Han holdt fram druepakken, og jeg utbrøt lykkelig, "der, ja!"

- Vaktskiftet fikk jeg ikke helt med meg, men den nye jordmora som kom begynte å mase om at jeg skulle ta pauser mellom riene på lystgassen. Jeg begynte å bli fortvilet, for jeg skjønte ikke hva hun mente. Virkeligheten var så langt borte, og jeg kjente bare konstant smerte hvis jeg sluttet med maska. Hun tok på magen min og sa jeg ikke hadde rier nå, men jeg kjente rier (eller mangel på lystgass), og var ikke lett å overtale. I løpet av en lengre stund fikk hun mer og mer kontakt med meg, og jeg skjønte etter hvert at ting ikke var helt som de skulle. Hun prøvde også å få meg til å la være å trykke under riene, dette klarte jeg ikke når jeg ikke hadde lystgass mens de sto på (jeg bommet jo en del da jeg prøvde å begrense lystgassen, siden jeg ikke kjente starten før det var for sent, og fikk derfor rieopplevelsen med påfølgende trykking. Denne delen var tøff, men den nye jordmora var en kjempestøtte, og til slutt var jeg så klar at jeg ikke ønsket lystgass lenger. Ba om epidural, og det ble bestilt.

Endret 7. desember 2012 av FrøkenStrøken

[Nuttapia]

Unnskyld, men du er jo helt fantastisk til å skrive, da Jeg setter jo nesten maten i halsen her jeg sitter

Det høres ut som du hadde det riktig så deilig en stund der Nesten så jeg er litt glad for at de ikke tilbyr lystgass på BSS; one-way ticket to Monkeyland, please

Håper resten av historien din kommer snart, for nå er jeg oppslukt!!

[FrøkenStrøken]

Haha, takk for det. Ser veldig humoristisk på hele situasjonen selv, så for all del - ikke les dette som noen skremselshistorie! Selvironien lenge leve, og jeg berømmer fremdeles samboeren og personalet på St.Olavs for å ha gjort hele dette døgnet til et godt minne for meg (selv om det nok ikke virker sånn på det jeg skriver).

Resten av historien kommer plutselig, stay tuned!

[Kakaoen]

Kjempespennende lesing. Følger spent med videre

[CathrineMic]

Som nutta skriver, du er kjempeflink å skrive. Jeg lever meg skikkelig inn når jeg leser dette, og ler for meg selv

Jeg venter spent på neste innlegg

[Rhiannon]

fantastisk lesning, frøken strøken!!! Gleder meg til fortsettelsen!

[tr.heimspia83]

Jeg STORkoser meg av å lese dette! Missforstå meg rett søta

Er selvfølgelig ikke morro at du hadde det så vondt, men litt som meg selv så blir det mye artige historier utav det

Kjenner meg fryktelig mye igjen i hvordan du beskriver riene dine og jeg hadde håpt at det ikke var flere som måtte igjennom "min fødsel". Kan virke som om vi deler en noenlunde lik historie

Gleder meg, som de andre her, til fortsettelsen!

[FrøkenStrøken]

Resten av fødselshistorien kommer, for dere som venter, men har vært litt mye som har foregått! Vi har vært utenfor huset og prøvd oss med vogn, bil og diverse, og da går dagene.. Greit å prøve litt mens pappa har permisjon!

Ellers går det fint med oss, er mye prøving og feiling, men syns det går i riktig retning.. Brystvortene er litt såre, men på bedringens vei, og gutten har lagt på seg 500 g på en uke! Matvraket vårt han spiste veldig mye forrige uke da, for mamma var smokk, men nå har vi begynt med ordentlig smokk.. Fungerer overraskende bra til nå, men er jo ikke så inn i rutinene enda at jeg vil fastslå at vi lykkes!

Humøret har vært litt skjørt etter fødselen, men i to dager nå har alt vært bare pluss. Ingen tårer! Har nok noe med at vi har fått til de to siste nettene så bra, lagt oss 23 og stått opp 11, med amming og bleie hver ca 3.5 time. Sånn var det IKKE de to nettene før der igjen, for å si det sånn, merker stor forskjell på oss voksne alt etter hvordan nettene har vært.

Skal som sagt skrive mer etter hvert, men vi suller inni en verden der mye blir nedprioritert for tiden

[Eplenepe]

Herlig historie jeg også digger lystgass. Og skal ha det denne gangen og. Men overrasket over at du fikk så mye over så lang tid - var nok hun studenten som ikke hadde helt styring ja - fint for deg da Hehe

[CathrineMic]

Hvordan står det til med dere? Bare nyter tiden med en liten nydelig baby i hus?

