Hva burde jeg kombinere med en språkbachelor?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt på en bachelor i et asiatisk språk denne høsten, men har allerede blitt grepet av en stor usikkerhet rundt valget mitt, spesielt etter å ha lest denne tråden: Lenke

Er veldig for å havne i en slik situasjon, der jeg må begynne i en vaskejobb eller lignende pga ingen vil ansette en humanist som ikke "er noe" og at jeg heller ikke kan starte en ny utdannelse fordi studielånet er blitt for stort. I tillegg er jeg en litt tilbaketrukket og innadvendt person, slik at jeg føler jeg etter endte studier vil ha den mest upopulære kombinasjonen: humanistutdannelse og ikke typisk sosial og sprudlende personlighet som alle ser ut til å etterspørre nå for tiden.

Men så er dette et språk jeg har drømt om å studere og jeg føler veldig sterkt for å fullføre det jeg har startet med, så jeg tenker nå at det eneste jeg da kan skille meg ut med er en ekstra kompetanse på et litt mer attraktivt felt.

Derfor lurte jeg på, hva slags annen spesialisering/utdannelse, eller hva slags betegnelse det nå vil falle inn under, tror dere er lurest å kombinere med bachelor i et språk? Administrasjon, økonomi? Noe som har med handel å gjøre? Jeg har litt lite oversikt over hva slags emner og slikt som finnes så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg ser foreløpig for meg at jeg kan ta ekstra emner ved siden av bacheloren de neste to og et halvt årene og bare jobbe ekstra hardt. Deretter trenger jeg kanskje et år ekstra pluss minus slik at jeg klarer å oppnå en bachelor til. Er dette i det hele tatt mulig? Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg vil ta master i dette språket.

Er det noen som har noen formening om hva jeg burde gjøre for minst mulig å brenne meg på en "ubrukelig" humanistutdannelse?

Setter stor pris på alle slags innspill eller erfaringer.

[drosophilia]

Jeg har begynt på en bachelor i et asiatisk språk denne høsten, men har allerede blitt grepet av en stor usikkerhet rundt valget mitt, spesielt etter å ha lest denne tråden: Lenke

Er veldig for å havne i en slik situasjon, der jeg må begynne i en vaskejobb eller lignende pga ingen vil ansette en humanist som ikke "er noe" og at jeg heller ikke kan starte en ny utdannelse fordi studielånet er blitt for stort. I tillegg er jeg en litt tilbaketrukket og innadvendt person, slik at jeg føler jeg etter endte studier vil ha den mest upopulære kombinasjonen: humanistutdannelse og ikke typisk sosial og sprudlende personlighet som alle ser ut til å etterspørre nå for tiden.

Men så er dette et språk jeg har drømt om å studere og jeg føler veldig sterkt for å fullføre det jeg har startet med, så jeg tenker nå at det eneste jeg da kan skille meg ut med er en ekstra kompetanse på et litt mer attraktivt felt.

Derfor lurte jeg på, hva slags annen spesialisering/utdannelse, eller hva slags betegnelse det nå vil falle inn under, tror dere er lurest å kombinere med bachelor i et språk? Administrasjon, økonomi? Noe som har med handel å gjøre? Jeg har litt lite oversikt over hva slags emner og slikt som finnes så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg ser foreløpig for meg at jeg kan ta ekstra emner ved siden av bacheloren de neste to og et halvt årene og bare jobbe ekstra hardt. Deretter trenger jeg kanskje et år ekstra pluss minus slik at jeg klarer å oppnå en bachelor til. Er dette i det hele tatt mulig? Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg vil ta master i dette språket.

Er det noen som har noen formening om hva jeg burde gjøre for minst mulig å brenne meg på en "ubrukelig" humanistutdannelse?

Setter stor pris på alle slags innspill eller erfaringer.

Hvis du VIRKELIG blir god (flytende tale/skriveevne) i Japansk/Kinesisk/Koreansk, finnes det mange jobber for deg. I tillegg vil en master være å anbefale. Hvis det er kinesisk du studerer, er det mange master-muligheter som betaler deg for å ta dem.

Jeg snakker japansk flytende. I tillegg er jeg konsulent ved et stort universitet i Norge, og kan hjelpe deg med å sette opp plan for å ta ekstra bachelorgrad. I prinsippet tar dette ofte ikke mer enn ett ekstra år, særlig innen humaniora. Send meg en privatmelding med spørsmål, så kan jeg hjelpe deg.

