Så abort er greit, men ikke med downs?

[AnonymBruker]

Jeg leser stadig om folk som priser abort høyt opp i skyene, gjerne med begrunnelsen av at damer må bestemme over sin egen kropp. Hører stadig folk nesten oppfordrer til abort om dama er veldig ung (men fortsatt voksen). Men ser det også veldig ofte med abort på genrelt grunnlag egentlig, så lenge downs syndrom ikke blir nevnt.

Men så leser jeg også i debatter at folk ekploderer i sinne om noen tok abort om ungen hadde downs, enten om man faktisk gjorde det eller hvis noen sier man hadde gjort det om man fikk eller hadde vurdert det. Da blir man nesten sett på som ond virker det som.

Hvorfor det? Er det verre å ta abort om ungen har downs enn om ungen er frisk?

Er det bare abortmotsandere som skriker høyest i de tilfellene, mens de som er for skriker høyest de andre gangene?

For dette lurer jeg veldig på.

[altflyter]

Det er vel ikke aborten i seg selv. Dilemmaet oppstår når kvinner tar abort fordi ungen har downs syndrom, men ville beholdt den om den var frisk.

Jeg syntes det er bra man har mulighet til å velge selv. Det er ikke riktig å tvinge på noen det ansvaret som er i å oppdra et barn med downs syndrom... syntes jeg, så kan de som er uenige bare være det...

[Saleried]

Jeg synes ikke det er greit å ikke abortere fostre med Downs om man finner ut av det i tide. Det er råttent gjort mot både samfunnet og det aktuelle individet å med vilje fange noen i en kropp med en såpass alvorlig sykdom.

Når det er sagt så har jeg en ganske liberal holdning til abort generelt. Jeg tror ikke barn er gitt oss av Gud, men kjøper den naturvitenskapelige forklaringen på hvordan de blir til.

[sebastianen]

Jeg er for fri abort frem til 12. Uke og med veiledning dersom det er noe galt med fosteret etter det.

Jeg ser ikke noe forskjell på å abortere et foster med downs og et uten. Selvalgt abort er selvalgt abort.

Jeg tror det skrikes opp om dette nå etter den facebook mobbesaken om moren til et barn med downs syndrom.

Den saken har egentlig ikke noe med abort å gjøre, der er det snakk om et levende barn.

Og så skrikes det opp når politikkere får en jente med downs syndrom til å spørre andre politikkere" hvorfor skal ikke jeg få leve"

Billige poeng.

Og utnyttelse av godtroende personer.

Det det handler om er kvinnens eget valg, vil hun ha barnet eller ikke ? Er det edlere å abortere et friskt barn fordi du skal på tur til kreta enn å abortere et barn med downs fordi du har to barn fra før av som krever din oppmerksomhet ? ( bare et eksempel)

Når andre begynner å blande vikarierende motiver inn i debatten kan en bli litt matt, f.eks, "downs barn krever mye av samfunnet"

Det kan vi alle gjøre, vi har ingen garantier, det bør ikke være et argument i mors avgjørelse.

[Gjest Tirkes]

Jeg tror de som mener dette er mer i mot "designerbabyer" enn de er i mot selvbestemt abort i seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tror de som mener dette er mer i mot "designerbabyer" enn de er i mot selvbestemt abort i seg selv.

Det er et stykke fra å velge å la barnet sitt slippe å bli født med en alvorlig, sykdomsfremkallende genetisk feil til å designe seg en baby. Gapet er så milevidt at de som ser en sammenheng der må ha dypere issues..

[Gjest Tirkes]

Gåsøyne. Jeg vet det.

Jeg mente mer at folk "designer" seg friske barn. Noen synes det er moralsk forkastelig.

Sa forresten ikke ett ord om eget standpunkt.

[AnonymBruker]

Men vil noen sitt eget barn så vondt at de "produserer det" med Downs syndrom, for å opprettholde en konstruert moralsk standard?

