Takk til helsenorge

[altflyter]

Har de tatt ryggmarg prøve?

En av foreldrene til venninna mi har vært syk i 6mnd og legene finner ikke ut av hva det er for noe. Han har vært innlagt 2ganger på kort tid nå også fant de plutselig ut; Kanskje vi skal ta en ryggmarg-prøve! (for å se om de kan finne antydninger til kreft el.)

Hehe. Problemet er at de har vurdert det slik at jeg ikke får komme til utredning... Hadde jeg fått time, hadde de tatt ryggmargsprøve, men når de har bestemt seg for at jeg ikke er syk, så tar de ingen prøver...

[Gjest Nuppa_]

Skjønner deg godt. Men må man, så må man. Håper iallefall du får den behandlingen du trenger. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg må begynne med å si at det er helt hårreisende at du ikke får hjelp, hvis du lider slik som du sier at du gjør!!

Ingen skal bli avfeid slik!

Jeg tror imidlertid grunnen til at du ikke får komme inn til utredning, er at de er overbeviste om at det er psykisk, og at de heller velger å bruke ressursene på pasientene med rent fysiske plager. Dessverre er det slik at lidelser med diffuse symptomer blir uglesett og ofte ikke tatt på alvor. Det betyr imidlertid ikke at de ikke hemmer livskvaliteten, og ødelegger for jobb, utdanning og sosialt liv.

Jeg aner ikke hva sykdommen din skyldes, men det høres mye ut som ME (med tanke på hva du beskrev i et tidligere innlegg). De lærde strides om ME er en psykisk eller fysisk lidelse; det er vanskelig å skille siden dårlig fysisk helse fører til dårlig psykisk helse - og omvendt. Dessuten finnes det ikke tester per i dag som kan påvise om et menneske lider av ME eller ei.

Men at psyken kan spille inn på den fysiske helsa er det ingen tvil om. I fjor høst var jeg deprimert over en periode på 3-4 mnd, og da slo det seg på...gjett hva...HØRSELEN!

Fikk plutselig trykkproblemer i ørene, akkurat som dotter man får når man er ute og flyr - bare at de gikk ikke bort selv om jeg holdt for nesen og blåste aldri så mye. Jeg var deprimert nok som det var fra før av, og når disse øreplagene kom - og jeg fikk panikk for at jeg var på vei til å bli døv - så tidoblet angsten og depresjonen seg, og jeg datt enda lengre ned i den dype brønnen. Det var en ond spiral jeg ikke kom meg ut av.

Til slutt tok jeg heldigvis steget, og fant meg en ny jobb. Plutselig fikk jeg brukt hjernen på annet enn bare å dreie rundt de samme depressive tankene som hadde gnagd på meg lenge. Og sakte men sikkert - uten at jeg var klar over det selv - så forsvant hørselsplagene.

I dag hører jeg godt som bare det, men merker fortsatt at i situasjoner der jeg blir stresset og får lettere angstanfall, så tetter det seg til i øra. Men det forsvinner vanligvis etter et par timer.

Så hvis psyken kan slå seg på ørene (et organ de fleste tenker på som "100 prosent fysisk", så skal man ikke også se bort i fra at det mentale kan virke på søvn, muskler og ledd.

Jeg sier ikke at det du plages av er psykisk betinget, men det er vanskelig å vite. Derfor ville jeg tatt kontakt med psykologitjenesten mange studiesteder har. Hvis ikke forlang av fastlegen å bli henvist til en psykolog i første omgang. Og si at det er akutt - for det er det så absolutt i ditt tilfelle!

[altflyter]

Jeg må begynne med å si at det er helt hårreisende at du ikke får hjelp, hvis du lider slik som du sier at du gjør!!

Ingen skal bli avfeid slik!

Jeg tror imidlertid grunnen til at du ikke får komme inn til utredning, er at de er overbeviste om at det er psykisk, og at de heller velger å bruke ressursene på pasientene med rent fysiske plager. Dessverre er det slik at lidelser med diffuse symptomer blir uglesett og ofte ikke tatt på alvor. Det betyr imidlertid ikke at de ikke hemmer livskvaliteten, og ødelegger for jobb, utdanning og sosialt liv.

Jeg aner ikke hva sykdommen din skyldes, men det høres mye ut som ME (med tanke på hva du beskrev i et tidligere innlegg). De lærde strides om ME er en psykisk eller fysisk lidelse; det er vanskelig å skille siden dårlig fysisk helse fører til dårlig psykisk helse - og omvendt. Dessuten finnes det ikke tester per i dag som kan påvise om et menneske lider av ME eller ei.

