gå fra steril mann ?

[Cerasus]

Vel, jeg tenker sånn. Men det betyr jo ikke at jeg ikke ønsker barn, bare at jeg ikke ønsker å spre akkurat mine gener videre.

Tipper du har en herlig personlighet og skarpt hode. Just a feeling. IMHO; disse kvalitetene bør veie tyngre enn allergiene.

TS:

Jeg ville veiet det opp mot mannen. Er han en mann du kan se deg selv sammen med på lang sikt, finnes det andre måter å bli foreldre på, som de andre sier... Jeg tenker det er vanskeligere å finne en varm, lojal, morsom og snill mann, enn en å få barn med. :gjeiper:

[Lumpelure]

Dersom jeg hadde lyst på barn og møtte en mann som ikke ville/ kunne hadde jeg gått ja. Jeg hadde heller ikke blitt om han egentlig ikke ville ha barn men sa ja for å beholde oss.

Eller jeg hadde tatt valget om å ikke få barn dersom jeg genuint kunne stå for det.

[Lumpelure]

I dag er jo allergier blitt enklere å enklere å kurere. Man kan ha et ganske fabelaktiv liv selv om man har allergier

Voldsomt så opptatt du var av måten noen andre ønsker å få barn på? Å Bidra med sperm gjør ingen til far - å ikke bidra med sperm gjør ikke at man ikke kan være far.

[Gjest Gjest]

NEI - en steril mann kan ikke få barn.

NEI - du blir ikke en far hvis hun bruker en annen manns sæd.

NEI - ingen mann burde sterilisere seg.

Dette er bare nok et bevis på hvor ødeleggende og farlig feminazismen er, når menn seriøst vurderer å kastrere seg! Dette er bare tragisk.

NEI NEI NEI!

[Gjest Maria_Marihøne]

NEI - en steril mann kan ikke få barn.

NEI - du blir ikke en far hvis hun bruker en annen manns sæd.

NEI - ingen mann burde sterilisere seg.

Dette er bare nok et bevis på hvor ødeleggende og farlig feminazismen er, når menn seriøst vurderer å kastrere seg! Dette er bare tragisk.

NEI NEI NEI!

feminazisme? Er det detn nye trend-ordet på KG? Ser det blir kastet rundt i omtrent alle debatter.

Og det er ganske stor forskjell på sterilisering og kastrering.

Jeg hadde nok ikke gått om min mann var steril. Barn er ikke SÅ vikig for meg.

Derfor hadde jeg nok heller ikke i utgangspunktet blitt sammen med en som hadde tre barn fra før.

[2shy]

Voldsomt så opptatt du var av måten noen andre ønsker å få barn på? Å Bidra med sperm gjør ingen til far - å ikke bidra med sperm gjør ikke at man ikke kan være far.

Hæ? her var det snakk om at man ikke ønsket å få barn fordi hun ikke ville at barna skulle få allergier. Jeg kjenner ingen som har perfekte gener i forhold helse.

Svaret du gir i den sammenheng gir jo overhodet ikke mening..

[AnonymBruker]

I dag er jo allergier blitt enklere å enklere å kurere. Man kan ha et ganske fabelaktiv liv selv om man har allergier

For noe ekstremt tull! Allergier kan ikke kureres. Som barn kunne jeg aldri dra på besøk til venner pga pelsdyrallergien min, jeg kunne ikke spise det andre kunne og jeg ble mobbet fordi jeg var så annerledes.

Ikke faen at jeg vil se egne barn gå igjennom noe sånt.

[gira97]

Saken er den at han har kreft, og er på en måte litt unnskyldt. Eller han kunna jo ha fryst ned sæd, så han var på en måte ferdig da han ikke valgte det. Sædprøven viser null sædproduksjon ,og det vil vel si han er steril. Virker ikke som han tok det så tungt, altså det at han ikke kan få barn. Han er mer redd for å miste meg. Jeg er så skuffet.

Tenker selvfølgelig ut muligheter, men det blir ikke det samme. Donorsæd er jeg helt imot. Jeg vil gjerne se den jeg skal ha barn med. Barnet har ingen egentlig far.

Adosjon er ikke akutelt da jeg vil føre mine gener videre.

Jeg kunne jo ha tatt meg en tur på byen.. Men det blir jo feil hvis ungen ikke vet hvem faren sin er. Får jeg barn med en tilfeldig blir det jo ikke en familie.

Jeg hadde sånn håpet på vår lille familie med denne mannen...Jeg vet ikke om jeg klarer omgås barna hans mer, blir uvel når jeg ser dem, vil ikke se dem. Tanken på at jeg aldri får noen.