[Gjest Offensive Pie]

Nå er det litt vanskelig å gi råd uten å vite hvilket fag det er snakk om, men ut fra det du skriver her kunne engelsk årsstudium og PPU vært en god kombinasjon. Skolen trenger flere lærere, spesielt i språk og morsmålsopplæring, og dette behovet vil bare øke de nærmeste årene.

[drosophilia]

Nå er det litt vanskelig å gi råd uten å vite hvilket fag det er snakk om, men ut fra det du skriver her kunne engelsk årsstudium og PPU vært en god kombinasjon. Skolen trenger flere lærere, spesielt i språk og morsmålsopplæring, og dette behovet vil bare øke de nærmeste årene.

Husk at kinesisk og japansk er både B og C-språk på VGS. Men da må man ha master i tillegg (lektor).

[Gjest Offensive Pie]

Husk at kinesisk og japansk er både B og C-språk på VGS. Men da må man ha master i tillegg (lektor).

Ikke sant! Skolen er fine greier. Man kan også fint undervise med bachelor, som adjunkt

[drosophilia]

Ikke sant! Skolen er fine greier. Man kan også fint undervise med bachelor, som adjunkt

Åja, det vet jeg ikke noe særlig om. Kunne ikke tenke meg å bli lærer, men vet det finnes masse muligheter for å bli det. Så er heller ikke molekylærbiologi er bra retning for å bli lærer. :,) Men språk har defintivt læreryrket som løsning hvis man har problemer med å finne annet arbeid.

[Gjest Offensive Pie]

Åja, det vet jeg ikke noe særlig om. Kunne ikke tenke meg å bli lærer, men vet det finnes masse muligheter for å bli det. Så er heller ikke molekylærbiologi er bra retning for å bli lærer. :,) Men språk har defintivt læreryrket som løsning hvis man har problemer med å finne annet arbeid.

Kanskje ikke store mulighetene der, nei. Som lektorstudent må jeg få si at læreryrket kan være fint om man kan få seg annet arbeid også

[AnonymBruker]

Hvis du går 'all in' for språket så kan du nok få deg jobb med det!

Men hvis du vil sikre deg så er det ingen tvil om at økonomi + kinesisk er en god kombinasjon. Japansk er jeg ikke like sikker på, men det er nok ikke akkurat overflod på japansktalende økonomer i Norge.

[Lilypond]

Syns du skal vurdere en økonomiutdannelse, om du har en viss interesse for det. De "store" bedriftene sikler etter studenter som skiller seg ut fra den store massen, og med en bachelor i et asiatisk språk faller du definitivt inn under den kategorien. På økonomisiden vil de asiatiske landene også bare bli viktigere og viktigere, som dermed gjør en slik bachelor enda mer verdifull. Det er også utrolig mange forskjellige anvendelser av utdannelsen din om du velger å studere økonomi.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Språket er japansk. Jeg har ambisjoner om å bli flytende, og tror nok jeg skal klare å bli god. Jeg føler ikke læreryrket er noe for meg, kunne mer tenke meg en jobb som gir muligheter for kontakt med Japan.

Jeg kunne sikkert funnet økonomi interessant, men jeg vet ikke om jeg har ferdighetene som trengs. Jeg tok bare såkalt S-matte på videregående og må jobbe mye med realfag for å forstå dem.

[Lilypond]

Tusen takk for svar!

Språket er japansk. Jeg har ambisjoner om å bli flytende, og tror nok jeg skal klare å bli god. Jeg føler ikke læreryrket er noe for meg, kunne mer tenke meg en jobb som gir muligheter for kontakt med Japan.

Jeg kunne sikkert funnet økonomi interessant, men jeg vet ikke om jeg har ferdighetene som trengs. Jeg tok bare såkalt S-matte på videregående og må jobbe mye med realfag for å forstå dem.

Økonomi er ikke alltid matematisk tungt. I bedriftsøkonomiske fag er det mer å holde styr på hvor tallene kommer fra og hvor de skal, og så er utregningene gjerne på ungdomsskolenivå. Samfunnsøkonomiske fag består av mye tolkning og flytting på grafer, og litt optimering, altså må du lære derivasjon. I tillegg er det gjerne en del strategi og ledelsesfag. Noe matte må du eventuelt igjennom, men generelt er kravet til forkunnskaper på økonomistudier noe sånt som S1+S2 ELLER R1 (om R er vanskeligst og S er nest vanskeligste, husker ikke). Hvor tung matten blir avhenger av skolen du velger.