Men at psyken kan spille inn på den fysiske helsa er det ingen tvil om. I fjor høst var jeg deprimert over en periode på 3-4 mnd, og da slo det seg på...gjett hva...HØRSELEN!

Fikk plutselig trykkproblemer i ørene, akkurat som dotter man får når man er ute og flyr - bare at de gikk ikke bort selv om jeg holdt for nesen og blåste aldri så mye. Jeg var deprimert nok som det var fra før av, og når disse øreplagene kom - og jeg fikk panikk for at jeg var på vei til å bli døv - så tidoblet angsten og depresjonen seg, og jeg datt enda lengre ned i den dype brønnen. Det var en ond spiral jeg ikke kom meg ut av.

Til slutt tok jeg heldigvis steget, og fant meg en ny jobb. Plutselig fikk jeg brukt hjernen på annet enn bare å dreie rundt de samme depressive tankene som hadde gnagd på meg lenge. Og sakte men sikkert - uten at jeg var klar over det selv - så forsvant hørselsplagene.

I dag hører jeg godt som bare det, men merker fortsatt at i situasjoner der jeg blir stresset og får lettere angstanfall, så tetter det seg til i øra. Men det forsvinner vanligvis etter et par timer.

Så hvis psyken kan slå seg på ørene (et organ de fleste tenker på som "100 prosent fysisk", så skal man ikke også se bort i fra at det mentale kan virke på søvn, muskler og ledd.

Jeg sier ikke at det du plages av er psykisk betinget, men det er vanskelig å vite. Derfor ville jeg tatt kontakt med psykologitjenesten mange studiesteder har. Hvis ikke forlang av fastlegen å bli henvist til en psykolog i første omgang. Og si at det er akutt - for det er det så absolutt i ditt tilfelle!

Tusen takk for et langt og fint innlegg:) Jeg er enig i det du sier, og det er et godt poeng... Men det eneste dumme er at jeg har det helt fantastisk på alle måter--> mentalt sett.. Jeg har ingen grunn i verden til å være deprimert, og føler meg ikke sånn heller. Ikke før akkurat nå når jeg fikk avslaget og etter alle avvisningene fra helsevesenet...

Men jeg er villig til å prøve alt, for om det er psykisk, så vil jo jeg få hjelp om jeg får snakket med en psykolog, og om det ikke er psykisk, så kan jo evt. psykologen bekrefte dette... Så det var en veldig god idè...

Eneste ulempen der, er jo at fastlegen min er overbevist om at det er noe fysisk, og dermed ville syntes det var idioti å henvise meg til en psykolog...

[Gjest gjest]

Huff føler med deg.. Jeg gikk også med slike symptomer over veldig lang tid før jeg fikk ordentlig utredning. Jeg har fått diagnosen ME,men det tok tid. Legen min var også innom tanken på om det kunne være en depresjon. Jeg fortalte han at jeg absolutt ikke var deprimert,men gikk til slutt med på å prøve antidepressiva for å ha gjort det.. Det funket jo selvfølgelig ikke, for jeg var jo ikke deprimert..

Etter dette følte jeg at jeg ble tatt litt mer på alvor. Ble søkt til utredning på ME-senteret på Ullevål,men der var det veldig lang ventetid. Snakket med de der inne og de sa at legen min kunne utføre mange av de prøvene de tok der inne, så da gjorde han det..

Har legen din tatt alle prøvene som han kan ta? Har du tatt CT/MR av hodet? Dette er jo noe fastlegen kan sende henvisning til. Og så lønner det seg nok at legen tar masse forskjellige blodprøver også slik at du kan få utelukket noe på de.. Jo mer fastlegen din gjør jo lettere er det å komme inn andre steder tror jeg. Og det virker jo som om du har en fastlege som tror på deg og ønsker å finne ut av dette... Det skal du være glad for, er ikke alle som har det..

Lykke til videre!!

Vet det er vanskelig,men ikke gi deg!

[AnonymBruker]

Hei kjære deg, får så vondt av å høre slike historier. jeg slet selv i 6 år før jeg bble hørt.

Jeg fikk aldri time hos spesialist fordi de mente at det "kun var psykisk". Da ba jeg om full psykisk utredning, psykiateren jeg var hos slo fast at mine plager kun var fysiske og at jeg behøvde time hos spesialist umiddelbart (ellers kunne jeg utvikle depresjon eller andre psykiske lidelser). Dette var veien jeg måtte gå for å få hjelp. Det kan jo være verdt forsøket for deg og?

