Kjæresten dro utenlands, jeg er glad for å være kvitt ham

[AnonymBruker]

Samboeren min to be, i romjulen faktisk, har reist vekk 1 måned til utlandet med jobben sin. Pga dårlig dekning der han er, lange travel dager, døgnforskjeller osv, har vi nesten ikke hatt kontakt i 2,5 uke.

Og det slår meg at det er faen meg deilig..! Jeg er en stille, sjenert og reservert jente, holdt meg mest til kjæresten som jeg har hatt i 1 års tid. Rett før han dro fikk jeg kontakt med en god venn jeg hadde tidligere, og de siste to ukene har han inkludert meg mye i vennegjengen sin, og folkene der er så koselige! Alt vi snakker om, er bare positivt, det er så koselig, og jeg får komplimenter, det er utrolig, UTROLIG fint å høre!

Feks fikk jeg kompliemt pga kroppen min, det lange fine håret mitt, at jeg kan flere språk feks, den litt spesielle retningen på min utdannelse osv. Vi lo og hadde det utrolig kjekt!

Kjæresten min er mer sånn.. Når jeg oppnår noe, eller får til noe, eller er stolt av noe, tar han alltid brodden av gleden min ved å si negative ting.. Eller, la meg gi et eksempel, jeg stod foran speilet hos ham og sa at "nå synes jeg kroppen min er kjempefin slik den er nå, jeg er stolt av meg selv!". Han så på meg og sa "ja, jeg har ei fitnessvenninne som er stram som en felestreng". Kunne han ikke bare sagt "ja, du er flott kjære!". Eller når jeg sier "jeg er glad i deg jeg" så bare smiler han og sier ingenting. Når han reiste vekk sendte jeg sms og sa "jeg savner deg veldig!", han svarte ikke på det, men kommenterte andre ting.

Ok, jeg merker at desto mer jeg er vekke fra ham, desto gladere, positiv, håpefull, og ivrig blir jeg! Det føles som om noen har fjernet mursteiner fra skuldrene mine, og jeg synes jeg er hot og fin, hvorfor skal jeg ikke synes det? Det var ikke sånn at han overrøste meg med komplimenter osv.

Når jeg tenker meg om, så skjønner jeg ikke hvorfor vi er sammen? Er det fordi jeg ikke hadde så mange venner? Jeg ville ha ham, måtte ha ham? Min støtte, min mann her i livet?

Vi skal flytte sammen før nyttår, og nå kjenner jeg bare at "HERREGUD DET VIL JEG IKKE!!".

WHAT TO DO......

[Gjest Mysticgirl]

Kvitt deg med han som bare gir deg dårlige vibber og hold kontakten med de som tilfører deg positiv energi og løfter deg opp Enklere blir det ikke

[Tropic]

Ser ikke helt problemet! Du må jo bare dumpe han! Rett og slett. Han virker jo ikke bra for deg, så dump han og finn deg heller en positiv koselig fyr!

[Aldrisur]

Så bra at du fant ut dette FØR dere flyttet sammen! Halleluja og gratulerer og pris deg lykkelig for at du fikk noen å sammenligne ham med. Kvinn deg opp og fortell ham hva du føler og hvor landet ligger når du møter ham igjen.

Masse lykke til

[makkapakka]

Du har fått kalde føtter..

syns det er litt alvorlig å bli samboer..

og holder på med siste krampetrekning..

[AnonymBruker]

Jeg er også sjeleglad for at jeg oppdaga dette før vi satt der som samboere, det kunne blitt mye drit og tull med. Jeg skjønner ikke, har aldri tenkt over det på denne måten, har etterhvert merket at jeg er i en slags småtrist deppa sinnstemning når jeg og han har snakket lenge, eller han har sagt noe osv. Men ikke før jeg traff andre folk at jeg innså hva for en tafatt, teit type dette egentlig er. Det er som om jeg våkna skikkelig opp, så rundt meg, og så hvor landet lå selv! Jeg er jo ikke forelska, jeg har vært.. avhengig av ham, kanskje, pga jeg ikke hadde andre? Eller gud veit hva jeg drev med.

Nå må jeg finne ut åssen jeg skal snakke med ham..

[AnonymBruker]

Du har fått kalde føtter..

syns det er litt alvorlig å bli samboer..

og holder på med siste krampetrekning..

Nei, det er ikke det. Det er seriøst det at han ikke er snill med meg, han løfter ikke meg opp, han støtter meg ikke frem, han er ikke KJÆRESTEN min slik andre folk har kjærester. Han oppfører seg ikke som om jeg er hans KJÆRESTE her i livet, men som om han må være bedre enn meg, og senke meg.

Egentlig er det utrolig trist.......

[Gjest Wanted]

Høres ut som at typen din drar deg ned. Han vet sikkert veldig godt at du er reservert og kanskje ikke har den beste selvtilliten. Derfor funker du utmerket som skyteblink.

Vær med de som gjør deg glad, ikke de som gjør deg ulykkelig.

[Aldrisur]

Nei, det er ikke det. Det er seriøst det at han ikke er snill med meg, han løfter ikke meg opp, han støtter meg ikke frem, han er ikke KJÆRESTEN min slik andre folk har kjærester. Han oppfører seg ikke som om jeg er hans KJÆRESTE her i livet, men som om han må være bedre enn meg, og senke meg.

Egentlig er det utrolig trist.......