Jeg tror økonomi og japansk blir en god kombinasjon. Som jeg nevnte over, har du utrolig mange mulige arbeidsområder om du velger økonomi, og når du kombinerer det med et såpass uvanlig språk som japansk skiller du deg virkelig fra mengden. Jeg vil tro de mest aktuelle arbeidsgivere for deg da vil være enten konsulentselskapene, som virkelig elsker deg om du har bakgrunn fra både generell økonomi og et uvanlig språk. Alternativt vil du være svært aktuell for en bedrift som handler med Japan.

Lykke til uansett hva du velger!

[AnonymBruker]

Økonomi er ikke alltid matematisk tungt. I bedriftsøkonomiske fag er det mer å holde styr på hvor tallene kommer fra og hvor de skal, og så er utregningene gjerne på ungdomsskolenivå. Samfunnsøkonomiske fag består av mye tolkning og flytting på grafer, og litt optimering, altså må du lære derivasjon. I tillegg er det gjerne en del strategi og ledelsesfag. Noe matte må du eventuelt igjennom, men generelt er kravet til forkunnskaper på økonomistudier noe sånt som S1+S2 ELLER R1 (om R er vanskeligst og S er nest vanskeligste, husker ikke). Hvor tung matten blir avhenger av skolen du velger.

Jeg tror økonomi og japansk blir en god kombinasjon. Som jeg nevnte over, har du utrolig mange mulige arbeidsområder om du velger økonomi, og når du kombinerer det med et såpass uvanlig språk som japansk skiller du deg virkelig fra mengden. Jeg vil tro de mest aktuelle arbeidsgivere for deg da vil være enten konsulentselskapene, som virkelig elsker deg om du har bakgrunn fra både generell økonomi og et uvanlig språk. Alternativt vil du være svært aktuell for en bedrift som handler med Japan.

Lykke til uansett hva du velger!

Igjen takk for svar, det er godt å få tilbakemelding på at det faktisk finnes muligheter. Har gått rundt en stund og følt at jeg har dømt meg selv til arbeidsledighet, men nå fikk jeg litt nytt håp tilbake.

Jeg skal absolutt undersøke mer rundt samfunnsøkonomi. Det høres ikke så vanskelig ut slik som du beskriver det, og faktisk ganske interessant. Jeg tror jeg kommer til å bestille en karriereveiledningstime på lærerstedet mitt og ser hvor det fører hen

[AnonymBruker]

Fra TS forresten.

[Gjest SemperFi]

Statsvitenskap eller økonomi.

[AnonymBruker]

Det skal NOE til å bli så dyktig i et språk som japansk som nordmann at man kan betrakte det som "flytende". Selv engelsk er det svært få her i landet som snakker "flytende", all den tid vi har et diiigert passivt ordforråd, men gjerne begrenset aktivt ordforråd (vi forstår mye, men klarer ikke å ordlegge oss på samme nivå). Det har noe med at vi stort sett eksponeres for generelle ord og uttrykk, og ikke får med oss idiomer og hverdagslige ord og slang som en som vokser opp i Storbritannia eller USA får inn med morsmelka.

Med mindre du er uhorvelig dyktig rent språklig, selvsagt - man har jo unikum som kan både fem og ti og femten språk flytende. I dagens økonomi ville jeg ikke kastet bort tid og penger på språkstudier, såfremt man ikke altså er flink.

[AnonymBruker]

Hvis du går 'all in' for språket så kan du nok få deg jobb med det!

Men hvis du vil sikre deg så er det ingen tvil om at økonomi + kinesisk er en god kombinasjon. Japansk er jeg ikke like sikker på, men det er nok ikke akkurat overflod på japansktalende økonomer i Norge.

Det finnes faktisk overraskende mange med kombinasjonen økonomi og japansk i Norge. Problemet er at TS risikerer å falle mellom to stoler, fordi en bachelorgrad ikke gjør deg god nok i japansk til å fylle roller som japansktalende ansatt, og fordi bedrifter vekter økonomikunnskap tyngre enn japanskkunnskap når den primært er på kulturkunnskapsnivå. Japansk blir mer noe som er spennende, men ikke utslagsgivende ved kandidaten. Det er også relativt få bedrifter som har så mye handel med Japan at de virkelig har behov for noen som kjenner Japan på forhånd, i stedet for å ha fagbakgrunnen. Det er lettere å lære litt japansk og grunnleggende kulturforståelse enn bedriftsforståelse og budsjettering, for å sette det på spissen. Mitt tips vil være å ta nok studiepoeng i økonomi som en del av bachelorgraden til at man kan ta mastergrad, og så ta en master i samfunnsøkonomi.

