Dumpet, men samvittighetsproblem

[Gjest Utlogget-naa]

Jeg ble dumpet hardt og brutalt etter mange år denne høsten. Likevel tillater jeg meg selv ikke å gå videre med en ny siden bruddet er så nytt. Hvorfor reagerer jeg på denne måten? Jeg vet at forholdet er fullstendig over fra hans side.

Jeg har møtt en spesiell, og jeg er veldig interessert. Samtidig er jeg redd for at jeg ubevisst kommer til å bruke han som rebound. Han er alt for bra til å være rebound. På mange måter er han faktisk drømmemannen. Komplisert... Skulle ønske jeg kunne spolt tiden frem et halvt år.

Når er det perfekte tidspunkt å treffe drømmemannen? Huff, jeg har klart å bli en ubesluttsom kjerring. Det er også barn inne i bildet.