Posttraumatisk stress syndrom etter fødsel

[itchii]

...

Endret 24. september 2013 av itchii

[Japp]

Jeg har ingen lik erfaring! Men jeg vil gi den en og håper legen din tar tak i dette raskt!

[AnonymBruker]

Hei TS. Posttraumatisk stressyndrom er en nokså alvorlig diagnose, som jeg ville være veldig forsiktig med å sette på meg selv.

Den fødselsopplevelsen du har hatt, har åpenbarnt vært traumatisk for deg, men du trenger ikke å ha fått denne diagnosen likevel, det er ganske stor forskjell på dette.

Jeg hadde en fødsel selv, som høres ganske lik ut din opplevelse, jeg hadde også sterk angst i forkant. Det tok tid før jeg tok innover meg hele opplevelsen, og i ganske lang tid gråt jeg og fikk mange "flashbacks" både natt og dag fra fødselen. Det er viktig at man får god hjelp til å bearbeide dette i ettertid, spesielt om man ønsker seg flere barn. Det finnes profesjonell hjelp å få til dette, mange har slitt med vanskelige fødselsopplevelser. Så at en av tingene som var vanskelig for deg var at du ble klippet uheldig, det hørtes ikke bra ut. For meg var det desverre motsatt, de valgte å ikke klippe, og resultatet var ukontrollert revning og ujevn sår, som gjorde sying og sting i ettertid problematiske og veldig ekkelt. Så det er sikkert ikke så lett å gjøre det der på best mulig måte, det kan vel gå både bra og dårlig både med klipping eller ikke klipping.

Jeg valgte å snakke litt med jordmoren jeg gikk til under svangerskapet, og så har jeg snakket mye med mannen min om selve opplevelsen. Jeg har også snakket med andre rundt, min mor, min søster, og andre som jeg har følt er riktige å snakke med.

Etter hvert har dette hjulpet meg til å legge det litt bak meg, men jeg slet såpass med det at jeg var bestemt på å ikke føde igjen.

Nå, 2,5 år etterpå, er jeg likevel gravid, og har hatt mye angst rundt dette. Men jeg opplever at jo lenger jeg kommer i svangerskapet nå, jo roligere blir jeg. Jeg har på en måte fått litt tro på at opplevelsen kan bli noe bedre enn sist. Jeg får også hjelp til å forberede meg til fødsel gjennom samtaler, og tilrettelegging.

Jeg håper og tror at opplevelsen denne gangen kan bli litt mindre traumatisk enn sist, og at jeg kan sitte igjen med en annen følelse etterpå denne gangen.

Jeg føler veldig med deg, og håper du kan få hjelp rundt deg, enten profesjonelt eller hos andre.

[AnonymBruker]

Håper det hjelper med psykologsamtale, og ettersamtale hos jordmor. At du får snakket deg over kneika...

Jeg kjenner meg litt igjen her. Hadde også fødsel som opplevdes som traumatisk, drøyde ut i tid, endte med fastsitting og barnet i magen som ikke fikk puste, og en gjeng med leger som strømmet inn på fødestua og tok en tang og dro henne ut. Uten at noen fortalte meg hva som skjedde, eller besvarte spørsmålene mine underveis. Jeg revnet omtrent så mye som det går an, og hadde noen veldig ubehagelige måneder etter fødselen, med problemer og fysiske plager som jeg ikke engang hadde lyst til å prate med min egen mann om.

Men da babyen var ute, var det ingen kontroll av meg, ingen etterkontroll eller undersøkelse av meg nedentil.

Dette er 2 år siden, og jeg føler ikke jeg har snakket nok om opplevelsen. Er vel en grunn til at jeg henger så mye inne på dette forumet. Har behov for å lese om andres fødsler, og skrive selv.

Mitt problem er mer fysisk enn ditt. Tror ikke det ville hjulpet meg å snakke med psykolog. Jeg skulle gjerne snakket med en lege, gjerne en som var tilstede, og gått gjennom hver minste detalj, alt fra babyens dalende hjertelyd til nøyaktig hvor mange sting de måtte sy. Hvorfor valgte de tang og ikke vakuum? Om motorikken hennes nå er preget av fødselen og tangbruken (som fysioterapeuten tror), eller om det er tilfeldig at hun sliter litt. Jeg har blitt helt besatt av fødsler, og ser alle tv-program om emnet, og leser alt jeg kommer over... for å se om jeg finner noe som jeg kan lære noe av, eller kjenne meg igjen i.

[itchii]

...

Endret 24. september 2013 av itchii

[itchii]

...

Endret 24. september 2013 av itchii

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du har det vanskelig etter en sånn opplevelse, men jeg tror ikke dette kvalifiserer til en PTSD. Du kan ha mange av symptomene på PTSD uten å ha det, fordi det traumet du har vært utsatt for må være ganske alvorlig. Hovedregelen er at ditt eller andres liv må ha vært i fare, eller at det har truet din fysiske, psykiske eller seksuelle intregritet.

Som sagt, jeg skjønner at du sliter, men tror ikke det er snakk om PTSD her. En posttraumatisk stressreaksjon som nevnt synes jeg høres mer fornuftig ut, dersom jeg forstår rett hva dette betyr.

Det er synd det er så lang ventetid. Det finnes ikke et ambulant team i kommunen din, eller eventuelt en nærliggende kommune? Du kan jo også oppsøke en privat psykolog, men det kan bli veldig dyrt.

Lykke til!

[utlendingen]

hovedpoenget her er vel ikke post-traumatisk stressyndrom eller ikke? uansett hva slags merkelapp man skal sette på det, er det tydelig at ts har hatt en vanskelig opplevelse. jeg skal snart føde selv og lurer på hvorfor det er så viktig for så mange i helsevesenet å oppdra gravide kvinner i forhold til smertelindring, fødemetode og i det hele tatt hvordan man skal forholde seg til det å sette barn til verden. hvorfor er det blitt slik at man i mange sammenhenger ikke tar vare på den som føder? hva er hensikten med å være streng? hvorfor blir det i fødesammenheng sett på som normalt og bra å ignorere pasientens ønsker?

det er mulig å ta kontakt med psykolog selv og skrive brev, ts, men det vet du sikkert. stor klem til deg, og lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg ville funnet meg en privat psykolog og heller betalt de sure kronene, fremfor å vente.

[tingeling]

Jeg hadde en lignende opplevelse, grusom fødsel, flashbacks osv med min første. Jeg fikk rask hjelp gjennom Aline - en enhet som ligger under barne og familieenheten til Oslo kommune. Jeg var nok egentlig på siden av deres virksomhet, men fikk gå hos en psykologistudent som hjalp meg med å jobbe meg gjennom opplevelsen. Vet ikke hvilken "merkelapp" hun satte på meg ift diagnose, men for min del har jeg karakterisert det som posttraumatisk stress syndrom.

Vurdert lenge frem og tilbake om vi skulle få en til, men bestemte oss for å prøve. Når jeg ble gravid tok jeg kontakt med sykehuset (et annet enn der jeg var første fødsel, hvor jeg fortsatt blir kvalm av å gå inn døren). Der ble jeg anbefalt å ta keisersnitt, ikke pga fysiske grunner, men basert på forrige opplevelse. Keisersnitt var en fantastisk opplevelse, kunne gjort det igjen i morgen

[agenda]

Men har du snakket med helsestasjon eller fastlege? Jeg fikk komme til psykolog via helsestasjonen fordi jeg hadde tegn til mild fødselsdepresjon. Ventetid to uker kanskje. Vet ikke om alle kommuner har samme tilbud, men verdt å spørre!