[Aranciata]

Det finnes faktisk overraskende mange med kombinasjonen økonomi og japansk i Norge. Problemet er at TS risikerer å falle mellom to stoler, fordi en bachelorgrad ikke gjør deg god nok i japansk til å fylle roller som japansktalende ansatt, og fordi bedrifter vekter økonomikunnskap tyngre enn japanskkunnskap når den primært er på kulturkunnskapsnivå. Japansk blir mer noe som er spennende, men ikke utslagsgivende ved kandidaten. Det er også relativt få bedrifter som har så mye handel med Japan at de virkelig har behov for noen som kjenner Japan på forhånd, i stedet for å ha fagbakgrunnen. Det er lettere å lære litt japansk og grunnleggende kulturforståelse enn bedriftsforståelse og budsjettering, for å sette det på spissen. Mitt tips vil være å ta nok studiepoeng i økonomi som en del av bachelorgraden til at man kan ta mastergrad, og så ta en master i samfunnsøkonomi.

Veldig enig i dette! I de aller fleste tilfeller er fagbakgrunnen viktigere enn språk- og kulturkunnskapen, som ofte sees som lettere å lære, selv om det kanskje ikke er det. Og jeg sier det som en som er veldig opptatt av språk og kultur. Jeg har en jobb hvor språk- og kulturkunnskapen min er veldig viktig, men jeg ville ikke fått den jobben hvis det ikke var for at jeg hadde en master i økonomi. Så jeg trengte begge deler, men det er bare i økonomi at jeg har en formell utdanning, det andre har jeg fått gjennom å jobbe og studere i andre land, ekstrakurs, egenstudier osv.

Som AB her sier, hvis du ikke er et språkgeni er ikke en bachelor i japansk nok til å kunne japansk bra nok til å oversette, tolke osv.

Mitt råd til andre som leser denne tråden er vel at det språk er veldig viktig, begynn gjerne tidlig, ta gjerne et friår etter vgs for å studere språk før man begynner med studiene. Og jeg er ikke blant dem som synes økonomi er det eneste saliggjørende, jeg tror at statsvitenskap og andre ting kan være veldig nyttig og at man kan få jobb i norske bedrifter med det, selv om man kanskje må lete lenger. Men bare språk tror jeg ikke er nok.

Jeg er faktisk litt bekymret over disse bachelorgradene i språk- og områdestudier. Sikkert veldig interessant men hva tror egentlig universitetene og høyskolene at folk skal gjøre etterpå? Da blir det til at ”alle” må ha master for å få jobb, og da har vi en flott ”degree inflation.”

Tror ideen om å kombinere japansk med økonomi er veldig god. Og kanskje enda viktigere er det at du har ”drive” og interesse og gjør mer enn det du bare må. Dra på utveksling, bli aktiv i et japansk miljø hvis det er mulig, prøv å få ubetalte internships osv. Masse lykke til!!!

[AnonymBruker]

TS her. Takk for gode tips! Jeg vurderer nå enten samfunnsøkonomi eller politisk økonomi,og håper det vil gripe interessen min nok til at jeg kan oppnå en master til slutt. Merker at det er en solid fagbakgrunn i ryggen jeg ønsker meg, som kan gi litt mer trygghet enn en språkutdannelse kan. Angående japansk vet jeg ikke om jeg vil fortsette med master, det kommer kanskje mest ann på hvilke ferdigheter jeg har klart å oppnå etter endt bachelorgrad. Jeg forstår det litt sånn at en arbeidsgiver er mest opptatt av de reelle språkferdighetene dine, enn om man har bachelor eller master? Eller har jeg misforstått? Det er jo fullt mulig å ha en master i et språk men fortsatt være langt fra flytende.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det er så vanskelig å bli flytende i et språk. Har selv opplevd at bare ren motivasjon kan føre deg utrolig langt på veien mot en fullkommen språkmestring. Det er veldig mange eksempler rundt omkring på internett på folk som har klart å bli flytende i helt fremmede språk i forhold til morsmålet sitt på bare få år, og jeg tviler på at alle sammen er språkgenier, men de har ofte en veldig sterk interesse for språket de lærer seg og en uknekkelig motivasjon. Jeg er i alle fall ikke noe språkgeni, med selverklært ganske dårlig hukommelse, men klarer nå å lese og skrive japansk uten store problemer etter et par år med iherdig pugging på egen hånd.

Men det var egentlig ikke meningen å diskutere språktilegnelse, følte bare for å si det Det er så klart en vanskelig (og kanskje umulig) å bli flytende på linje med en morsmålstaler, men en språklig kompetanse som er tilnærmet flytende og brukbar i jobbsituasjoner er jeg overbevist om at alle kan klare.