Hm...ja, det triste med det er vel at du har kasta bort masse tid på ham. Det positive med det er at du nå kan legge ham bak deg å satse på noe/noen som er oppbyggende for deg - en skikkelig kjæreste, bestevenn og støttespiller.

[Lutetium 71]

TS: Jeg tror du allerede vet hva du bør gjøre.

[Gjest happy_me]

Det kan jo være at du for det meste kun er med kjæresten din når han er i nærheten. Hva om du bruker mer tid sammen med vennene dine, si en fast dag i uka eller noe?

Når en går sånn "oppå hverandre" dagen lang så har forholdet lett for å bli forutsigbart, og en tar hverandre for gitt. Komplimenter blir glemt. Om dere tilbringer litt tid fra hverandre i hverdagen (jeg mener ikke dere skal ta pause i forholdet, for det er bare dumt), så får man ting i bedre perspektiv.

I første omgang så kan du jo snakke med ham om å utsette å flytte sammen en stund, og se hvordan det blir.

Men så er det heller ingen grunn til å fortsette å være i et forhold du føler er dødt, og ikke gir deg glede lenger. Men om det er noe å redde i forholdet kan bare du vite, og dette må dere finne ut sammen.

Håper det ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Det har vært et par merkelige dager, for hver dag som har gått uten hans nærvær eller kontakt, har jeg følt meg mer og mer lettet, uten at jeg kunne sette fingeren på hva det var! Jeg skulle jo savne ham? Være lei meg for ikk å høre noe fra ham nesten? I stede er jeg.. Glad? Lei meg fordi han faktisk har vært slem mot meg, og det så jeg ikke før! Det er ikke snillt å overse de emosjonelle behovene til kjæresten sin, jeg trenger å høre at han er glad i meg, at han bryr seg, at jeg er verdifull for ham, ikke bare taushet og piss. Og nå merker jeg at jeg er sur også, hvordan våger han å snakke til meg som om jeg ikke er et menneske med respekt og alt. Rett før jeg blir varm av sinne her, han skal være glad han er påandre siden av kloden!

[AnonymBruker]

Det er 5 år siden sist jeg hadde et skikkelig forhold, bestevenn, støttespiller!? NEI, han er ikke min bestevenn og min støttespiller, har han noen gang støttet meg fullt ut, vært der for meg, nei, jeg har nærmest gjort ingenting av meg og bare unnskyldt at han ikke var der når jeg trengte ham, og sånn. "Nei, han er jo så opptatt med jobben sin vet dere.. også er han så sliten osv."

BULLSHIT, HVILKEN hule var det jeg levde i!?

[Mr Trist]

Men tenkt på at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden! Du kan gå på en smell der. Selvom de nye vennene virker som gull og grønne skoger så vil du etterhvert se at de ikke bare er 100 positivt å være med, det er det aldri. Du må gjøre det du ønsker, men jeg synes horden av damer her inne er litt raske på å si at det bare er å dumpe ham etc. Men er du ikke fornøyd med situasjonen og egentlig ikke vil ha ham så må du jo si ifra, for begges del! Gjør som du selv ønsker, men tenk deg godt om uansett først! Lykke til

[AnonymBruker]

Men tenkt på at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden! Du kan gå på en smell der. Selvom de nye vennene virker som gull og grønne skoger så vil du etterhvert se at de ikke bare er 100 positivt å være med, det er det aldri. Du må gjøre det du ønsker, men jeg synes horden av damer her inne er litt raske på å si at det bare er å dumpe ham etc. Men er du ikke fornøyd med situasjonen og egentlig ikke vil ha ham så må du jo si ifra, for begges del! Gjør som du selv ønsker, men tenk deg godt om uansett først! Lykke til

Det er jeg klar over, og det er ikke slik at jeg leter etter grønnere gress. Det er bare det at jeg begynner å merke at jeg har litt råttent gress her generellt. Masse minner begynner å strømme til nå, forskjellige situasjoner, ting han har sagt, og gjort. Nei, han har ikke vært snill, og jeg har bare sittet der, og godtatt og godtatt, fordi jeg så gjerne ville ha noen. Yeah right............

[Gjest kvinne]

Så bra at du fant ut dette før du flyttet. Det aller, aller dummeste man kan gjøre er å være i et forhold der man ikke har det bra, av redsel for å bli alene.. Ikke hør på den triste mannen her!

Den sikreste måten å aldri få den rette er å være sammen med den gale. Skal du få et samliv slik det skal være så må nødvendigvis samboer-plassen i livet ditt være ledig.

Lykke til, for en spennende tid du har foran deg!

[Mr Trist]

Nei, i denne situasjonen så er nok det å gjøre det slutt absolutt best! Men sånn generelt her inne så skriker alle damene at burde slå opp og at man fortjener bedre etc bare man er litt missfornøyd med småting. Og det tror jeg er litt... dumt.

Men her virker det absolutt som det riktige er å revurdere forholde og samboerskapet!

Følte bare for å utdype litt så jeg ikke blir hatet her... mer enn nødvendig hvertfall

[Gjest Gjest]

veldig, VELDIG dårlig tegn

[fridr]

D-U-M-P H-I-M!

Ikke kult å ha en kjæreste/samboer som aldri gir deg fortjente komplimenter og heller ikke sier at han er glad i deg?! WTF, liksom :gjeiper:

[Gjest Michelle82]

Så bra du fant det ut før dere flyttet inn.