Hvorfor vil han ikke ut?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å venne kattepus på 6 mnd til å være ute. Vi har vært ute en god del i sele (og jeg er så takknemlig for at jeg valgte å ha på han sele, for ellers hadde jeg ikke hatt katt nå ). Han er jo for liten til å være ute alene enda, men aldri i livet om jeg hadde sluppet han ut alene.

Han er redd for absolutt alt. Vi har vært ute mange ganger, og vi prøver på nytt hver eneste gang. På sommeren vandret han bittelitt rundt, prøvde å klatre litt i trær, med en gang noen gikk forbi, løp han febrilsk tilbake til buret sitt, som jeg hadde med ut for vi dro et lite stykke vekk fra her vi bor. Han har max vært ute i en time. Og da mjauer han og vil hjem. Jeg har prøvd så mange ganger, uten noen bedring. Jeg har prøvd å ha han ute nå, som snøen er falt, jeg tenkte det var spennende for han, men han blir bare sittende i snøen og skjelve. Han går litt rundt, men han beveger ikke noe særlig på seg. Han prøver ikke å løpe eller snuse på noe, med mindre han faktisk blir skremt av en lyd, da hopper han stresset bortover.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre: jeg har på han sele for jeg er redd for at han skal stikke av siden han blir så ufattelig redd. Og jeg vil ikke slutte med det. Allikevel lar jeg han få all friheten, og jeg lar han styre hvor vi skal gå (det er ikke langt som dere skjønner) og jeg trekker aldri i båndet. Jeg har prøvd å både være ute i kortere perioder, og i lengre. Både å sette meg på huk ved siden av han, og å vandre litt rundt, litt vekk fra han for å se om han beveger på seg. Jeg har vært veldig tålmodig. Jeg prøvde i starten å være ute på dagen, men det ble for mye lyder for han, så jeg prøde å gjøre det om kvelden når det var mindre trafikk her. Det gjør ingen forskjell.

Jeg vil jo gjerne at han skal trives ute, men det virker som han virkelig mistrives. Og hvis han får muligheten, henger han seg etter vinduskarmen for å klatre inn i leiligheten (det er jo et hint på at han forstår hvor han bor!). Han viser ihvertfall at han vil hjem, der og da, nesten med en gang. Når vi beveger oss inn, løper han så fort han kan til døra, og med en gang den er åpen, styrter han inn og inn i buret sitt. Dette skjedde også i dag når vi var ute og prøvde å tusle. Han mjauet etter sikkert 30 sekunder ute. Han viser ingen interesse av omverdenen utenfor leiligheten.

Han virker så sint på meg etter at vi kommer inn, at jeg vurderer å droppe å prøve mer. Med mindre noen har noen knalltips. Er ikke alle katter ment for å være ute? Han er en omplasseringskatt som mistet moren tidlig, og ble oppdratt av noen veldig snille mennesker med katter. Kan dette være grunnen?

[Gjest Bobler]

Alle katter vil ikke være ute. Jeg er imot innekatter av tvang, men din pus vil tydeligvis ikke ut, og da stiller jeg meg andeledes. Og vil den ikke ut, da bør den få slippe å gå ut

Gi den litt tid. Er heller ikke den fineste årstiden å være ute på nå heller La pus være inne en stund, og prøv igjen til våren (såfremt ikke pus maser).

Endret 10. desember 2011 av Bobler

[AnonymBruker]

Alle katter vil ikke ute. Jeg er imot innekatter av tvang, men din pus vil tydeligvis ikke ut enda. Og da bør den få slippe å gå ut

Gi den litt tid. Er heller ikke den fineste årstiden å være ute på nå heller La pus være inne en stund, og prøv igjen til våren (såfremt ikke pus maser).

Jeg vil jo gjerne gi han den beste muligheten til et godt liv som han kan få. Han kom jo fra et sted hvor det kanskje ikke var tilgang til så mye kos og god mat, hvor de hadde ganske mange kattunger (fra hans kull) pluss tre voksenkatter. Når han kom til meg, virket det som om de hadde måtte sloss om maten og oppmerksomheten. Han knurrer fortsatt når han får noe ekstra godt å spise hvis jeg såvidt beveger på meg i sofaen mens han er på kjøkkenet, men han har aldri handlet på det. Og han er en veldig kosekatt, som også følger etter meg overalt, til og med på toalettet. Og han kaller på meg hvis jeg legger meg uten at jeg har sagt ifra til han. Og da kommer han for å legge seg i skje under dyna med meg.

