Hater og liker det, er det normalt?

[AnonymBruker]

Sitter og tenker tilbake på stedet der jeg bodde før. Når jeg tenker tilbake får jeg en skikkelig nostalgisk stemning og tenker at jeg vil tilbake. Samtidig skjedde det noe helt forferdelig der som gjorde at jeg hadde det ganske crap over lengre tid. Men det er nesten som om jeg har glemt hvor mange fæle dager jeg hadde pga det, og husker bare alt det fine jeg gjorde... Og nå er det fullstendig opprørsstemning inne i meg, jeg er lei meg fordi jeg tenker på det som skjedde og fordi jeg så fælt kunne ønske at det ikke skjedde, at ting ikke hadde blitt som de ble... Men samtidig savner jeg alt så mye.

Har dere det sånn av og til? Hva gjør dere med det??

[Gjest happy_me]

Sånn er det nok for de fleste. Og jeg tror også det er bra å tenke litt tilbake på ting som har skjedd, både på godt og vondt. Men en må ikke tenke så mye på det at en blir besatt av tanken på hva som hadde skjedd om ikke "det" skjedde og sånn. For fortid er fortid, og den er vi ferdige med, og gjort er gjort. Men nåtiden og fremtiden derimot, DEN har vi full kontroll over (ihvertfall over våre egne handlinger). Konsentrer deg mest om å leve livet i dag, for dagen i går er uforanderlig

[AnonymBruker]

Tror kansje mange av oss ønsker at vi kunne ha det så fint der vi kom fra som der vi bor per i dag.