Jeg venter spent på fortsettelsen

[FrøkenStrøken]

Puh, resten av fødselshistorien lar visst vente på seg, men kjenner på meg at den blir skrevet ganske snart!

Ammingen har, som hos de fleste, vært et tema her. Har noen revner på brystvortene fra en første melkesprengen som bare ikke vil gro, og de gjør det veldig smertefullt å koble på gutten. Går seg til etter en liten stund, men går litt og gruer meg til amming, dessverre!

Skal til kiropraktor med han i morgen, pga litt problemer rundt raping og gulping av halvfordøyd melk (illeluktende, og ikke minst grusomt på smak, så han begynner å gråte av det). Har blitt litt bedre begge disse problemene etter jeg bestilte time, men tar den likevel, fordi vi er ikke alltid helt enige når jeg skal legge han til! Kloring, kaving og snapping med munnen midt på natta er ikke en god kombinasjon med trøtt mamma og fulle bryster håper kiro kan se om styringen skyldes stivheter i nakke eller rygg, og at han kan gjøre noe med det!

Det positive er at jeg flommer over av melk, og gutten blir søkkvåt om han ikke drikker unna i full fart (kanskje en av grunnene til luftsmerter). Han har ikke sjans til å tømme det ene brystet på en amming, og helsesøster blir bare sittende og måpe når hun ser på at han spiser. Hun sa i dag at det ikke er noen som helst grunn til at han skal ligge og suge i mer enn ti minutt, bortsett fra kosen, og kos kan vi bruke smokk og halsgrop til mens brystvortene mine gror. Siden klumpen ble skrevet ut fra sykehuset har han lagt på seg en kg, så er ikke noe fare

Pga stor produksjon, vurderer jeg å begynne å levere på sykehuset. Gutten vår fikk melk fra banken de to første døgnene, da han lå på nyfødtintensiven, og jeg har kjempelyst til å gi tilbake til de som trenger det! I tillegg vil et jo hjelpe meg med kiloene, pluss at jeg får tømt begge brystene til hver amming hvis jeg pumper det han ikke drikker av. Har avtale om å ringe og snakke med ansvarlig for morsmelkbanken i morgen, så da får jeg høre hva som skal til, og bruke jula på å vurdere om det er aktuelt

[Kakaoen]

Herregud vi har like unger om natta!! Mini her er spinnvill, så jeg klarer ikke amme han liggende. Må ut i stua. Der og kaver han, klorer meg, sutter på hendene og kaster seg på putten før jeg rekker å tenke. Galning rett og slett. Og kjenner jeg sliter litt med tålmodigheten. Lykke til hos kiro. Har vært der med min idag også

Jeg har også lurt på å donere melk, siden jeg hadde MYE.. men nå har det stabilisert seg.. og i tillegg går jeg på medisiner, så da får jeg sikkert ikke lov

Men er jo et supert tiltak Syns virkelig du skal gjøre det om du kan Min var også innom intensiven og fikk bankmelk

[tr.heimspia83]

Så godt å lese at det går supert med dere

Og fantastisk at/om du får til å levere til sykehuset.

Jeg skulle gjerne gjort det samme (altfor mye melk), men generelt pga ammeproblemene så maktet jeg ikke å pumpe av så mye av tiden i løpet av et døgn.

Til det sov lille E for lite. Søvnen ble dyrbar og da ble all ekstra pumpingen nedprioritert

Kan jo hende at melkemengden din går seg til etter hvert, men dersom du pumper i tillegg så vil nok mengden vedvare og det er mer enn nok til både deg og lille K

God jul !

Håper på å treffes en gang på nyåret!

[Nuttapia]

Hvordan gikk det hos kiropraktoren?

Det er jo helt strålende dersom du kan levere melk!

Håper nettene fortsatt tikker og går, og at dere får godt med søvn! Er dere bortreist i jula, eller er dere hjemme og feirer?

Ønsker dere ei riktig god jul!

[FrøkenStrøken]

Gikk kjempefint til kiro, K kosa seg og så seg rundt mens han ble forsiktig strekt i. Hadde jeg ikke visst det, ville jeg trodd at han bare ble holdt, så veldig svake krefter som ble brukt! Men han sa at han kjente at nakken ble litt mindre stiv, og han tøyde også ryggen. Alt jeg har observert stemte overens med stivhetene hans, så morsinstinktet mitt fikk litt ekstra selvtillit - jeg klarer faktisk å lese smertene og plagene til gutten min ganske bra! Det var heldigvis ikke store ting som var galt, mest sannsynlig litt stivheter etter han sto og stanget i bekkenet så lenge. Uansett, vi har merket stor forbedring på de to døgnene som har gått! Lufta går uanstrengt begge veier, og han viser ikke lenger de samme tegnene på ubehag. Det er også lettere å få han til å roe seg når han ligger.