Han prøver heller ikke å løpe ut døra når jeg kommer hjem fra jobb, altså, jeg ville antatt at han syntes gangen er spennende. Han går liksom såvidt ut i gangen, fordi jeg står der når jeg åpner opp døra, og med en gang jeg går inn, løper han etter meg og gnir seg mot skoene mine. Jeg får såvidt tatt av meg skoene før han vil ha masse kos og oppmerksomhet, som han selvfølgelig får. Han virker så glad for å se meg hver gang, og det er kjempekoselig, men jeg ville jo gjerne at han skal leve dette livet alle snakker om at katter lever: jakte, klatre i trær, ha vinden i ørene! Og møte noen søte frøkner hvor romantikken kan blomstre. Det virker så fantastisk, og jeg vil jo ikke ta det fra han - men han vil jo ikke! Jeg føler ikke for å tvinge han mer, for jeg får vondt av han der han sitter og er kjemperedd. Han sitter jo i vinduet og ser på fuglene, mens halen hans slår fram og tilbake. Og han hopper opp med potene og "fanger" dem. Allikevel så trigger det ingen interesse når han er på andre siden av vinduet.

Jeg får legge vekk tanken for denne årstiden, og prøve igjen til sommeren. Lille søte pus

[AnonymBruker]

Jeg vil bare påpeke at han ikke likte det noe spesielt om sommeren heller: han vandret litt mer rundt, men det var ingenting som tilsa at det var noe han ville. Han prøvde ikke å rømme når vinduet stod åpent her engang, som det gjorde ved en glipp: han ble bare sittende i vinduskarmen og titte ut. Det var det.

[Gjest Bobler]

Han syntes nok det er skummelt. Katter er forskjellige, så kanskje han vil være innepus Kan godt være han kun trenger litt tid på seg, noen katter bruker opp til et år på å slå seg til ro i nytt hjem.

Du virker som en god puse-eier i hvertfall, det skal du ha

[AnonymBruker]

Han syntes nok det er skummelt. Katter er forskjellige, så kanskje han vil være innepus Kan godt være han kun trenger litt tid på seg, noen katter bruker opp til et år på å slå seg til ro i nytt hjem.

Du virker som en god puse-eier i hvertfall, det skal du ha

Jeg kan jo ikke kaste han ut og la han finne det ut på egenhånd akkurat. Jeg leser jo om alle disse som går ut med den lille kattepusen sin, uten sele, og den vandrer litt rundt eieren mens den utforsker verden. Jeg er veldig glad jeg ikke prøvde på det

Han er allikevel kjempenysgjerrig hvis vi er på besøk hos noen, som vi har vært oftere, da jeg prøver å la han få litt nye inntrykk. Da han snuser rundt (selvfølgelig litt sky i starten, men utforsker høyt og lavt), og han hilser på alle som er i rommet eller kommer inn i rommet. Jeg forstår ikke hva han er redd for, som jeg gjerne skulle ønske at han kunne fortalt meg. For det er tydeligvis ikke nye omgivelser i mine øyne: for da hadde han vært livredd når vi var i nye hus.

Nå sitter han og ser ut vinduet, på snøen som daler: han syns tydeligvis at det er spennende å se på bevegelsen. Så lenge han kan være her inne i varmen. Jeg får vondt av han, for jeg er selv imot å begrense kattens natur ved å holde den inne, men jeg får vel lære meg å leve med det enn så lenge!

[Gjest Lille-pus]

Jeg synes det høres ut som han er meget utrygg ute.

Ikke press ham, vær så snill. Han blir ikke roligere av å bli presset. Han hører, lukter og ser så mye, mye mer enn det du gjør, - og det han "leser" av det han hører, lukter og ser er: fare !

Han er omplassert sier du. Vet du noenting om hva han har gått igjennom før han ble "plukket opp" og senere kom til deg ?

Det kan ha vært opplevelser som gjør at han ikke har noe (stort eller lit) ønske om å bevege seg utefor døren.

Har du hatt ham lenge ? Dersom han nettopp har kommet til deg så har han vel egentlig nok med å være trygg innendørs.

På toppen av det hele så er det nå den sesongen som er mist attraktiv for en katt å være ute.

Bi tål og vent til det blir varmere i været (dersom han ikke gjør noen fremstøt mot uteverdenen før den tid), så tar du ham forsiktig ut (så langt han tør).