Jeg har jobbet med utviklingshemmede barn, og folk er ganske illusjonerte hva Down syndrom angår. De er ikke gladere eller mer fornøyde med livet enn andre mennesker er. Downsunger bringer ikke foreldrene mer glede enn friske unger gjør. Om de med Downs ble fremstilt helt realistisk på tv ville folk ropt om at det er svært uetisk å henge dem ut på den måten.

[sebastianen]

Gåsøyne. Jeg vet det.

Jeg mente mer at folk "designer" seg friske barn. Noen synes det er moralsk forkastelig.

Sa forresten ikke ett ord om eget standpunkt.

Man designer seg vel ikke friske barn, det er bare mest sannsynlig at de blir friske.

Dersom man ikke ønsker et barn med kromosomfeil bør man kunne ta abort uten at noen fordømmer en for det.

I mange tilfeller tror jeg disse abortene skjules for omgivelsene fordi man frykter for reaksjoner.

Det er en ekstra bør å legge på folk som allerede har et vanskelig valg å ta .

Rettelse. Feilskriving igjen, har fått ipad , og det er smått tastatur for mine fingre .

Endret 30. november 2011 av sebastianen

[AnonymBruker]

Jeg mener, selv om det er i strid med det jeg egentlig tror på, og mamma kommer til å bli gal hvis jeg sier det til henne, men jeg hadde ikke sagt noe stygt om en person som hadde abortert et barn som ikke er fullkomment. Jeg vet hvor mye arbeid det er for en person som får et barn med et handikapp. Snakker av "egen" erfaring. Mamma har ikke et "liv" lenger. Søster er som en baby enda, ligger en klasse under alle andre som er like gamle som hun. Altså jeg er glad i min søster, men når hun ikke kjenner meg igjen lengre, ikke kan snakke eller noe, blir det litt annerledes. Jeg tror at mamma og den andre søstra mi hadde hatt det mye bedre om ikke sistemann ble født!!

Vet dette omhandler downs syndrom, men det finnes andre handikapper også.

[sebastianen]

Jeg mener, selv om det er i strid med det jeg egentlig tror på, og mamma kommer til å bli gal hvis jeg sier det til henne, men jeg hadde ikke sagt noe stygt om en person som hadde abortert et barn som ikke er fullkomment. Jeg vet hvor mye arbeid det er for en person som får et barn med et handikapp. Snakker av "egen" erfaring. Mamma har ikke et "liv" lenger. Søster er som en baby enda, ligger en klasse under alle andre som er like gamle som hun. Altså jeg er glad i min søster, men når hun ikke kjenner meg igjen lengre, ikke kan snakke eller noe, blir det litt annerledes. Jeg tror at mamma og den andre søstra mi hadde hatt det mye bedre om ikke sistemann ble født!!

Vet dette omhandler downs syndrom, men det finnes andre handikapper også.

Ja, men det er vel ikke alle som kan testes for ?

Downs syndrom er sånn sett et av de snillere handikappene.

[Eudyptula]

Jeg mener at det i prinsippet ikke er verre å abortere et foster med Downs enn et friskt foster. Jeg er for fri abort innenfor grensen på 12 uker, men saken er vel ofte at kromosomfeil ofte oppdages etter at grensen for fri abort er overskredet. Dermed blir det ofte snakk om senabort med Downs som begrunnelse, og den synes jeg straks er mer problematisk.

Det ligger kanskje også noe i at tanken på å fjerne et i utganspunktet ønsket barn er verre enn tanken på å ta abort fordi barnet av ymse årsaker er uplanlagt og uønsket.

[Gjest imli]

Det er vel ikke aborten i seg selv. Dilemmaet oppstår når kvinner tar abort fordi ungen har downs syndrom, men ville beholdt den om den var frisk.

Det er vel akkurat det.

Viss kvinna tek abort fordi ho ikkje vil ha barn, er ikkje fokuset på barnet, men på kvinnas kropp. Viss ho derimot tek abort fordi det er noko feil med fosteret, flyttas fokuset over på barnet, og det blir spørsmål om barnet er "bra nok" eller ikkje, difor er det etter mi meining meir moralsk problematisk å ta abort pga fosterskade. Eg meiner i prinsippet at alle må velgje sjølv kva dei vil gjera i ein slik situasjon, samtidig som eg er skeptisk til eit sorteringssamfunn der alle skal vera perfekte. Sjølv veit eg ikkje kva eg ville gjort, om eg var i den situasjonen.