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Det er fritt sykehusvalg på utredning, sjekk ut nettsiden deres så kan du se hvor ventetiden er kortest, og sende rekvisisjonene dit.

[altflyter]

Fy F. Jeg må bare si det... Jeg har akkurat fått avslag for 3. gang på henvisning til utredning. Nå gir jeg opp. Det er tydeligvis ikke meningen at jeg skal kunne fungere som normalt. Til helvete med helsenorge. Jeg orker det bare ikke mer.

[AnonymBruker]

Kan du bytte lege?

[altflyter]

Kan du bytte lege?

Er ikke legen det er noe i veien med.. han gjør så godt han kan, men det er visst så lang helsekø at tilstanden min ikke er "alvorlig nok" De har vel ikke nok penger, og siden jeg ikke har rettigheter i det hele tatt siden jeg er student, så slipper de å bruke penger på trygd til meg også... jippii

[Personlig12]

Husk pasientrettighetsloven, du har rett til fri sykehusvalg, så om du er mobil dra til sykehuset i nabofylket/kommunen. Du har KRAV på hjelp innen 3 mnd, 6 om de ikke anser det som nødvendig helsehjelp. Du kan tom søke hjelp i utlandet. IKKE gi opp!!!

Mulig det er nevnt her, jeg leste bare problemstillingen.

Endret 10. desember 2011 av Personlig12

[altflyter]

Husk pasientrettighetsloven, du har rett til fri sykehusvalg, så om du er mobil dra til sykehuset i nabofylket/kommunen. Du har KRAV på hjelp innen 3 mnd, 6 om de ikke anser det som nødvendig helsehjelp. Du kan tom søke hjelp i utlandet. IKKE gi opp!!!

Mulig det er nevnt her, jeg leste bare problemstillingen.

Men hvor henvender jeg meg for å få dette igjennom da? Jeg har sendt formell klage til sykehuse, og fikk "klagen tas ikke til følge av kapasitetshensyn" tilbake...

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese de siste innleggemde i den forrige tråden du lagde om dette. Står der det nemlig ganske mye om student og rettighter til AAP og sykestipend. Du skal ikke gå uten penger hvis du er syk, student eller ei.

Ang. utredning, hva og hvor har du søkt?

Vet Aker spesialiser seg på ME og prioriterer pasienter mellom 18-25 år og de uten diagnose.

Men er vel venteliste der likevel.

Ville også sett på utredningsveileder til fastleger ang. ME. Der står det hvilke prøver som skal taes, hvor du skal henvendes og han kan sette midlertidig diagnose mens du venter på utredning.

Lykke til!

[altflyter]

Anbefaler deg å lese de siste innleggemde i den forrige tråden du lagde om dette. Står der det nemlig ganske mye om student og rettighter til AAP og sykestipend. Du skal ikke gå uten penger hvis du er syk, student eller ei.

Ang. utredning, hva og hvor har du søkt?

Vet Aker spesialiser seg på ME og prioriterer pasienter mellom 18-25 år og de uten diagnose.

Men er vel venteliste der likevel.

Ville også sett på utredningsveileder til fastleger ang. ME. Der står det hvilke prøver som skal taes, hvor du skal henvendes og han kan sette midlertidig diagnose mens du venter på utredning.

Lykke til!

Er fastlegen min som har ordnet med dette. har søkt på haukeland og haraldsplass i bergen...

Endret 10. desember 2011 av altflyter

[AnonymBruker]

Åh, føler for deg, så trist å høre!

Jeg har også gått rundt og hanglet både fysisk og psykisk siden tenårene, og desverre er det lite hjelp å få når symptomene er mange, men ikke alvorlige nok. Det jeg innså, var at dette var noe jeg måtte ta i egne hender. Medisiner løser nemlig ikke alt..

For min del var det livsstil og negativ tankegang som var saken. Jeg hadde vondt i hodet og magen hele tida fordi jeg bekymra meg og overtnekte alt. Jeg fant ut at kosthold, lett trening, positiv tankegang, meditasjon, yoga og alt det jeg tidligere så på som "new age bullshit" faktisk har MASSE for seg!