[AnonymBruker]

6mnd er jo veldig ungt, og mye kan skje fremover. Jeg synes ikke du burde "gi opp" og basere deg på at han skal være innekatt, men jeg synes heller ikke du burde presse han til å være ute når han tydelig ikke vil det selv (som Lille-pus påpeker).

Han vet tydeligvis hvor han kommer seg ut, og jeg vil tro at når han selv er klar for det, så vil han forsøke å gi deg beskjed om at han vil ut. Regner med at han bare trenger å føle seg enda tryggere, observere mer fra vinduet, og bli enda mer kjent med deg. Når han blir eldre og mer selvsikker vil jeg tro at han ønsker å utforske verden mer.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som han er meget utrygg ute.

Ikke press ham, vær så snill. Han blir ikke roligere av å bli presset. Han hører, lukter og ser så mye, mye mer enn det du gjør, - og det han "leser" av det han hører, lukter og ser er: fare !

Han er omplassert sier du. Vet du noenting om hva han har gått igjennom før han ble "plukket opp" og senere kom til deg ?

Det kan ha vært opplevelser som gjør at han ikke har noe (stort eller lit) ønske om å bevege seg utefor døren.

Har du hatt ham lenge ? Dersom han nettopp har kommet til deg så har han vel egentlig nok med å være trygg innendørs.

På toppen av det hele så er det nå den sesongen som er mist attraktiv for en katt å være ute.

Bi tål og vent til det blir varmere i været (dersom han ikke gjør noen fremstøt mot uteverdenen før den tid), så tar du ham forsiktig ut (så langt han tør).

Jeg forsøker på ingen måte å presse han. Vi har ikke akkurat kommet oss særlig lenger enn til rett utenfor ytterdøra her, som er rett ved vinduet også siden vi bor i første etasje. Vi begynte i gangen for å si det sånn, et par hundre turer i gangen utenfor leiligheten, og til ytterdøra, men der skjer det ikke stort mye mer. Og jeg har prøvd å la han gå ut både døra og vinduet. Altså, jeg har sittet her og ventet om han har hatt lyst å hoppe ut av vinduet, så hadde jeg klatret ut etter han, koste hva det koste vil

Når vi er ute, med en gang det kommer et lite mjau, så går vi rett inn. Jeg presser han ikke til å være ute lenger enn han vil, men jeg følte at hvis jeg ikke prøvde, så kom han heller ikke til å prøve å bli vant til det, men det virker som om han vet at et mjau er at han vil hjem.

Jeg vet ingenting om hva han har opplevd før, dessverre, men han virker som en helt normal kattepus ellers. En liten ramp, en liten koseklump - alt på en gang. Jeg har hatt han siden han var klar til å gies bort, så han har vært her nå en god stund. Og han er veldig trygg innendørs, det vil jeg gjerne påpeke. Så det virker hvertfall ikke som om han har noen traumer fra å være innendørs!

Jeg tenkte mer i forhold til at jeg har prøvd å ha han ute om sommeren/høsten, uten at det har vært så mye forskjellig fra vinteren. For min del gjør det ingenting, han skal få være innekatt om han ønsker det! Jeg har god tro på at han har det veldig fint her, og han har ikke stått ved døra og mjauet en eneste gang. Han står ved døra når jeg har gått ut for å kaste søppel eller vært i butikken, og da ligger han ventende på meg rett ved døra til jeg er tilbake.

Jeg er bare usikker på om alle katter er egnet til å være utekatter: han virker jo ikke helt som det. Og det er helt greit for meg, hvis han heller vil være inne, men jeg vil jo gjerne gjøre det som er best for han, som den lille skjønne kattepusen han er.

[AnonymBruker]

Og jeg skal innrømme at jeg har bært han ut mange ganger, og satt han utenfor døra, men han liker det tydeligvis ikke mer enn i snitt ett minutt av gangen. Han ser ikke redd ut, med ørene og værhårene bakover; han spisser til ørene og virker oppmerksom på det som skjer rundt han, men han sitter bare der.. og så kommer mjauet

[AnonymBruker]

Forresten; han skal nok ikke være innekatt resten av livet sitt, men jeg tenkte kanskje vi skulle gi opp prosjektet med å prøve å få han vant til omverdenen for nå

[AnonymBruker]

Bra du ikke presser han, det tror jeg er veldig viktig. Tror nok dette går bra etter hvert som han blir eldre og han har vært hos deg en stund.

Det beste du kan gjøre er å bare vente og se, og så er du rolig og forsiktig når han først viser tegn til å ville ut. Vil også anbefale deg å ikke bære han ut, men heller la han gå hele veien selv.