[Gjest norah]

Det at man støtter fritt valg er ikke ensbetydende med at man synes det er uproblematisk og fritt for etiske dilemmaer.

Jeg støtter fritt valg fordi mennesker har veldig ulike forutsetninger og ressurser for å ta vare på både et frisk barn, og ikke minst barn med Downs.

[AnonymBruker]

Jeg pleier alltid å unngå abort-diskusjoner, men må bare svare på denne.

Det er tøft å få et barn som er sykt og har en handikapp. Jeg ville nok abortert om jeg visste at barnet mitt ikke var "perfekt".

Nå er det vet slik at det bare er de over 35 som får undersøkt fosteret for alle sykdommer i mors liv?

Jeg er også av den mening, uten at jeg er noe særlig religiøs, at alt vi har, kan og vet her i livet har vi fått for å bruke som vi vil.

Når vi kan ta abort, har "Gud" gitt oss lov til det. Så da gjør vi som vi selv vil. Mennesket har fått fri vilje til å gjøre som det vil, det er bare normer og regler og samvittigheten som hindrer oss.

[Tulling]

Selvbestemt er selvbestemt, uansett årsak.

[Benedicte22]

Ser ikke helt problemet. Jeg hadde tatt abort på flekken om det viste seg at ungen hadde downs.

[AnonymBruker]

Jeg synes abort er en positiv ting, så lenge det tas på alvor. Det er ikke et prevensjonsmiddel, men et slags krisemiddel eller hva man skal kalle det.

Har selv tatt abort en gang, fordi jeg ble gravid selv om jeg gikk på p-piller. Det kom helt uventet, var alt for tidlig og jeg var absolutt ikke i stand til å kunne ta vare på en unge. Kanskje mentalt, men ikke økonomisk. Verken jeg eller kjæresten min. Så det var en god løsning for oss, selv om det var en ubehagelig opplevelse. Men jeg visste at dette var det beste for alle.

Jeg synes også det er positivt at man kan velge å ta en abort dersom barnet har en/flere alvorlige "feil". Downs syndrom er faktisk alvorlig. Det er mange som tror de bare ser litt annerledes ut og er barn i hodet hele livet. Men mange med downs har blant annet medfødt hjertefeil, misdannelser i fordøyelsessystemet og andre ting som kan kreve operasjoner og komplikasjoner senere i livet.

Selv jobber jeg med funksjonshemmede barn, og synes de er helt fantastiske. Men det er en STOR byrde for foreldrene og det krever vanvittig mye av dem. Dette vet jeg, fordi jeg er tilstede og har møtt mange av dem. Barnet kan være avhengig av stell og tilsyn 24 timer i døgnet. Du som mor/far må enten være tilstede døgnet rundt for dem, eller plassere de på boliger, institusjoner etc. Og det koster penger. Helt vanvittig mye penger. Kommunen dekker mye, men overhodet ikke alt. Og det er penger, papirer og helt sinnsykt mye arbeid for å få ting til å gå rundt. Utstyr, undersøkelser, oppfølging, møter osv.

Og det er nettop min erfaring med funksjonshemmede som gjør at jeg ville tatt en abort om det ble oppdaget en feil. Det er nemlig ikke et sånt liv jeg vil et menneske skal leve. Og man må da ærlig talt tenke litt på seg selv og. Hvor mye det faktisk krever.

[Jolene]

Støtter abort og støtter abort ved funksjonshemninger en kan se på ultralyd. Jeg personlig vil ikke ha en downs-unge.

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Er det verre å ta abort om ungen har downs enn om ungen er frisk?

Er det bare abortmotsandere som skriker høyest i de tilfellene, mens de som er for skriker høyest de andre gangene?

For dette lurer jeg veldig på.

Jeg er mot abort uansett årsak, og har lurt på det samme. Det virker litt rart at enkelte som er for abort plutselig blir mot når det gjelder downs.