Nå har vi dratt på juleferie til mine foreldre, det er kjempegodt. Slapper ordentlig av, og når K kan legges ned og ikke må sitte/ ligge i fanget dag og natt pga luft! Fantastisk godt med jul nå

Hadde tenkt å skrive videre på fødselshistorien nå, men K er på badet og skifter bleie, og det høres ut som han kunne tenke seg pupp når han er ferdig.. så kanskje jeg skriver om ei stund, når han er rolig igjen

[FrøkenStrøken]

The Relief

Venta en god stund på anestesilegen, men han har vel verdt ventinga da han kom. Har jo hørt og lest at nåla er noe som kan skremme de fleste, men jeg hadde bestemt meg for å ikke se den, og heller ikke tenke at den kunne være noe ille. Jeg klemte godt rundt jordmora mens jeg satt på sengekanten, og jeg merket knapt en svak svie i det den første bedøvelsen ble satt. Akkurat nå husker jeg ikke epiduralsettingen som annet enn at nåler med ledninger ble klisret oppover ryggen min, og jeg fikk en "fjernkontroll" over skuldra, der smertelindringen skulle justeres!

Heaven on earth, epidural fungerer, og anestesilegen er en knakende kjekk kar

Jeg var meg selv igjen, og jeg snakket rolig med folk rundt meg. Samboeren var lykkelig, som fikk kontakt med sin kjære (som han i ettertid har uttrykt at han var rimelig bekymra for ei stund), og jeg gjorde mitt for å underholde jordmødre og leger. Fikk plutselig så mye overskudd av å ikke ha smerter, og kjente at humoren boblet! Om de i rommet ikke syntes det var like gøy kan så være, men de syntes iallfall det var fint at jeg var til stede igjen.

Åpningen var ikke stort å skryte av, den hadde økt til nesten 7 cm, men der sto den også fint. Det viste seg at kanten der inne hadde hovna litt også, pga at jeg ikke hadde klart å holde igjen under trykketrangen, så det var en lang vei å gå. Riene hadde dabba av, og epiduralen gjorde aktiviteten ytterligere lavere, men der og da var det så godt med en pause at jeg ikke orket å bekymre meg. Følte jeg kunne holde ut i en evighet, og jeg tenkte iallfall ikke at jeg snart skulle få hilse på sønnen min! Virket som det ikke kom til å skje noen gang.

Hele denne dagen hadde jeg tilbragt i senga, og nå begynte jordmor å mase litt om at jeg skulle ha vært på do. Jeg hadde jo ikke tissa en gang, og jeg følte heller ikke behovet, men da jeg fikk vite at en full blære kunne stoppe babyens hode fra å presse større åpning fant jeg ut at jeg fikk prøve. Jeg var lenket til alle slags slanger og ledninger, så måtte få "tissepotte" i senga, men herlighet - jeg klarte ikke å tisse! Kjentes ut som jeg hadde glemt hvordan jeg gjorde det, og strevde virkelig i en halvtime uten resultat.. da satte jm urinkateter, og tømte seks desiliter. Helt utrolig merkelig følelse, forstoppelse på blæra

Jeg ble satt på drypp, og rieaktiviteten tok seg fint opp. De overvåket babyen nøye med en ledning i hodet, for å følge med på dryppet, og i starten gikk det ganske greit. Pulsen sank under hver rie, men ikke faretruende. Det hjalp riktignok ikke når riene for svake til å åpne mer, så de måtte sette opp dryppet, og på dette tidspunktet var det to leger og to jordmødre tilstede. Begge legene stirret på overvåkningen, og snakket seg imellom. Jeg valgte å stenge ute alt de sa, jeg hadde ikke hode til å bekymre meg, men innerst inne visste jeg jo at ikke alt var helt som det skulle!

Reiste meg over prekestolen og prøvde å bevege bekkenet ordentlig, men legene ba meg legge meg. Babyen like ikke bevegelsene. Å gjøre tilsvarende bevegelser på kne over ryggen på senga fungerte litt bedre, men etter hvert ble også dette for tøft. Lille gutten likte best at mamma lå i ro, og han begynte også å reagere skikkelig negativt på det sterkere dryppet. Pulsen sank veldig, og den brukte lang tid på å komme seg opp igjen etter riene! Dryppet ble redusert igjen, og jeg lå i ro. De fleste i rommet skjønte at det nærmet seg slutten på mitt forsøk på en normal forløsning, og ordet keisersnitt ble for første gang uttalt da klokka var 22.50. Trodde kanskje jeg skulle få litt tid til å fordøye tanken, men få minutter etter ble operasjonssenga trillet inn på rommet.