Hva skal jeg gjøre ?

[Gjest Gjest]

...kreft...ingen sædproduksjon...vil gjerne se den jeg vil ha barn med...

Vel, noen løsninger jeg kommer på i farten...

Spørre far hans? Det høres sykt ut nå, men siden det altså er slik at du så gjerne vil se den du vil ha barn med... Eventuelt hvis han har en bror? Eller noen andre slektninger eller kjente.

(og hvorfor kaller du deg -97? er du født i 1997?)

[Elensire]

Nå kan ikke jeg helt sette meg inn i situasjonen din TS. Men ut fra egen situasjon så hadde jeg ikke forlatt en mann fordi han var steril. Som andre sier så finnes det andre alternativer i dag. Nå er vi i den situasjonen at det er en stor sannsynlighet for at jeg ikke kan få barn, pga en kvinnesykdom. Jeg er utrolig glad for at mannen min likevel valgte å bli hos meg, og gifte seg med meg. Jeg vet han veldig gjerne vil ha barn, men muligheten for at jeg ikke kan få barn tar vi når det blir aktuelt sier han. Han vil i allefall ikke miste meg sier han

Jeg kan jo skjønne at han kanskje føler seg litt ferdig med barn etter 3 stk, og det kunne godt vært at han hadde sagt han ikke ville ha flere barn uansett.

[gira97]

Jeg skal ha bilologiske barn vokst opp i en familie ! Jeg er bitter på mye i livet mitt, og skal iallefall ikke være bitter pga at jeg ikke har fått barn når jeg faktisk kan.

[AnonymBruker]

La oss si dere hadde vært sammen et par måneder, så viser det seg at han er steril og ikke kan få barn . Hadde dere gått da ? Jeg er barnløs, han har tre fra før..

Dere har vært sammen et par måneder bare? Da har kanskje ikke følelsene utviklet seg fra forelskelse til kjærlighet ennå? Hvis du tror dette vil bli et stort problem for deg på sikt, er det bedre at du går nå, før følelsene utvikler seg til å bli dypere, og hans barn rekker å bli glad i deg osv osv.

[AnonymBruker]

Saken er den at han har kreft, og er på en måte litt unnskyldt. Eller han kunna jo ha fryst ned sæd, så han var på en måte ferdig da han ikke valgte det. Sædprøven viser null sædproduksjon ,og det vil vel si han er steril. Virker ikke som han tok det så tungt, altså det at han ikke kan få barn. Han er mer redd for å miste meg. Jeg er så skuffet.

Tenker selvfølgelig ut muligheter, men det blir ikke det samme. Donorsæd er jeg helt imot. Jeg vil gjerne se den jeg skal ha barn med. Barnet har ingen egentlig far.

Adosjon er ikke akutelt da jeg vil føre mine gener videre.

Jeg kunne jo ha tatt meg en tur på byen.. Men det blir jo feil hvis ungen ikke vet hvem faren sin er. Får jeg barn med en tilfeldig blir det jo ikke en familie.

Jeg hadde sånn håpet på vår lille familie med denne mannen...Jeg vet ikke om jeg klarer omgås barna hans mer, blir uvel når jeg ser dem, vil ikke se dem. Tanken på at jeg aldri får noen.

Hva skal jeg gjøre ?

Han har kreft, og du lurer på om du skal gå fra ham fordi kreften har gjort ham steril? Okei... Ikke vondt ment men, du er ikke mer redd for sykdommen hans da - og at den kan ta ham fra deg -, enn det at han har blitt steril?

Finn ut hva du vil litt kjapt - det siste han trenger midt oppi alt, er en kjæreste som ikke orker å se barna hans, og som er mer opptatt av seg selv enn han midt oppi det hele. Sorry.

[2shy]

For noe ekstremt tull! Allergier kan ikke kureres. Som barn kunne jeg aldri dra på besøk til venner pga pelsdyrallergien min, jeg kunne ikke spise det andre kunne og jeg ble mobbet fordi jeg var så annerledes.

Ikke faen at jeg vil se egne barn gå igjennom noe sånt.

Vel, jeg har flere allergier som absolutt er 100 % kurert. Hest, hund, katt, pollen, noe mat. Ingen av allergiene hadde jeg i genene mine heller, men likevel fikk jeg dem.

Jeg ble mobbet fordi jeg hadde fregner, jeg burde kanskje la være å få barn tilfelle mine barn fikk fregner?

[AnonymBruker]

La oss si dere hadde vært sammen et par måneder, så viser det seg at han er steril og ikke kan få barn . Hadde dere gått da ? Jeg er barnløs, han har tre fra før..