Anbefaler deg å lese et par studier av hvor stor effekt tankegang og placeboeffekt har på helsa di! Du kommer til å bli overrasket Du kan øke din egen livskvalitet mange hakk ved å finne egne teknikker for å mestre problemene

Anbefaler deg å lese denne bloggen:

http://365painfreedays.blogspot.com/

[AnonymBruker]

Jeg er så sint!... Nei… jeg er faktisk bare lei meg. Jeg sitter bare og gråter og gråter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hvorfor jeg er lei meg?

Fordi helsenorge kan dra seg til helvete. Jeg har slitt med mange plager en god stund. Jeg har vært innom utallige leger og tatt uendelig mange blodprøver. Ingen finner ut hva det er, og symptomene mine er veldig diffuse;

Kronisk hodepine, sover hele tiden, konstante muskel og leddsmerter osv…

Endelig fikk jeg henvisning til spesialist. Jeg gledet meg til at jeg kanskje kunne få vite hva som feiler meg, men i dag kom bomben;

”…Vi har kommet fram til at vi dessverre ikke har kapasitet til å tilby deg behandling…”

Jeg gir opp. Jeg blir dårligere og dårligere. Jeg føler meg som en dum hypokonder, og blir ikke trodd, selv om alle rundt meg ser hvor mye smerter jeg har. Jeg orker ikke mer av helvetes helsenorge. Dette er takken for å være trofast skattebetaler, fordi den dagen jeg trengte hjelp, så ville jeg få det. Slik er det tydeligvis ikke.

Jeg har ikke krefter til å krangle, ikke energi til å starte en kamp jeg bare vil tape. Jeg orker det bare ikke. Det er vel meningen jeg skal ha det sånn for resten av livet.

Jeg bare gråter og gråter. Måtte bare få det ut. Unnskyld for at jeg plager dere med dette, men akkurat nå gir jeg faen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Takk helsenorge.

Du har brukt mye penger på egenandeler på din vandring. Kan du bestille time på en privatklinikk og betale en større egenandel en gang istedenfor?

Jeg gikk på privasykehus,og betalte 600 kr.

[AnonymBruker]

Da må du jo bare undersøke andre steder enn i Bergen! Skjønner det er tungvint, men det er snakk om helsa di...

[AnonymBruker]

Det er en del ting jeg ikke forstår i innleggene dine. Du sier du er henvist til utredning, men man blir ikke henvist til generell utredning (i så fall forstår jeg sykehusets avslag, for det blir altfor difust). Man blir henvist til en spesialist innen en fagfelt etter at fastlegen har tatt prøver som indikerer hvor problemet kan være. Dvs at det har lite for seg å henvise uten av fastlegen har gjort alt som er mulig, og har funnet avvik, evt trenger å få gjennomført en spesiell undersøkelse som krever henvisning.

Hvis du er henvist med muskel/skjelettsmerter og trøtthet, så må jo sykehuset i gang med alle mulige tester som fastlegen egentlig skal ta. Foreslår derfor at du får fastlegen din til å gjennomføre alt han kan FØR det blir sendt henvisning til spesialist innen det aktuelle fagfeltet. Dersom han har gjort dette og fagfeltet er spesifisert, kan du velge ut fra fritt sykehusvalg hvor du vil ha utredning. Det er ventelister i Bergen, men det er fullt mulig å velge andre sykehus. Hjelp til det får du her.

Jeg har vært gjennom to runder med utredning der jeg ble sendt videre til spesialist, og det går ganske radig når alt bare er gjort på rette måten. Ventet hhv to uker og to måneder på konsultasjon. (Bor også i Bergen, så dette var på Haukeland) Men da var alt som kunne gjøres via fastlege gjort, og dermed var det enkelt og sluse meg til rett faggruppe.

Ellers støtter jeg det mange andre sier her, det hjelper ikke å sette seg ned for å bli sur og bitter, det kan endre mye å skifte kosthold, fokusere på posivite ting og trene litt hver dag. Og innimellom er det lurt å skifte fastlege hvis man ikke kommer noen vei.

[Gjest Raggy]

Det er ikke slik at en kan forvente å bli behandlet og å bli frisk. Jeg har fått noe behandling, ble bedre men er fortsarr så dårlig at jeg er arbeidsufør. På tross av det så blir jeg avvist når jeg søker om behandling. Så jeg er syk, får aap og aner ikke hva jeg skal gjøre annet enn å forsøke å ha gode dager. Å bli behandlet og å blir frisk er ikke en selvfølge!!!!!

[AnonymBruker]

å gå ut med det i media kan funke. Litt harry, men tror sånt har hjulpet mange. Og media er glad i sånne historier.