Jeg hadde nok gått fra han :/ jeg har VELDIG lyst på barn, og et liv uten barn er ikke noe jeg ville hatt Men du må vel nesten tenke på om du vil ha det eller ikke. Det blir vel også verre og gjøre det slutt senere? Så om du ønsker barn, vil jeg råde deg å gjøre det slutt ganske fort Men det finnes jo alltid andre muligheter for å få barn også da, du kan jo adoptere om du vil ha barn?

[Gjest Marmot]

Saken er den at han har kreft, og er på en måte litt unnskyldt. Eller han kunna jo ha fryst ned sæd, så han var på en måte ferdig da han ikke valgte det. Sædprøven viser null sædproduksjon ,og det vil vel si han er steril. Virker ikke som han tok det så tungt, altså det at han ikke kan få barn. Han er mer redd for å miste meg. Jeg er så skuffet.

Tenker selvfølgelig ut muligheter, men det blir ikke det samme. Donorsæd er jeg helt imot. Jeg vil gjerne se den jeg skal ha barn med. Barnet har ingen egentlig far.

Adosjon er ikke akutelt da jeg vil føre mine gener videre.

Jeg kunne jo ha tatt meg en tur på byen.. Men det blir jo feil hvis ungen ikke vet hvem faren sin er. Får jeg barn med en tilfeldig blir det jo ikke en familie.

Jeg hadde sånn håpet på vår lille familie med denne mannen...Jeg vet ikke om jeg klarer omgås barna hans mer, blir uvel når jeg ser dem, vil ikke se dem. Tanken på at jeg aldri får noen.

Hva skal jeg gjøre ?

Jeg synes faktisk du skal ta deg sammen. Det er lov å være lei seg og alt det der altså, men mannen har kreft! Og det er i alle fall ikke ungene hans sin feil. Om du velger å fortsette forholdet med ham, og adopsjon eller donor er uaktuelt, må du rett og slett bare lære deg å leve med at ting er som de er.

[AnonymBruker]

Vel, jeg har flere allergier som absolutt er 100 % kurert. Hest, hund, katt, pollen, noe mat. Ingen av allergiene hadde jeg i genene mine heller, men likevel fikk jeg dem.

Jeg ble mobbet fordi jeg hadde fregner, jeg burde kanskje la være å få barn tilfelle mine barn fikk fregner?

Hvordan fikk du kurert pelsdyrallergi?

[nissejenta]

Saken er den at han har kreft, og er på en måte litt unnskyldt. Eller han kunna jo ha fryst ned sæd, så han var på en måte ferdig da han ikke valgte det. Sædprøven viser null sædproduksjon ,og det vil vel si han er steril. Virker ikke som han tok det så tungt, altså det at han ikke kan få barn. Han er mer redd for å miste meg. Jeg er så skuffet.

Tenker selvfølgelig ut muligheter, men det blir ikke det samme. Donorsæd er jeg helt imot. Jeg vil gjerne se den jeg skal ha barn med. Barnet har ingen egentlig far.

Adosjon er ikke akutelt da jeg vil føre mine gener videre.

Jeg kunne jo ha tatt meg en tur på byen.. Men det blir jo feil hvis ungen ikke vet hvem faren sin er. Får jeg barn med en tilfeldig blir det jo ikke en familie.

Jeg hadde sånn håpet på vår lille familie med denne mannen...Jeg vet ikke om jeg klarer omgås barna hans mer, blir uvel når jeg ser dem, vil ikke se dem. Tanken på at jeg aldri får noen.

Hva skal jeg gjøre ?

Hvorfor er du i mot donorsæd?

Virker ikke som at du er så glad i denne mannen... ville gjort det slutt var jeg deg, for hans del..

[2shy]

Hvordan fikk du kurert pelsdyrallergi?

Det hele begynte med alternativ behandling mot pollenallergi. Jeg var veldig hardt rammet og medisiner gjorde vel ikke det store. Endte opp hos noen som drev med bioresonans, og fikk umiddelbar lindring. Hadde to behandlinger og var symptomfri resten av sesongen. Lang historie kort; etterhvert la jeg også om kostholdet mitt, ikke hvete, gjær, høykarbo, sukker, kjemikaler, ferdigmat, dårlig fett osv, og jeg pollenallergien kom aldri tilbake. I samme slengen så oppdaget jeg at jeg tålte både hund og katt (kunne ikke besøke noen som hadde noen av delene i store perioder), og etterhvert så forsvant også allergien for hest.

Jeg drikker også ting som hvetegress o.l, styrker immunforsvaret voldsomt

[Gjest Gjest]

Ah. Så for å bli kvitt dyreallergien må en bli et dyr selv. Da vet vi det...